Allerede dagen etter EU-toppmøtet på Malta for halvannen uke siden, brakte den libyske kystvakten 430 migranter tilbake til land i Libya, ifølge Al Jazeera. De hadde satt ut på havet i små båter og oppblåsbare flåter.
Frivillige organisasjoner og FN er positive til at liv reddes. Den negative konsekvensen er at den kanskje eneste fluktruten for mange politiske forfulgte stenges.
– EU og Norge har nå bygget sin «Trump-mur» mot Afrikas flyktninger. Eritreernes rømningsvei er stengt, og de sitter nå i umenneskelige leirer. EU planlegger at Libya sender dem tilbake til Eritrea. Det er en katastrofe, sier Finn Våge, leder i Eritreakomiteen Norge.
Ruten fra Libya til Europa skal stenges
Den 3. februar ble EUs regjeringssjefer enige om å bruke 1,8 milliarder kroner for å styrke Libyas kystvakt og sette i gang tiltak på land inne i Libya. 81.000 mennesker krysset havet fra Libya til Italia i fjor. Minst 4500 druknet. Nå er målet å stenge ruten.
Dersom tiltakene virker, vil de ha en effekt på Norge på grunn av asylsamarbeidet med EU, og fordi Norge er en del av Schengen.
– Det er bra at EU og Norge fokuserer på den dødelige Middelhavsruten, men eritreerne er nå fratatt mulighet til asyl i Norge, noe Erna Solberg og regjeringen vil spare milliarder på. Resultatet kan bli at folk finner farligere veier der enda flere dør, mener Finn Våge.
Finn Våge er sterkt kritisk til at Norge stiller seg bak EUs plan for å stanse migrasjonen over Middelhavet. Her fra en demonstrasjon i Oslo.
Foto: PrivatRegjeringen avviser kritikken.
– Det viktigste for norske myndigheter er å få stoppet migranter som ikke har rett til beskyttelse i Norge. De risikerer livet på reisen over Middelhavet uten noen mulighet til å få lovlig opphold her i landet. Derfor støtter Norge arbeidet EU nå gjør for å begrense farten over Middelhavet. Det vil stoppe overfarten til Europa, og potensielt kunne redde mange liv, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).
– De svakeste flykter ikke over havet
Regjeringen mener det ikke er dem som er svakest, som flykter gjennom ørkenen og over havet. EUs plan vil frigjøre ressurser til å hjelpe dem som har mest behov for beskyttelse, hevder Listhaug.
– Det vil også gjøre europeiske land i stand til å kunne hjelpe flere mennesker på flukt fra krig og konflikt, fordi pengene strekker til å hjelpe mange flere på flukt i nærområder til krig og konflikt, enn i Europa. Til Europa kommer dem som har penger til å finansiere reisen, ofte ved hjelp av menneskesmuglere, sier Sylvi Listhaug.
Eritreere får asyl
Flere av de strandede migrantene og flyktningene som NRK traff på Malta under EU-toppmøtet, var fra Eritrea. Eritreere var i 2016 den største gruppen flyktninger som kom til Norge på egen hånd, eller gjennom en avlastningsavtale med Hellas og Italia.
UDIs tall viser at 98 prosent av eritreerne i Norge som søkte i 2016, har fått politisk asyl. I alt var det 586 personer.
Dagene er ofte lange uten noe meningsfullt å fylle tiden med. Av de 4–5000 migrantene som er strandet på Malta kommer flere fra Eritrea.
Foto: Filip Huygens / NRKLes også:
Asylmottak i Libya
Ingen i EU-systemet sier det er offisiell politikk at unionen på sikt kan sette opp asylmottak i flyktningleirer på libysk jord, men stadig flere diplomater og EU-byråkrater har overfor NRK bekreftet at det ikke lenger er tabu å tenke slike tanker.
Da vil søknader om asyl bli levert og behandlet mens søkeren venter i en leir i Libya.
– I dag vil det være å gamble med menneskers liv. Derfor har FNs høykommissær for flyktninger og IOM (Internasjonal Organisasjon for Migrasjon) advart mot denne løsningen. Norge og EUs «Trump-mur» mot flyktningene kan fort utarte til en ny katastrofe med lidelse og død, sier Finn Våge i Eritreakomiteen Norge.
En av dem som vet hvordan det er i leirer i Libya i dag, er Alsen I-Diallo. Han kom som båtmigrant fra Guinea i Vest-Afrika til Malta for kun to måneder siden.
– Først reiste vi gjennom ørkenen til Libya. I leirene Libya var forholdene dårlig. Vi ble slått, og en gang brakk vaktene armen min. Så en dag fikk jeg beskjed om at jeg kunne reise med en båt, forteller Alsen I-Diallo.
22 år gamle Alsen I-Diallo er glad for han overlevde ferden over havet. Forholdene i Libya var svært vanskelig forteller han. Nå håper han å få jobbe på Malta.
Foto: Filip Huygens / NRKDa han han ble fanget opp på havet, var han alvorlig syk. Derfor ble han tatt til nærmeste sykehus, som var på Malta. Dette skjer sjeldnere og sjeldnere. En uformell avtale mellom Italia og Malta gjør at alle båtmigranter blir sendt til mottak i Italia.
Alsen I-Diallo tror ikke EUs plan er nok til å stanse migranter fra Afrika. Ønsket om å komme seg vekk er for sterkt. Folk vil forsøke å finne andre veier, mener han.
– I Afrika er det korrupsjon. Det er kriminalitet. Det er det overalt. Noen vil dø. Andre er så heldige at de klarer å ta seg over havet til Europa, sier Alsen I-Diallo til NRK Urix.
Det er mange som har påpekt svakheter i EUs avtale med Libya. Landet har ikke hatt en effektiv regjering etter at Nato med Norge på lag, intervenerte, og diktatoren Muammar Gaddafi ble styrtet og drept i 2011.
Mange av migrantene og flyktningene tar seg i dag inn i Libya over grenser utenfor myndighetenes kontroll. Ofte legger de videre ut på havet fra deler av kysten kontrollert av andre enn regjeringen i Tripoli.
Vil kjøpe hjelp fra nomader
Maltas statsminister Joseph Muscat tror det er mulig å inngå et samarbeid og å betale nomadiske stammer sør i Libya. Ideen er at nomadene skal hindre migranter i å ta seg inn over grensen i ørkenen.
– Det er nå direkte kontakt med stammer sør i Libya, som tjener mellom 5 og 6 millioner euro i uken på å samarbeide med menneskesmuglere. Dette er positivt, men om det er nok til å stanse strømmen av mennesker, vil tiden vise, sa statsminister Joseph Muscat på tampen av EU-toppmøtet i Maltas hovedstad Valletta den 3. februar.
Maltas statsminister Joseph Muscat har forsøkt å berolige FN og flere menneskerettighetsorganisasjoner om at de kan få kontroll over migrasjonen på en human måte. Erna Solberg diskuterte migrasjon med Muscat på Malta to dager før EU-toppmøtet.
Foto: Filip Huygens / NRKMalta har formannskapet i EU dette halvåret. Å få kontroll over migrasjonen har høy prioritet for den lille øystaten i Middelhavet og for nabolandet Italia.
Menneskerettighetsorganisasjoner frykter at EU nå ikke kun gjør det mindre lukrativt for økonomiske migranter, men også vanskeligere for politiske forfulgte å komme til et sted hvor de kan få en reell behandling av en søknad om politisk asyl.
– EU og Norge må akseptere at Eritrea styres av en brutal diktator. Derfor er planen livsfarlig for eritreerne. Flyktningene må sikres FN-styrte leirer i Europa eller i Etiopia og derfra søke om asyl, sier Finn Våge.
Norge jobbet i flere år jobbet for å få plass en returavtale med Eritrea. Justisdepartementet bekrefter overfor NRK at det ikke har vært mulig å få på plass en slik avtale.
