– En misforståelse at verden blir verre

Vi er første generasjon i menneskehetens historie som kan avskaffe all ekstrem fattigdom, slår FN fast. Nå gjelder det å stå løpet ut, sier Erik Solheim i OECDs Utviklingskomité.

Erik Solheim i Haiti

Millioner av barn overlever i dag på grunn av en enorm global koordinering av bistand. Erik Solheim mener målet om å 'redde verden' er innenfor rekkevidde. Her er han på Haiti mens han var statsråd i 2011.

Foto: Utenriksdepartementet UD

Erik Solheim

MOTIVERT AV FRAMGANG:Som leder for Utviklingskomitéen (DAC) til OECD er Erik Solheim med på å gi land råd om hvordan bistandspenger bør brukes for å få best mulig effekt.

Foto: Julien Daniel / OECD

Snart er ingen ekstremt fattige, mange flere får utdanning og mange millioner flere barn har fått oppleve femårsdagen sin fordi de har fått vaksine mot vanlige sykdommer.

Motivasjonen er derfor på topp hos Erik Solheim, som er fast bestemt på at den resterende milliarden ekstremt fattige mennesker i verden også skal ha mat på bordet innen 2030.

– Det er på vei til å bli en realitet, sier han til NRK.

I sommer kom en FN-rapport som sier at mange av tusenårsmålene er nådd, og at enda flere er innen rekkevidde.

Sjefen for OECDs utviklingskomite (DAC) og bruker derfor dagene på å overtale verdens ledere til å fortsette å bruke makt og gigantiske pengesummer for å få verden på rett kjøl.

Høyere, tjukkere, smartere

– En av de rare misforståelsene som mange mennesker har er at verden går fra vondt til verre. I virkeligheten går verden i veldig raske skritt i positiv retning, påpeker Solheim.

Det er kanskje ikke så rart at det er vanskelig å tro på når man daglig ser den makabre framferden til IS i Irak, blodige barn på Gaza, ebola-utbrudd og sultkatastrofer flere steder i verden.

– Det hjelper selvfølgelig ikke en mor i den Sentralafrikanske republikk som så sine barn dø i vold i går, at Erik Solheim fra Norge forteller henne at gjennomsnittlig så blir verden veldig mye bedre.

Gjennomsnittsmennesket på jorda er mye høyere, mye tjukkere, mye bedre utdannet og har mye bedre helse enn på noe annet tidspunkt. Og over halvparten av dem som har fylt 65 år på jorda, lever nå.

Må stå løpet ut

For dem som drar gjennomsnittet ned, er dette selvsagt en mager trøst, og i fjor påpekte generalsekretæren i UNICEF Norge at – Verden går framover, men det går for sakte.

– Vi må fortsette dette løpet, og da kan vi i 2030 ha en jordklode hvor ingen lurer på hva de skal spise i morgen, sier Solheim.

OECDs utviklingskomite (DAC) fastsetter reglene for verdens bistand, og leder an i arbeidet med politikk for å avskaffe verdens fattigdom. Så siden Solheim forlot den norske regjeringen, og ble sjef for DAC for har han reist rundt og snakket med verdens sjefer.

Målet er altså å få dem til å bruke penger og politikk på tiltak som fører til mindre fattigdom, bedre helse og mer utdanning.

Underernærte barn
Foto: Kilde: UNISTATS Millennium indicators 2013 / FN-sambandet

– Gigantsummene må komme fra næringslivet

Ideelt sett skal det lønne seg for alle parter. Helst skal det også skje på en klimavennlig måte. For selv om det nylig ble klart at norsk regnskogsatsing er en suksess, er det mye å hente før man kan si at det er vesentlig fremgang i klimakampen.

I fjor ga Norge over 38 milliarder kroner i bistand til andre land, noe som tilsvarer 1,07% av vårt bruttonasjonalprodukt. OECDs oppgave er å gi Norge og andre aktører råd om hva det er lurest å bruke pengene på.

Det er mye penger, men pengene som utgjør den største forskjellen kommer i dag fra næringslivet, sier Solheim. Han bruker nå mer og mer tid på å forhandle med næringslivsledere for å få dem til å investere i ting som fremmer positiv utvikling.

– Erkjennelsen er at det er de store investeringene som skal til for å snu klimatrusselen, for å få til de gigantiske investeringene i et bedre landbruk og for å sikre bedre energiforsyning i verden. De må komme fra privat sektor.

– Derfor må vi bruke bistandsmidler til å få politikken riktig og hjelpe til med å for eksempel ta noe av risikoen som privat sektor ikke ønsker å ta.

Så kan selve utbyggingen av et vannkraftverk eller en vei skje gjennom private midler.

Utryddet polio på 20 år

Solheim har gullrekka klar, og han ramser opp stjerneeksemplene fra historiens største dytt globale dytt i riktig retning.

– Kina alene har brakt 600 millioner ut av grell ekstrem fattigdom på et par tiår.

– I Etiopia er spedbarnsdødeligheten redusert med 2/3 på 20 år. Det har reddet flere mennesker bare i Etiopia enn alle som har dødd i alle kriger på jorda de siste årene til sammen.

– Nylig ble India erklært helt poliofritt. Så sent som på 1980-tallet var det mange hundre tusen som fikk polio der hvert år.

– Vi er på vei mot en jordklode hvor folk ikke dør av sykdommer som er fullt helbredelige for noen få kroner, og hvor alle mennesker får en viss grunnleggende utdanning.

Nå gjelder å sørge for at alle får ta del i den enorme framgangen, for det er for eksempel, ifølge tall fra FN, fortsatt flere hundre tusen kvinner som dør under graviditet og fødsel hvert år fordi de ikke får tilsyn av helsepersonell.

Pakistan Polio Rising

KUNNE VÆRT REDDA: Pakistan er det eneste landet i verden hvor antall poliorammede øker. 3 år gamle Obaidullah Umarar Khan i Peshawar er en av de mange tusen rammede.

Foto: Mohammad Sajjad / Ap

Slips i lomma

Det er de store tingene han forhandler om, men det er de små tingene som kan velte et godt forhandlingsklima.

Mange husker Erik Solheim som "han med genseren" etter at han var SV-leder i Norge på 80 og 90-tallet. Fortsatt trives han mest med T-skjorte og shorts på verandaen, men nå går han sjelden uten slips.

– Det ser veldig teit ut på norske bilder om du stiller i slips når du skal besøke en afrikansk by, men det er veldig mange ledere i verden som vil oppfatte det som en skikkelig fornærmelse hvis du ikke gjør det.

Han innrømmer at han har gått på et par bommerter der, og at han nå nesten alltid går med slips i lomma for sikkerhets skyld.

Slovenia blir medlem i DAC

FLERE VIL BIDRA: Her signeres avtalen som gjør Slovenia medlem av Utviklingskomitéen, noe som betyr at de vil satse mer på utviklingspolitikk.

Foto: Herve Cortinat / OECD

Et lite gjerrig land

Er du president i USA eller Kina, kan du bare sette opp en bod i Washington eller Beijing og så kommer alle til deg. Det funker ikke for Norske statsråder, og heller ikke for toppsjefer i OECD og DAC.

Solheim ofrer derfor, til sitt eget miljøhjertes store frustrasjon, en del liter flybensin for å komme seg rundt i verden.

– Men det er ikke noe alternativ hvis du ønsker å virkelig gjøre noe for å bidra til politikk for å få mennesker ut av fattigdom, sier han.

Han møter mange ledere rundt omkring i verden som nå spør om ikke Norge bør investere litt mer av den enorme formuen fra oljefondet i framtida.

– Norge oppfattes som et land som bidrar veldig mye, men oppfattes også til tider som et litt lite og litt gjerrig land der oppe i Nord.

Oljefondet, eller Statens pensjonsfond – utland som det heter for tiden, når snart det ufattelige beløpet 1000 milliarder dollar.

– Den eneste måten vi bruker det på, er egentlig å gå fra å eie 1 % av verdens aksjer til å eie 2 % av verdens aksjer, sier Solheim.

– De spør om vi ikke burde investere noe av dette i det som virkelig er viktig for framtida til nordmenn og alle andre folkeslag, for eksempel fornybar energi.

Her kan du høre hele radiointervjuet der Erik Solheim også forteller som livet med familien, ferieminner og det uglamorøse livet som DAC-sjef.

SISTE NYTT

Siste nytt