– En farlig situasjon i Amazonas

I en fersk rapport fra miljøorganisasjonen Imazon kommer det frem at over 1.800 kvadratkilometer med regnskog i Amazonas forsvant mellom august i fjor og juni i år. Det er en økning på drøyt 100 prosent fra samme foregående periode, går det frem av rapporten. Daglig leder i Regnskogsfondet mener tallene er triste, men er ikke overrasket.

• Les: Avskogingen øker kraftig i Amazonas

– Vi har hatt 20 år der miljøvern har vært på offensiven i Brasil. Vi har fått satt av store områder til indianerterritorier og avskogingen har gått ned 80 prosent siden 2004, sier Dag Hareide.

– Men de siste par årene har det kommet en reaksjon fra de store landeierne som driver med soya og kveg, og som har mye makt i kongressen, mener han.

Ny skoglov bekymrer

Imazon påpeker selv at økningen kommer som følge av Brasils nye skoglov, som åpner for rydding av elvebredder og åssider som tidligere var vernet for hogst. Hareide mener også at loven er skyld i den negative utviklingen.

- Landeierne har fått gjennom en skoglov som er en reaksjon på fremgangen vi har hatt de siste 20 årene. Det er derfor en farlig situasjon i Amazonas nå, sier Hareide.

30 prosent av verdens gjenværende regnskog er å finne i Brasil, som også står for verdens fjerde største utslipp av CO2. Om lag tre firedeler av utslippene skyldes avskoging. Hareide håper på en politisk dreining som vil føre Brasil tilbake på skogvernsporet for fullt.

Håper på revolusjon

– Man ser store demonstrasjoner i Brasil nå og den brasiliansk politikeren og miljøvernforkjemperen Marina Silva har tjent mye på dette, sier Hareide.

Den skjeve fordelingen i landet har ført til at landet er blant dem med størst forskjell mellom fattig og rik. Hariede håper at den siste tids demonstrasjoner vil føre til en ny revolusjon for miljøvernere og urbefolkningen i landet.

– Jeg håper vi får et opprør nedenfra mot den gamle landeiereliten som vil være til fordel for indianerne og for regnskogen, sier Hareide.

3,5 milliarder til ingen nytte?

Norge har lovet å bidra med opptil 6 milliarder kroner til det såkalte Amazonas-fondet som skal bidra med penger til kampen mot avskoging. Så langt har Brasil mottatt drøye 3,5 milliarder.

Utbetalingen fra Norge forutsetter at avskogingen bremser opp, men Miljøverndepartementet er ikke bekymret over utviklingen. Årsaken er at de har liten tillit til tallene fra Imazon.

– Vi forholder oss til alle rapporter som kommer, men jeg tror det er viktig å være klar over at disse tallene er basert på lavoppløselige satelittbilder. Det kan derfor være stor usikkerhet knyttet til tallene, sier statssekretær Ketil Raknes.

– Det vi har visst siden vi begynte å støtte Brasil i 2008 er at de ligger godt an til å nå målene om en reduksjon i avskoging på 80 prosent innen 2020, sier han.

Raknes viser til at Miljøverndepartementet forholder seg til målinger gjort ved The Brazilian Space Agency (INPE) som publiseres i månedsskiftet november-desember hvert år.

– Disse er adskillig mer presise, men dersom også tallene deres viser at avskogingen har økt er det klart at det vil få følger for den norske utbetalingen i desember, påpeker Raknes.

1,9 milliarder på konto

Debatten om hvorvidt Brasil har maktet å bruke de norske regnskogmilliardene på en hensiktsmessig måte blusset opp da det ble kjent at 1.9 milliarder fortsatt sto ubrukt på konto. Miljøverndepartementet er derimot ikke i tvil om at prosjektet så langt er en suksess innen internasjonal klimapolitikk.

– Vi har hatt en fantastisk utvikling i Brasil siden 2008. Man skal ikke glemme at en femtedel av verdens klimautslipp skyldes nettopp avskoging, så det å bekjempe dette er noe av det viktigste vi gjør, sier Raknes.

Må bekjempe korrupsjon

Miljøverndepartementet vil avvente de offisielle tallene før de tar stilling til om noe må endres i samarbeidet med Amazonasfondet. Regnskogsfondet håper på sin side at treghet med utbetalingenenå kan virke i deres favør ved at milliardene kan brukes på en desto mer effektiv måte.

– Utbetalingene skal bidra til å verne skogen, til å verne om urbefolkningens territorier. At det har gått tregt kan nå være en fordel, for nå har de store summer de kan bruke til nettopp dette i møte med sterke landeiere. Slik sett er disse milliardene viktigere enn noensinne, sier Hareide.

Han påpeker samtidig at kampen mot korrupsjon er avgjørende for å bekjempe avskoging. Så lenge landeiere med økonomisk makt kan kjøpe seg politisk innflytelse er det vanskelig å verne om skogen.

– Mye av det vi ser er et produkt av korrupsjon, av rike landeiere som vil dyrke soya og drive kveg. Skal man stanse denne utviklingen må man få bukt med korrupsjonen, avslutter Hareide.