– Ekstasen fra valget har sluknet

President Barack Obama ble innsatt i Det hvite hus for nøyaktig ett år siden. I løpet av den tiden har han står overfor store utfordringer, som han til dels har arvet, men som det likevel var forventet at han ville sette preg på og forbedre.

Dette har dominert Obamas første år som president:

• Utenrikspolitikk - USA er involvert i flere kriger, og fikk i tiden før president Obama ble valgt et dårligere og dårligere omdømme internasjonalt.
• Krig mot terror/Guantanamo - USA ble angrepet av terrorister den 11. september 2001. Etterpå er nasjonal sikkerhet blitt et av de viktigste temaene i amerikansk politikk, og USAs tilnærming til dette temaet påvirker resten av verdens holdninger til landet.
• Finanskrisen - Vanlige amerikanere ble hardt rammet av den økonomiske krisen. Arbeidsløsheten økte kraftig, hjem ble tvangssolgt, bankene ble holdt i live av skattebetalernes penger.
• Helsereform - For å sikre billigere helsetjenester for millioner av amerikanere har president Obama forsøkt å få til en fornying av det amerikanske helsevesenet.

Og ikke minst på det personlige plan:

• Popularitet - Obama ble mottatt som en rockestjerne overalt der han kom med lovnader om forandring foran valget i november 2008.

– Populariteten er dalende, ekstasen fra valget har sluknet, slår tidligere USA-korrespondent for NRK Gunnar Myklebust fast. Men det var heller ikke uventet, mener han:

– Alle edru mennesker skjønte at euforien som gjorde seg gjeldende da president Barack Obama ble valgt, måtte ta slutt.

Takkes med samme grådighet som tidligere

Den dalende populariteten går ikke på president Obama som person - det er en konsekvens av at den gjengse amerikaner ikke opplever at landet har blitt bedre i løpet av tiden som er gått siden den nye lederen inntok Det hvite hus.

Og det som påvirker amerikanere flest, er økonomien.

– Stjernen har først og fremst falmet fordi president Obama ikke har de resultatene som var ventet i økonomien. Han har brukt enorme mengder dollar og økt budsjettunderskuddet kraftig for å takle den finansielle krisen, uten at det har gitt den veksten i sysselsettingen som folk ventet seg, sier Myklebust.

Da blir ikke situasjonen bedre av at de mange skattebetalerdollarene som er pumpet inn i finanssektoren for å holde store banker i live, blir takket med like stor grådighet av banksjefene - samtidig som at arbeidsledigheten er like stor.

– I tillegg, paradoksalt nok, angripes president Obama nå fra høyresiden for å ha brukt for mye penger uten at noe skjer, og fra venstresiden for ikke å ha brukt nok penger til å redde situasjonen, sier Myklebust.

• Les også: Obama signerte redningspakken

Forsøker å gi terror dens riktige plass

Etter terrorangrepene mot USA den 11. september 2001 har mye av den amerikanske utenrikspolitikken dreid seg om sikkerhet. Ifølge leder Svein Melby for Senter for transatlantiske studier ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) har president Obama bevisst brukt dette til å snu USAs image.

Han peker til president Obamas takketale under tildelingen av Nobels fredspris i Oslo, der han uttalte at USA må leve etter samme normer som landet venter av andre.

– Men president Obama har fått problemer i det praktiske arbeidet med å for eksempel stenge Guantanamo-leiren på Cuba. Han har sagt de riktige tingene, men har gått litt for fort frem, sier Melby.

– President Obama har nok forsøkt å justere ned terrorens plass i sikkerhetspolitikken, som ble hauset opp under president Bush, sier Melby.

– President Bush sammenlignet Al Qaida, organisasjonen som sto bak terrorangrepene i 2001, med trusselen fra Sovjet da det var to stormakter i verden. Slik gjorde president Bush krigen mot terror til mer enn det var, sier Melby.

Samtidig er nasjonal sikkerhet noe som opptar amerikanere, og mange opplever frykten som reell. Sikkerhetstiltakene er også noe som folk opplever på kroppen, for eksempel når de er ute og reiser.

Da et fly på vei fra Europa til USA ble forsøkt kapret i romjulen, snakket også president Obama for første gang om en «krig» mot Al Qaida.

– Temaet nasjonal sikkerhet er viktig i USA, fastslår Melby.

• Les også: Obama varsler nye terrortiltak

Bruker seg selv som Det nye USA

President Obama har hatt udiskutabel lykke med å gjøre USAs utenrikspolitikk spiselig for resten av Vesten. Her vil Melby gi president Obama gode karakterer.

– Han har ikke fått til de store resultatene ennå, men har på ett år snudd verdens oppfatning av USA. Han har fått verden i tale igjen, sier Melby.

Han mener en del av suksessoppskriften til presidenten er at han har introdusert USA på nytt, delvis ved å bruke seg selv.

– Han har dessuten fornuftige oppfatninger av hva USA kan løse selv, og hva landet ikke kan gjøre alene, som for eksempel miljøsaken, sier Melby, som mener han ser konturene av en riktig tilpasset amerikansk utenrikspolitikk.

I tillegg til de militære operasjonene i Irak og Afghanistan, står president Obama overfor utfordringer i USAs forhold til Iran, Russland, Kina og Midtøsten. Det første året har presidenten brukt til å presentere Det nye USA; følt seg frem på enkelte områder; og er tilbake i tenkeboksen etter et litt mislykket forsøk på å tilnærme seg Midtøsten.

Melby mener de kommende årende blir avgjørende for president Obama, og at han må begynne å høste resultater og få gjennomslag i løpet av 2010 og 2011.

• Les også: Obama møtt med applaus i Kairo

Mindre lojale Demokrater i Kongressen

På den innenrikspolitiske arenaen har den største saken i president Obamas første år vært den store reformen i helsevesenet.

Kampen har vart lenge, før til slutt begge kamrene i den amerikanske Kongressen har vedtatt forslaget som vil gi millioner av amerikanere billigere helsetjenester.

Dette forslaget er vedtatt i Senatet og det er vedtatt i Representantenes hus, og det som gjenstår er at de to forslagene skal sys sammen til ett lovforslag som Kongressen så vedtar og sender til presidenten. Heri ligger også problemet som nå ligger i startgropen - begge kamrene har flikket på forslaget.

Frem til nå har president Obamas parti, Demokratene, hatt et 60-40-flertall i Senatet, og har dermed stått i en posisjon der mindretallet av Republikanere ikke har kunnet uthale lovforslagene som er oppe til behandling.

Natten før ettårsdagen for Obamas presidentperiode mistet Demokratene dette flertallet, da delstaten Massachusetts valgte en republikaner til å overta senatssetet som Ted Kennedy hadde i en årrekke.

– Valget i går ødelegger for prosessen med helsereformen, tror Myklebust.

– Det er en symbolverdi i dette valget. Nå vil også Demokratene i begge kamrene i Kongressen være litt mindre lojale til partiet, for nå må mange av dem tenke på gjenvalget til høsten. Og de ser jo at Republikanerne har fått vind i seilene, sier Myklebust.

• Les også Wenche Eriksens kommentar: Change - med motsatt fortegn