Etter at den forhatte muren ble revet i 1989, falt de kommunistiske regimene i Øst-Europa som dominobrikker.
Flere eksperter på Midtøstens historie tror det er mulig at vi vil få se noe lignende i arabiske land nå.
– Dette er den arabiske verdens Berlin-øyeblikk. Den autoritære muren har falt, uavhengig av om den egyptiske presidenten Hosni Mubarak overlever eller ikke. Dette dreier seg om mer enn Mubarak, sier professor Fawaz Gerges ved London School of Economics.
- Les også:
- Les også:
Soldatenes valg
Demonstrasjonene som nå preger både Egypt og andre arabiske land, begynte i Tunisia, hvor president Zine al-Abidine Ben Ali ble nødt til å rømme landet da han ikke lenger hadde støtte i hæren.
Også i Egypt kan de militære få en avgjørende rolle. President Mubarak har bedt hæren om å gjenopprette ro og orden, men soldatene har i flere tilfeller vist tegn til å støtte demonstrantene.
– Hæren må velge om den er på Mubaraks side eller folkets. På samme måte som da kommunismen falt i Øst-Europa, kan det nå bli opp til den enkelte løytnant eller soldat å avgjøre om han vil skyte mot menneskemengden eller ikke, sier professor Rosemary Hollis ved City University i London.
Hun mener det er fullt mulig at forskjellige grupper av soldater vil ta ulike valg når de havner i denne typen situasjoner.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
– At de tør!
Over 100 mennesker er drept i uroen i Egypt, men de militære har slett ikke slått til mot demonstrantene med full styrke. Hæren har tradisjonelt hatt stor tillit i befolkningen, og de siste dagene er det kommet meldinger om soldater som viser V-tegnet og omfavner demonstranter.
Likevel er førsteamanuensis Berit Thorbjørnsrud ved Universitetet i Oslo overrasket over egyptere som tør stå fram med navn på TV mens de roper «Ned med Mubarak!»
– At de tør dette i et land hvor folk blir hentet om natten for langt mindre ting? Jeg kunne ikke tro mine egne øyne. Sikkerhetspolitiet er så voldelig, folk er blitt torturert, arrestert og banket opp i leire i ørkenen, sier hun til NTB.
Også Thorbjørnsrud tror opptøyene kan spre seg til andre land og sier «alle» nå har øynene rettet mot Egypt.
Politisk linedans
Vestlige land og spesielt USA har forsøkt seg på en vanskelig politisk balansegang etter at demonstrasjonene begynte i Egypt.
Den amerikanske presidenten Barack Obama har understreket at det egyptiske folkets rettigheter må ivaretas, men han har samtidig vært nøye med ikke å vende ryggen fullstendig til 82 år gamle Mubarak.
Han har i alle år vært en trofast alliert av USA, deltatt i kampen mot terrorisme og hjulpet amerikanske militære med å flytte soldater og utstyr rundt i Midtøsten. Og ikke minst har han overholdt Egypts fredsavtale med Israel.
Milliarder i støtte
I løpet av de siste 30 årene er det bare Israel som har fått mer økonomisk støtte enn Egypt fra amerikanerne. I gjennomsnitt har Egypt fått over elleve milliarder kroner fra USA hvert eneste år.
Men nå kan det være slutt på tiden da Mubarak uten videre fikk stilltiende støtte fra Vesten som takk for sin lojalitet. Også av den grunn følger de andre arabiske landene spent med på hva som skjer i Egypt.
Slik beskriver nyhetsbyrået Reuters de siste dagenes begivenheter:
«Andre autoritære ledere i regionen har kikket nervøst i sine bøker om Øst-Europas historie. De lurer på om fallet til Tunisias sterke mann for to uker siden har satt i gang en dominoeffekt, på samme måte som Berlinmurens fall i 1989.