– Drapstruslene gjør meg sint

Den danske karikaturtegneren Kurt Westergaard har måttet leve med stadige drapstrusler etter at han tegnet profeten Muhammed.

Kurt Westergaard
Foto: Preben Hupfeld / SCANPIX

De to terrormistenkte mennene som i dag ble arrestert i Chicago, skal ha planlagt å gå til aksjon mot den danske avisen Jyllands-posten.

Avisen skapte furore da de i september 2005 trykket tolv karikaturtegninger av profeten Muhammed.

Den ene av de to har vært på to rekognoseringsturer i Danmark, i januar og juni i år, og rapporterte til kontakter i Pakistan.

Han skal ha besøkt Jyllands-Postens lokaler i Århus og i København under falsk navn.

Den danske etterretningstjenesten PET tror også at de to hadde planer om å angripe tegneren Kurt Westergaard, som stod bak den kontroversielle karikaturen av Muhammed med en bombe i turbanen.

– Hjelper å være gammel

I februar i fjor pågrep dansk politi flere personer som var mistenkt for å ha planlagt å drepe Westergaard.

Til den danske avisen Ekstra Bladet sier Westergaard at han til tross for konstante drapstrusler ikke frykter for sitt eget liv:

– Jeg blir sint av å være truet på livet. På den måten føler jeg at jeg slår tilbake mot angriperne, istedet for å bli redd og ønske å flykte, sier Westergaard til avisen.

– Det hjelper også at jeg er en gammel mann. Da blir man ikke like lett redd for slike ting.

Holder lav profil

Selv om Westergaard er lei og sint, har han aldri angret på at han tegnet karikaturen som skapte storm blant muslimer verden over:

– Jeg gjorde bare jobben min da jeg tegnet dem, sier Westergaard.

Westergaard har hele tiden nektet å beklage at han tegnet karikaturen , men sier derimot at han var skamfull over at mange muslimer så på tegningene som et dansk forsøk på å fornærme islam og profeten.

Tegneren, som tidligere har måttet bo på hemmelig adresse, fikk tidligere i år lov av det danske politiets eterretningstjenste (PET) å flytte hjem igjen sammen med kona til huset sitt i Århus.

Han har nå i samråd med sin livvakt bestemt seg for å holde lav profil i tiden framover.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt