– Drapsroboter er bare ti til tjue år unna

Han får støtte av Alexander Harang i Kampanjen for å stoppe drapsroboter (Campaign to Stop Killer Robots) CSKR.

– Vi er ti til tjue år fra å se at drapsrobotene blir tatt i bruk på slagmarken, sier Harang.

Både Mahler og Harang deltok denne uken på et seminar om drapsroboter på Fredsforskningsinstituttet (PRIO) i Oslo.

Krigsrobotene er fellesnavnet på våpen som ikke bare kan fjernstyres som dagens droner, men også fatte beslutninger om å drepe på egen hånd og deretter utføre drapet.

Se faktaboks til høyre

Et mulig bilde fra fremtiden

En drone sirkler over et tilsynelatende øde fjellområde. Kameraene om bord sveiper over bakken og sender bildene tilbake til en operatør et sted i USA.

Operatøren ser fire menn med skjegg og geværer over skulderen. Han sender av gårde en kommando, ett sekund senere skytes en rakett ut fra dronen og tre sekunder senere er de fire skjeggede mennene døde.

Slik er hverdagen i dag i Pakistan, Afghanistian, Jemen, Somalia og kanskje det nordlige Niger. Bare i de pakistanske stammeområdene på grensen til Afghanistan er over 3500 mennesker drept i droneangrep det siste tiåret.

De fleste av dem var militante muslimer, noen få titalls var på CIAs liste over terrorister, mange hundre var uskyldige sivile som var på feil sted til feil tid.

Om få år kan operatøren et sted i USA være gått ut på dato. Bildet av de fire bevæpnede mennene vil bli sendt opp til dronen. En datamaskin om bord vil analysere situasjonen ut fra et sett parametere, og deretter selv ta beslutningen om å la leve eller død.

Kommer datamaskinen til at situasjonen svarer til programmeringen for "tommelen ned", vil de fire skjeggede mennene på bakken være døde uten at noe menneske har fattet en beslutning om å drepe dem.

• Les også: Ytring: Fra ubemannede fly til drapsroboter

Artikkelen fortsetter under bildet.

Software kan være viktigst

Så langt er det mer avanserte varianter av dagens bevæpnede droner som er mest omtalt av drapsrobotene.

Tobias Mahler peker på at det ikke nødvendigvis er våpen i tradisjonell forstand som er drapsvåpen.

For å illustrere, tegner han et bilde av en automatisk dør som er programmert av amerikanske National Security Agency (NSA) til å identifisere folk ut fra øynenes iris.

Deretter kan døren være programmert til å smelle hardt i ansiktet og dermed drepe den identifiserte.

– Det vil ofte være programmeringen som avgjør hvordan noe skal identifiseres, om det skal kalles drapsrobot eller ikke, sier Tobias Mahler.

– Vet ikke hvor langt utviklingen er kommet

USA og Israel er ledende innen utviklingen av drapsroboter, mens Russland og Kina trolig også har avanserte programmer.

Hvor langt utviklingen av våpnene er kommet vet man lite om, ettersom militæret i de forskjellige landene holder kortene tett til brystet.

Det er likevel grunn til å tro at drapsrobotene er langt nærmere å bli tatt i bruk enn det man har sett.

– Vi vet ikke hvor langt den militære teknologien er kommet, men når vi ser hva som blir tatt i bruk sivilt, så kan vi regne med at den militære teknologien er kommet et skritt videre, sier Tobias Mahler ved Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo.

• Les også: Krever at verden tar pause i utviklingen av drapsroboter

Beskytter egne soldater

– For politikere er incentivet for å utvikle krigsroboter sterkt – de beskytter egne soldater, sier Tobias Mahler.

Han peker på at folks holdning til drapsrobotene ofte er avhengig av hvordan spørsmål om dem blir formulert og skisserer opp to alternative spørsmål:

• Vil du at forsvaret satser på å utvikle autonome våpen slik at vi slipper å sende våre egne soldater ut i livsfare?
• Mener du det er riktig å utvikle drapsroboter som på egen hånd bestemmer som de skal skyte eller ikke?

Artikkelen fortsetter under bildet.

Savner diskusjon i valgkampen

Alexander Harang fra Kampanjen for å stoppe drapsroboter savner en diskusjon om temaet i valgkampen.

– I Norge har drapsroboter ikke vært en sak i valgkampen eller vært tema for en stortingsdiskusjon. Det ser ut som om politikerne er fraværende, sier Harang til NRK.no

Han peker på at drapsrobotene har vært sentrale politiske temaer i flere andre europeiske land.

Organisasjonen Campaign to Stop Killer Robots (CSKR) er da også en internasjonal organisasjon bestående av 45 NGO-er i 20 land.

• Les også: Aktivister vil forby «drapsroboter»

I Tyskland, der det skal holdes valg om to og halv uke, har SVs søsterparti, Die Linke, har gjort kampen mot drapsroboter til en av sine hovedsaker i valgkampen.

– I Storbritannia vedtok Labour i juni å gå inn for et forbud mot drapsroboter, sier Harang.

Han håper at et Arbeiderparti i opposisjon etter valget vil gjøre noe lignende.

– Jeg tror et Ap i opposisjon kan gjøre det samme. Vi skal jo være en humanitær fredsnasjon, sier Alexander Harang til NRK.no