Hopp til innhold

– Det vil bli et oppgjør med Kina

Etter at pandemien er over, kommer et oppgjør med Kina. Det er nå sagt i klartekst fra mange hold i Vesten, sier professor Stein Ringen. Han er blant verdens fremste kjennere av Kinas styresett.

2FmDOzbKLcc

Kinesisk kvinne med maske foran en propaganda-plakat av Kinas president og diktator Xi Jinping

Foto: ALY SONG

– Det vil bli et oppgjør med Kina. Om at denne sykdommen ble sluppet løs fra Kina. De skulle ha reagert hurtigere. De skulle ha informert omverdenen hurtigere. Spredningen kunne vært annerledes om de hadde gjort det.

cPVzyJSmJ_s

Minneplakater for dr Li Wenliang. Den kinesiske legen var en av de første til å advare om det nye korona-viruset. Men han og andre leger ble straffet av politiet fordi de fortalte offentligheten om dette. Seinere døde han selv av sykdommen, etter å ha blitt smittet av en pasient.

Foto: MARK RALSTON

Professor Ringen holder til ved universitetet i Oxford i Storbritannia. For noen år siden ga han ut boka The Perfect Dictatorship om Kina i det 21. århundre.

Hard tale fra Vesten

Han tror at etter pandemien vil det bli en annen tale fra Vestens side.

– Når støvet legger seg vil det bli en ganske hard tale fra Vestens side. Hittil har det vært vanskelig for vestlige land å snakke i klartekst til Kina om diktaturet og om deres internasjonale aggresjon – på grunn av kinesernes økonomiske styrke.

Nå er den maktbalansen noe annerledes. Da kan det være lettere for omverdenen å snakke direkte og klart til de kinesiske lederne, sier Ringen.

Professor Stein Ringen

Professor Stein Ringen er en av verdens fremste kjennere av Kinas styresett. Her ved University of Southern California.

Foto: USC

Boikott og menneskerettigheter

På 1980-tallet innførte Norge og mange andre land økonomisk, kulturell og sportslig boikott av Sør-Afrika. Fordi apartheidstyret undertrykte det svarte flertallet i befolkningen og nektet dem å delta i frie valg.

Nå ønsker mange i Norge å boikotte varer fra Israel, på grunn av landets behandling av palestinerne.

bXExLe_jHNM

En av fengslene i Xinjiang autonome region i det vestlige Kina. Her holdes rundt én million mennesker fra det muslimske uighur-folket fanget i såkalte "omskolerings-leire".

Foto: Ng Han Guan / AP

Men få har tatt til orde for å boikotte Kina. Selv om den kommunistiske ettpartistaten holder rundt én million muslimske uigurer i fangeleirer, står for omfattende menneskerettighetsbrudd og nekter hele befolkningen å delta i frie valg.

– Norge på knærne overfor Kina

– Det har jo lenge vært pinlig å se hvordan Norge har gått på knærne overfor kinesiske myndigheter. Vi skulle stått oppreist for lenge siden. Kanskje kan det bli en forandring på dette nå – dersom Vesten klarer å snakke med én stemme overfor Kina. Da vil situasjonen for Norge forandre seg, sier Stein Ringen.

W_YdJRTlkuE

Statsminister Erna Solber blir mottatt av æresvakt da hun kom på besøk til Beijing i april 2017.

Foto: Heiko Junge

Han tror ikke Kina klarer å snu stemningen i Europa til fordel for seg selv. Europeerne og EU har lenge ventet på en situasjon hvor Kina er på defensiven, sier han.

Diplomatiske fornærmelser fra Kina

Seniorforsker Hans Jørgen Gåsemyr jobber både på Norsk utenrikspolitisk institutt og på Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Han synes heller ikke at Kina har klart seg særlig bra overfor Europa etter korona-krisen:

Hans Jørgen Gåsemyr er forsker ved NUPI og Universitetet i Bergen.

Hans Jørgen Gåsemyr er forsker ved NUPI og Universitetet i Bergen.

Foto: NUPI

– De er ofte ganske elendige på internasjonal PR. Korona-krisen viser at en del av det de prøver på smeller tilbake. De får ikke gode resultater.

Gåsemyr viser særlig til kontroversielle uttalelser og framstøt fra kinesiske diplomater i Frankrike, Sverige og Tyskland.

– De har skapt store konflikter som har slått ut i sterke reaksjoner i disse landene.

«En tyggegummi under Kinas skosåle»

Også Australia har reagert sterkt på nedverdigende omtale i kinesiske medier etter at australierne tok til orde for en uavhengig gransking av korona-utbruddet i Wuhan. Her ble Australia omtalt som «en tyggegummi under Kinas skosåle».

Stein Tønnesson

Forsker og Asia-kjenner Stein Tønnesson jobber ved ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

Foto: PRIO

Forsker og Asia-kjenner Stein Tønnesson ved Institutt for fredsforskning håper på et internt oppgjør i Kina etter pandemien. Han frykter at et stormaktsoppgjør kan virke helt ødeleggende både for verdensfreden og verdensøkonomien:

– Det vil ikke være sunt med et ideologisk oppgjør om pandemien mellom stormaktene. Men derimot veldig sunt hvis man får et internt oppgjør i Kina.

Frykter eksport av kinesisk overvåkning

Kinas myndigheter har lenge jobbet med å utvikle et system for overvåkning av hele befolkningen. Både hvor de er, og hva de gjør. Folk som bryter trafikkregler eller kritiserer kommunistpartiet får minuspoeng og kan for eksempel nektes å reise med fly og tog.

PamFjz6iNr4

Overvåkningskameraer i Shanghai, Kina. Ettpartistaten er i ferd med å lage verdens mest avanserte system for totalovervåkning av alle innbyggerne.

Foto: ALY SONG

Tønnesson frykter at slike overvåkningssystemer nå kan bli en kinesisk eksportvare:

– Kina lager systemer for statlig kontroll som blir attraktive produkter for andre stater som også ønsker autoritær kontroll. Slike teknologiske løsninger har alt blitt solgt til Russland – og trolig også til flere andre land.

– Jeg frykter at denne pandemien vil styrke behovet for denne typen autoritære kontrollmidler. Og at motstanden mot å ta dem i bruk vil være redusert i en lang rekke land, sier Tønnesson.

En nylig undersøkelse viser at det nå for første gang på tjue år er flere udemokratiske enn demokratiske land i verden. Tønnesson frykter Kina vil bidra til denne utviklingen:

– Vi kan få se en forsterket autoritær tendens i verden ved hjelp av statlig import av kinesiske kontrollsystemer, sier han.

Kina kan overta lederrolle fra USA

Bedre blir det ikke av at USA synes å ha abdisert fra rollen som leder av den frie verden:

– Den type president USA har fått, og den sterke polariseringen i amerikansk politikk, har undergravet tilliten til demokratiet i en lang rekke land i verden. Og gjort det mye lettere for autoritære ledere å drive sine stater i autoritær retning. Mange ser nå til Kina som en ny verdensleder, sier Tønnesson.

Pappfigurer av Donald Trump og Xi Jinping med ansiktsmasker

Vil Kina overta USAs tradisjonelle leder-rolle i verden? Her er de to presidentene som pappfigurer med ansiktsmasker.

Foto: EVGENIA NOVOZHENINA / Reuters / NTB Scanpix

Hans Jørgen Gåsemyr ser også denne tendensen, men mener dette ikke er en utvikling Kina nødvendigvis ønsker:

– Kina har verken kapasitet eller vilje til å overta den lederrollen i verden som USA tradisjonelt har hatt. Så dersom vi ser et Kina som nå bykser fram på områder der de ikke har vært særlig til stede før, så er det heller et resultat av at USA trekker seg tilbake. Kina ønsker ikke å lede verden. Men de vil gjerne fremme sine egne interesser, sier Gåsemyr.

SISTE NYTT

Siste nytt