– Det har bare gått nedover i Tyskland

Byen i det østlige Tyskland, som under den østtyske kommunisttiden het Karl-Marx-Stadt, har kommet i nasjonens og verdens søkelys etter at en 35 år gammel tysk snekker døde etter et knivslagsmål.

To unge menn fra Irak og Syria er arrestert, mistenkt for å påført tyskeren de dødelige stikkene. Irakeren i 20-årene skal ifølge den tyske avisen Bild ha begått flere forbrytelser som han er dømt for siden han kom til Tyskland i 2015, men har også klart å unngå å bli utsendt.

• Les: Politimenn lekket etterlysningen av asylsøkere

Dødsfallet og nasjonaliteten til gjerningsmennene har utløst et voldsomt sinne, som har kommet til uttrykk i demonstrasjoner som har endt i vold og kaos.

I kveld var det tillyst nok en demonstrasjon og et stort folkemøte, hvor delstatsministeren skulle møte folket.

Migrantene har en annen rettsforståelse

– Jeg sto på barrikadene allerede på slutten av 1980-tallet og trodde det skulle gå bra i landet, men det har bare gått nedover. Både sosialt og i arbeidslivet, sier Frank Neufert fra Chemnitz til NRK.

– Nå har migrantproblemet kommet i tillegg. Jeg har to barn i skolealder, og jeg tør ikke at de tar kollektivtransport. Datteren min kan ikke gå i shorts uten å bli antastet. Jeg kjører dem derfor rundt istedenfor, forteller han.

– Hvorfor?

– Fordi det kan skje overgrep.

– Skjer det ofte?

– Jeg som far er i hvert fall redd for det. Og det er altfor høy kriminalitet. Migrantene har en annen rettsforståelse. De skjønner ikke at de ikke skal antaste kvinner. Hvis justisen hadde fungert, hadde myndighetene gjort noe med det, men de har ikke kontroll, mener Neufert.

Vil ikke at bråk ødelegger for budskapet

Under mandagens demonstrasjon var flere tusen ute i gatene. Da endte det med voldsomme konfrontasjoner.

Brannbombene og gjenstander haglet mens nynazister provoserte med nazihilsener foran et maktesløst politi. I underkant av 600 polititjenestemenn skulle holde orden på over 7000 demonstranter.

• Les: Tysk avis sammenligner bråk i Chemnitz med mellomkrigstiden

Stemningen i kveld var langt roligere. Politiet i Chemnitz og Sachsen hadde fått forsterkninger fra fem andre delstater og stilte med 1200 mann ute i gatene.

Dessuten hadde borgerverngruppen Pro-Chemnitz oppfordret sine vel 900 demonstrerende om å forholde seg rolig, fordi gruppen mener bråket ødelegger for budskapet.

– Farlig å bevege seg i Frankfurt

– Jeg vil ikke vise ansikt for da kan jeg miste jobben. Men jeg har reist hit fra Frankfurt for å demonstrere for å hindre at det blir like ille her som i Frankfurt.

– Der er det farlig å bevege seg på grunn av araberklanene. Og det har blitt verre etter 2015, mener 35 år gamle Timo som vi treffer i folkehavet.

2015 var året da forbundskansler Angela Merkel erklærte at Tysklands grenser var åpne for dem som flyktet fra krigen i Syria. Bakteppet var de stengte grensene og den harde retorikken i mange andre europeiske land.

Merkels avgjørelse har siden skapt splid, både innad i den tyske regjeringen og blant folket, ikke minst hos Merkels tidligere medborgere i det gamle Øst-Tyskland.

• Les: Innenriksministeren avgjør om han trekker seg

– Mine foreldre bygget landet

Wolfgang Zirotzki er pensjonist og bor i byen. Han er motstander av politikken som føres, selv om den har blitt strengere.

– Jeg har kommet for å demonstrere mot drapet som skjedde midt i sentrum, mot asylmobben og mot urettferdigheten at utlendingene får mer penger enn oss tyske borgere.

– Mine foreldre har bygd landet. Jeg har bygd dette landet. Men de får både penger og beskyttelse. Og de kan komme hit for å drepe oss, sier Zirotzki til NRK.

Forstår ikke frykten

Katharina Maigatter er 25 år og har studert ved universitetet i Chemnitz i seks år. Selv kommer hun fra Berlin og forstår ikke frykten som hersker i delstaten i øst.

Sachsen er opphavsstedet og kjerneområdet til flere kjente innvandrerfiendtlige grupper på den politiske ytrehøyrefløyen. Det innvandringskritiske Alternativ til Tyskland (AfD) er nå største parti i delstaten.

– Jeg forstår ikke hvorfor så mange i Sachsen er redd for fremmede fra andre land. Det er jo nesten ingen her.

Jeg kommer fra Berlin, en multikulturell by. Her er det nesten ingen utlendinger. Så jeg kan overhodet ikke forstå hvorfor folk er redde, sier Katharina Maigatter.

– Når man spør hvorfor folk er imot utlendinger, kommer de med generelle klisjeer om at de voldtar damene våre, at de tar jobbene våre. Men ingen kan si at det har skjedd dem personlig. De kommer med klisjeer som ikke stemmer. Men når jeg motsier dem, får jeg tilbake at vi er unge og ikke forstår dette. Så det går ikke an å argumentere med eller mot dem.

Hun er likevel overrasket over det sterke hatet som har vist seg i byen de siste dagene.

– Demonstrasjonene stemmer ikke med det Chemnitz som jeg kjenner fra de siste seks årene på universitetet her. Jeg har opplevd byen som fargerik og åpen mot verden.

– Derfor var det bra at mange tar til motmæle og sier at dette er ikke deres Chemnitz. Nå er det et bilde av at det bare er nynazister i Chemnitz, men slik er det ikke. Det er viktig at det også vises, sier studenten.

Vil kopiere den norske politikken

Delstatsminister Michael Kretschmer tar avstand fra det som har utspilt seg i delstatens tredje største by de siste dagene.

– Jeg bad en gang ordføreren i Oslo om å forklare hvordan asylpolitikken i Norge og Oslo fungerer. Mange av ideene har vi forsøkt å få til her i Sachsen, men det har tatt for lang tid, erkjenner Kretschmer overfor NRK.

Han mener EU har tatt mange og viktige avgjørelser etter at flyktningsituasjonen toppet seg i etterkant av 2015.

– Beskyttelse av indre grenser er blant annet viktig, sier delstatsministeren.

– Hva syns du om situasjonen i Sachsen?

– Bildene er ikke positive for øyeblikket, men realiteten er ikke helt slik. Vi er egentlig en vennlig delstat, åpen for verden. Men, vi har hatt et drap her og det er viktig at man finner ut av omstendighetene, sier Kretschmer.

– Myndighetene i delstaten har fått kritikk for at man ikke har tatt høyreekstremismen på alvor. Stemmer dette?

– Det er et viktig spørsmål, og en viktig kamp. Vi i Tyskland har opplevd så mye fryktelig på grunn av høyreekstremisme, så det er en viktig oppgave for oss å forhindre at det vokser frem igjen, mener Kretschmer.