Hopp til innhold

– Det er nye fjes i gatene

I Iran møter demonstrantene ny motstand. 23 år gamle Avin sier til NRK at de nå blir skutt på av folk som er hentet fra fengsler og soldater fra naboland.

Demonstrasjoner i Tehran like etter Mahsa Aminis død. Protestene startet i de kurdiske områdene, men spredte seg raskt til hele landet.

Demonstrasjoner i Tehran like etter Mahsa Aminis død. Protestene startet i de kurdiske områdene, men spredte seg raskt til hele Iran.

Foto: - / AFP

– Vi kommer ikke til å gi oss, sier 23 år gamle «Avin» til NRK.

Hun har blitt fengslet, truet og banket opp. Men hun er tilbake i gatene i Iran, og har ikke tenkt til å slutte.

Nå frykter hun enda hardere skyts fra det iranske regimet.

For bak sikkerhetsstyrkenes tunge uniformer og skarpe våpen, ser hun en ny type menn hun ikke har sett før.

Avin uten hijab

Avin og en venninne protesterer mot hijab-påbudet i Iran. Det kan være livsfarlig.

Foto: Hengaw

Avin tror regimet henter folk fra fengslene.

– Jeg har sett sikkerhetsfolk med tatoveringer, det er ikke vanlig. Jeg har sett ukjente folk i små byer der alle kjenner alle. De henter militærfolk fra andre steder, sier hun.

– Kan skape splittelse i regimet

Kaveh Hassanpour i menneskerettighetsorganisasjonen Hengaw sier det samme.

Han forteller at deres informanter har sett forandringer i sikkerhetsapparatet i Iran. At det er en endring i hvem som bruker vold, og hvordan.

Mange i sikkerhetsapparatet er slitne. De vil ikke lenger slå sin egen befolkning. Vi har informasjon om at de henter folk fra Irak, fordi iranske styrker ikke lenger vil delta i volden, sier Hassanpour til NRK.

Hvis det stemmer, er det et tegn på uro og indre spenninger i det autoritære islamske regimet.

Det sier Kjetil Selvik, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Også han har hørt ubekreftede meldinger om at Iran har mobilisert styrker fra Irak for å delta i kampene mot demonstrantene.

– Dette er et av kortene regimet kan bruke. Det kan være vanskelig å få iranske sikkerhetsstyrker til å skyte mot egne landsmenn. Økt voldsbruk mot eget folk kan skape splittelse i regimet, sier Selvik.

Den iranske ambassaden avviser påstandene på det sterkeste. Til NRK skriver de at dette er «skamløse og grunnløse påstander.»

Ayatollah Khamenei, øverste leder i Iran. Bildet er fra 2011.

Ayatolla Khamenei, øverste leder i Iran. Bildet er fra 2011.

Foto: - / Afp

Nekter å gi seg

Iranere over hele landet har protestert mot regimet siden september. Demonstrasjonene er større og mer omfattende enn noen gang siden revolusjonen i 1979.

Avin er en av tusener av unge iranere som har protestert, dag etter dag, mot Irans undertrykkende regime de siste elleve ukene.

– Vi vil bare ha frihet, sier hun på telefon fra Iran.

Det er farlig for 23-åringen å snakke med journalister. Avin er ikke hennes egentlige navn, men NRK kjenner hennes identitet.

Hun har blitt kastet i fengsel, tafset på, truet og torturert. Hun slapp fri. Hun tror det er for sent å snu nå.

Til NRK forteller hun at det ikke er noen vei tilbake. Hun mener iranere har sett for mye til å gi opp kampen.

– Det jeg ser i Iran nå er at folk kan mye, folk vet hva som skjer. Dette har vært et vendepunkt. Vi har vokst 40 år på disse ukene, sier Avin.

En kvinne i Tehran under protestene i 2017. De pågående protestene er større enn noen gang siden revolusjonen i 1979.

En kvinne i Tehran under protestene i 2017. De pågående protestene er større enn noen gang siden revolusjonen i 1979.

Foto: STR / AFP

– Vi står sammen

Avin er kurder, i likhet med Mahsa Amini, som er blitt selve symbolet på de pågående demonstrasjonene.

Etter at 22 år gamle Amini døde i moralpolitiets varetekt 14. september, har iranere protestert i gatene. Grunnen til at den unge kvinnen ble anholdt, skal ha vært at hun hadde på seg den lovpåbudte hijaben på feil måte.

Det var i de kurdiske områdene av Iran protestene startet, men demonstrasjonene spredte seg raskt til hele landet.

Iran er et land med mange ulike etniske og religiøse grupper, blant dem persere, kurdere, balutsjere, arabere og armenere.

Alle er representert i gatene, sier Avin.

– Ingen følger noen politiske grupper. Vi ønsker kun frihet og forenes i dette ene ønsket. Vi står sammen og støtter hverandre på en måte jeg aldri har sett i Iran før, sier hun til NRK.

Det var kvinner som først ledet an i protestene. De klippet håret sitt og delte det på sosiale medier, for å vise støtte til Mahsa Amini. De gikk uten hijab på gata. De siste ukene skal det ha vært flest menn i gatene. Det skal også ha vært flest menn blant de drepte.

Det viser tallene til den kurdiske menneskerettighetsorganisasjonen Hengaw, som følger demonstrasjonene tett. De jobber med å dokumentere antall skadde og drepte i Iran.

Kaveh Hassanpour i organisasjonen Hengaw prøver å få kontakt med en informant som hjelper med å dokumentere skadde og drepte i Iran.

Kaveh Hassanpour i organisasjonen Hengaw prøver å få kontakt med en informant som hjelper til med å dokumentere skadde og drepte i Iran.

Regimet advarer mot borgerkrig

– Det har blitt farligere å protestere, sier Kaveh Hassanpour, styremedlem i Hengaw.

Han tror likevel ikke demonstrantene lar seg skremme.

– Irans yngre generasjon er i gatene. De protesterer på sosiale medier. De snakker ut om undertrykkelsen, sier Hassanpour.

Også retorikken fra Irans ledere har hardnet den siste tiden. Nylig advarte utenriksminister Hossein Amirabdollahian om at demonstrasjonene kan føre til borgerkrig. Han sa at det var Vesten som sto bak.

Iranske myndigheter advarer folk mot kaoset som vil følge hvis demonstrantene får det som de vil. De har nevnt borgerkrigen i Libya og Sudan som et scenario.

Avin avviser advarslene.

– Folk i Iran tror ikke på skrekkscenarioene, sier hun.

Samtidig er hun helt klar på at det er iranere selv som har og skal ha styringen.

– Dette handler ikke om at noen skal komme og ta over, men at folket skal styre selv. Det er det vi ønsker.

En går kvinne uten den påbudte hijaben i Tehrans gater i midten av oktober.

En kvinne uten den påbudte hijaben i Tehrans gater i midten av oktober.

Foto: - / AFP

– Aldri vært så presset som nå

Forsker Kjetil Selvik sier at det vi ser i Iran nå, er noe helt nytt.

– Dette handler om en ny generasjon iranere som er veldig fryktløse, sier Selvik.

Til nå er over 450 mennesker drept i protestene, ifølge menneskerettighetsorganisasjonen HRANA. Mange av dem er under 18 år. Over 18.000 iranere skal være fengslet.

For kort tid siden kom de første dødsdommene mot demonstranter i Iran.

Den iranske islamske republikken har reagert på folkelige protester med vold og undertrykkelse før. Men volden mot demonstrantene har økt de siste ukene.

Forsker Kjetil Selvik ved NUPI.

Forsker Kjetil Selvik ved NUPI.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Selvik mener volden nå har en kostnad også for dem som styrer Iran.

– Regimet har aldri vært så presset som det er nå. De klarer ikke å slå det ned, protestene gjenoppstår igjen og igjen. Volden har en stor kostnad, og skaper trolig sterke spenninger innad i regimet.

Betyr det begynnelsen på slutten på det autoritære regimet?

Nei, tror Selvik. I alle fall ikke ennå.

– Det er ingen indikasjoner på at det iranske regimet er i ferd med å falle eller gå under nå. Men de er i nytt og ukjent farvann, sier forskeren.

For at regimet skal falle, må minst én av tre ting skje, ifølge Selvik:

  • Det må bli åpen strid mellom ulike maktsentre.
  • Sikkerhetsstyrkene nekter å utføre ordre, vil ikke skyte sine egne.
  • Ledelsen klarer ikke å komme med tydelige ordrer.

"Kvinne, liv, frihet" står det på graven til en av de drepte i Mahabad, Iran, i går

«Kvinne, liv, frihet» står det på graven til en av de drepte i Mahabad i Iran.

Foto: Privat

Tror regimet vil falle

Kaveh Hassanpour ser imidlertid ingen annen utvei i Iran enn et regimeskifte.

– Generasjonen som er i gatene nå kommer ikke til gå tilbake på kravene sine. De vil ha frihet, velstand og lykke, noe regimet ikke kan gi dem.

Han tror ikke reformer eller kompromisser er et alternativ.

– Det islamske regimet kan ikke gå med på å fjerne påbudet om hijab. Det er i strid med deres islamske agenda. Derfor er jeg sikker på at regimet vil falle, sier Hassanpour.

Avin håper han har rett.

Vi vil ha demokrati, vi vil ha frihet og fjerning av hijab.

Dødsfallet til Mahsa Amini, som døde i politiets varetekt, var dråpen for et allerede undertrykt og frustrert folk. Siden har tusenvis av kvinner og menn tatt til gatene og risikert livet for å protestere mot regimet i landet. Kan dette føre til endring i Iran? Gjest: Sara Taslimi.

«Det er dystert, men det er håp for Iran». Norsk iranske Sara Taslimi var med i podkasten Popkorn og Politikk og kaller det som skjer i Iran nå en revolusjon.

SISTE NYTT

Siste nytt