NRK Meny
Normal

– Det er håpløst å kjempe alene

– De sivile burde komme sterkere på banen, det er håpløst å kjempe alene, sier fenrik Marius Martinsen som tjenestegjør i Afghanistan.

Fenrik Marius Martinsen

Fenrik Marius Martinsen i den norske forsyningsleiren Camp Nidaros i byen Mazar-e-Sharif i det nordvestlige Afghanistan.

Foto: Trond Stenersen / NRK

Fenrik Marius Martinsen (24) etterlyser større innsats fra de sivilie organisasjonene i Afghanistan.

– De sivile burde være mer med for å hjelpe med det vi driver med. Det er håpløst å stå alene, sier Martinsen til NRK.

Oberst Gjermund Eide

Oberst Gjermund Eide.

Foto: Trond Stenersen / NRK

Oberst Gjermund Eide sier det er viktig med militær sikkerhet for at de sivile organisasjonene skal engasjere seg. Men han synes det er alt for lite fremgang på den sivile fronten.

– Jeg synes vi har fått gjort alt for lite med den sivile utviklingen de ti årene vi har vært her. Vi ser for lite fremgang, sier Eide til NRK.

Han vil ikke si om han mener skylden ligger hos de sivile organisasjonene eller hos andre.

Bortkastede operasjoner

Halvor Hartz har vært sjef for de norske politistyrkene i Afghanistan og drevet opplæring av afghansk politi. Han mener mange av Norges militære operasjoner i Afghanistan er nærmest bortkastet, fordi Taliban raskt rykker tilbake i områder som er satt fri i militæroperasjoner.

Grunnen er at ingen sivile organisasjoner har startet arbeid der. Han mener koordineringen mellom de ulike sivile innsatsene er for dårlig og at sivile organisasjoner og militære ikke samarbeider godt nok.

Halvor Hartz sier de amerikanske styrkene fremstår som mer koordinert og med en mer hensiktsmessig tilnærming.

– Når de europeiske styrkene har gått inn i et område og drevet ut Taliban-soldater derfra, og de trekker seg tilbake til leiren om kvelden, starter ikke de sivile organisasjonene oppbyggingen. Dermed kan Taliban-soldatene returnere og hevde at de har drevet ut de internasjonale styrkene, sier Hartz.

Hartz forteller at han har gjort norske myndigheter oppmerksom på problemene i flere rapporter som han sendte hjem under sitt opphold i Afghanistan i 2007 - 2008.

LES: Frykter for sikkerheten til hjelpearbeidere

Vil ikke knyttes til militære

– Det er stor avstand mellom målsettingen til de militære og de som driver bistandsarbeid. De som driver bistandsarbeid, ønsker ikke å bli satt i sammenheng med militære operasjoner, og vil derfor ikke begynne den nødvendige sivile oppbyggingen rett i bakkant av en militær operasjon, sier Hartz.

Halvor Hartz i Afghanistan

Halvor Hartz i Afghanistan der han drev med opplæring av Afghansk politi.

Foto: Privat

Han mener bistandsorganisasjonene har en helt annen måte å jobbe på.

Hartz hevder at både militæret og politiet er frustrerte over situasjonen og ønsker mye tettere samarbeid med de sivile hjelpeorganisasjonene.

– Det oppleves frustrerende for de militære, og det har vært sterk meningsutveksling om det. Norsk politi og militære har pekt på dette som et problem og har løftet det inn på et høyt, politisk nivå, sier han.

– Med så lite koordinering blir det rom for Taliban å vende tilbake, og dermed blir de militære operasjonene nærmest bortkastet, legger han til.

– Myndighetene gjør det vanskelig

Tidligere major Ove Røv mener Norge er for dårlig til å bidra til gjenoppbyggingen av det sivile samfunnet i Afghanistan. Han sier norske myndigheter gjør det alt for vanskelig for de militære styrkene å samarbeide med sivile hjelpeorganisasjoner, og beskriver skillet mellom den sivile og den militære innsatsen som vanntett.

Også oberst Ole Asbjørn Fauske - som inntil nylig var sjef for de norske styrkene - har pekt på problemet, og mener Norge gjør det mye mer komplisert enn andre NATO-land.

– Det må være behovene på bakken i Afghanistan som er styrende for den samla norske innsatsen. Ikke prinsippdiskusjoner som har betydning i Norge, men som ikke betyr noe på bakken i Afghanistan, sier Fauske til NRK.

– Vi har forbedringspotensial

Regjeringen innrømmer at den kan bli bedre til å sørge for at den sivile og den militære innsatsen blir koordinert bedre i Afghanistan.

– Vi har alle et forbedringspotensial, jeg tror ikke noen skal påstå noe annet, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Espen Barth Eide (Ap).

Eide holder likevel fast ved måten Norge deler opp militær og sivil innsats på i Afghanistan.

Han er skeptisk til at bistandsprosjekter i for stor grad skal gjøres i regi av militære styrker i de områdene de tilfeldigvis har ansvaret for militært i landet.

– Den måten vi fra norsk side har lagt opp bistanden på - ved å koble den opp på langsiktige afghanske planer, er en bedre løsning enn det en del av våre allierte har valgt, hvor de gjør prosjekter akkurat der de mener det er lurt, sier Eide.

Lokalt selvstyre

Han viser til utviklingsprogrammer Norge støtter, som skal gjøre at afghanerne selv – på landsbynivå – får bestemme hvor de skal bygge prosjekter som nye brønner, skoler eller veier.

Eide sier Afghanistan er et dypt politisk samfunn, hvor man må tenke annerledes når det gjelder bistand.

– Det er veldig lett å se for seg at det alltid er bra å bygge skoler og brønner, men det er det ikke. Afghanerne er opptatt av hvem som bestemmer, hvor disse tingene gjøres og hvordan det gjøres. Mye forskning har vist at denne typen hurtigvirkende bistandsprosjekter ikke bare har vært lite effektive, men også bidratt til mer korrupsjon. Vår måte å gjøre dette på støttes også av FN, og i økende grad også av NATO, sier Eide.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt