– De overlevde på vann med salt og pepper i tre uker

En ting er sult, men så er det som kommer etterpå.

– De hadde ikke spist på tre uker. Da maten kom inn, så hev de seg over den og fikk da en reaksjon som systemet deres ikke klarte å takle, Moren fortalte meg at hun hadde sagt «Slutt å spis, slutt å spis». Men de klarte det ikke. Det var tragisk, forteller Elizabeth Hoff, og sier at flere døde av forspisning etter at hjelpen endelig kom fram.

NRK treffer henne i Damaskus, bare en drøy halvtimes kjøring fra byen Madaya. Byen hadde vært beleiret i seks måneder av myndighetene og bildene av sultende barn beveget verden nok til å gi de internasjonale organisasjonene tilgang.

Hoff var en av de første som kom inn. Det var mørkt på markedsplassen i sentrum av byen. Det var ingen elektrisitet der.

• Les: Norske Elizabeth i Madaya: – Hjerteskjærende å se de sultne barna

Sultende gutt kom for å hente mat til broren

– Mange av dem rapporterte at de ikke hadde spist på tre uker. Det kunne du se. Men også før det hadde de gått i lang tid uten skikkelig ernæring. Det var sult, sier hun.

Det som gjorde aller sterkest inntrykk var å se en liten, sultende gutt som ba om mat til broren fordi han var så svak at han ikke klarte å komme seg ut av huset.

Hoff leder Verdens Helseorganisasjons kontor i Syria. Hun er opprinnelig jordmor og kommer fra Ålesund. Hun har jobbet i Syria i fire år og reist over hele landet. Men Madaya gjorde sterkest inntrykk, ikke bare på grunn sulten.

– Jeg ble veldig overrasket å se det de kalte et feltsykehus. Det var ingenting annet enn en rom i en kjeller. Han som sa han var doktor viste seg ikke å være doktor, sier hun.

• Les: – Tusenvis av mennesker kan ha sultet i hjel

Kritikk for å stå myndighetene for nær

De har heller ikke klart å få til de nødvendige avtalene med myndighetene om å evakuere de mest alvorlige syke pasientene der. Hun og Verdens helseorganisasjon har vært beskyldt av opposisjonen for å stå for nær myndighetene i Damaskus.

De fikk blant annet kritikk for å ha ansatt kona til viseutenriksministeren Feisal Makdad på et prosjekt.

Hoff sier hun ikke ble ansatt på grunn av forbindelsene sine, men på grunn av kvalifikasjonene sine og sier at det finnes folk med mange forskjellige bakgrunner. For henne er det viktigste å ha et godt arbeidsforhold til alle parter slik at de når fram med så mye hjelp så mulig.

– Det er et politisk minefelt man jobber i. Hva er støtten som blir gitt til regjeringssiden og de som bor i de områdene sammenliknet med den støtten som blir gitt til de som bor i opposisjonsområder. Det er en konstant kamp for å få inn nok hjelp spesielt til opposisjonskontrollerte områder, sier hun under et besøk på et sykehus i Damaskus.

Sykehus bombet

WHO har også blitt kritisert for å ikke varsle om angrep på sykehus og helsestasjoner. Det har vært flere av dem og både myndighetene og Russland beskyldes for å systematisk ødelegge helsetilbudet i opposisjonskontrollerte områder. Hun sier at de heller ikke har noe apparat for å dokumentere hvem som står bak disse angrepene, men hun har opplevd det på nært hold. Halvparten av alle sykehus har blitt ødelagt i Syria og det er en bevist politikk, ifølge Hoff.

– Vi var i (opposisjonskontrollerte) øst-Goutha og hadde levert alle varene og medisinene. Og bare minutter etterpå ble varehuset bombet. Heldigvis ble ingen drept, men noen ble såret.

Våpenstillstand

Våpenstillstanden som nå er på plass har gjort det lettere å komme til flere områder. I alt 536 lastebiler med mat og medisiner har vært levert siden den trådte i kraft. I morgen er det planlagt at det skal innledes politiske forhandlinger i Genève. Men det har vært flere brudd på våpenstillstanden og det er fortsatt seks områder hvor FN ikke har gått tilgang.

• Les: Et lite håp er tent i Syria

Likevel, Hoff sier at våpenstillstanden skaper håp.

– Det gjør det absolutt. Det er ingen humanitær eller militær løsning på konflikten. Det eneste håpet vi har er at de kommer fram til en politisk løsning som vil vare, sier hun.