– De brukte oss som skjold

De fleste arbeiderne overlevde gisselaksjonen på på gassanlegget ved In Amenas i Algerie har nå kommet tilbake til sine respektive hjemland, og flere av dem forteller nå om det dramatiske angrepet.

Blant dem er den filippinske firebarnsfaren Joseph Balmaceda, som slapp unna med skrubbsår i ansiktet og nedsatt hørsel.

Han sier til nyhetsbyrået AFP at han var det eneste av ni gisler som overlevde da bilen de satt i eksploderte, trolig fordi eksplosiver var festet til kjøretøyet.

– Det eneste som var igjen av bilen, var den bakre delen. Jeg var den eneste som overlevde, fordi jeg ble klemt mellom to reservedekk. Det er derfor jeg fortsatt er her og kan snakke med dere, sier han.

Les: Eide: – Terroristene prøvde å sprenge anlegget i luften
Les: Algerie-offer: – Vi ble beskutt i 90 minutter

Brukt som skjold

Han unnslapp da to av gisseltakerne forsøkte å flytte gislene til den sentrale delen av anlegget.

Da den algeriske hæren gikk til angrep, ble de brukt som menneskelige skjold.

– Hver gang regjeringsstyrkene forsøkte å skyte på fienden fra helikopter, ble vi brukt som menneskelige skjold. Vi fikk beskjed om å holde hendene i været. Regjeringsstyrkene kunne ikke skyte på dem så lenge de holdt oss som gisler, forteller Balmaceda.

Balmaceda kom seg unna ved å krabbe 300 meter bort til regjeringsstyrkene.

– Da jeg nådde dem, besvimte jeg. Jeg våknet på sykehuset, sier han.

Han forteller også om andre gisler som var dekket av eksplosiver, og hvordan han og flere andre ble bundet fast med ledninger.

Les: – To canadiere blant terroristene
Les: Disse er savnet i Algerie

– Var ute etter franskmenn og amerikanere

Ifølge Balmaceda, som har jobbet som vedlikeholdstekniker ved anlegget i åtte år, sa gisseltakerne at de primært var interessert i franske og amerikanske arbeidere.

– Lederen deres sa: «Dette er ikke et problem med Filippinene. Vi har ikke noe usnakket med Filippinene, og dere vil ikke bli rørt. Problemene våre er med Frankrike og amerikanerne», sier han.

Filippinske myndigheter opplyser at seks av deres statsborgere er bekreftet drept, mens fire fortsatt er savnet.

Japanske medier siterer en ikke navngitt mann som forteller at han så to kolleger bli skutt av terroristene.

Gisseltakerne skal ha stormet inn på rommet hans etter å ha skutt i stykker låsen, og dratt ham inn i et annet rom sammen med flere andre gisler.

– De begynte plutselig å skyte, og to personer falt ned på gulvet foran meg. De var døde. Da forberedte jeg meg også på å dø, sier han.

Gjemte seg i to døgn

Flere av gislene klarte å gjemme seg da anlegget ble stormet. Alexandre Berceaux forteller at han kastet seg under senga da han hørte lydene, og ble der under hele angrepet.

– Det var helt forferdelig. Alt var vanskelig. Å gjemme seg, og å høre lydene. Noen kom med mat til meg, men jeg kunne ikke spise fordi jeg ikke visste hvor lenge jeg måtte bli liggende, sier han til Le Monde.

Han forteller at han hørte skudd overalt, og at gisseltakerne må ha vært få meter unna. Berceaux kastet alle ID-papirene sine slik at gisseltakerne ikke skulle finne ut hvem han var.

Britiske Tony Grisedale sier til Daily Telegraph at han var på vei ut av rommet sitt da alarmen gikk klokka 05.45 onsdag morgen.

– Jeg var ikke i kantina da alarmen gikk, og det var flaks. Jeg bare snudde, gikk inn på rommet mitt igjen om ble der, sier han.

Han låste døra, trakk for gardinene og slukket alt lys. Deretter ble han sittende i ro i to dager uten mat, men med sju liter vann.

Rømte ut i ørkenen

I likhet med norske Oddvar Birkedal var det flere som klarte å rømme fra anlegget ved å ta seg gjennom ørkenen til byen In Amenas.

En gruppe britiske arbeidere forteller ifølge Daily Mail at de brukte 20 timer på å komme seg i sikkerhet.

Blant dem var BP-teamlederen Lou Fear, som sier at han først gjemte seg på anlegget sammen med flere andre kolleger.

Først da gisseltakerne tvang en brite til å forsøke å lokke resten av arbeiderne ut, bestemte Fear og kollegene seg for å forsøke å rømme.

De kom seg ut av anlegget ved å skjære et hull i gjerdet, og løp ut i ørkenen. Der gjemte de seg så godt de kunne bak sanddyner mens de fortsatte mot In Amenas. De ble reddet da de traff på en algerisk militærpatrulje.