– Colombia må tørre å ta i FARC

Colombianske myndigheter har i løpet av de siste tre årene tatt livet av tre av lederskikkelsene i FARC. I slutten av november varslet president Juan Manuel Santos en ny strategi for det han kalte sluttetappen i den snart femti år lange kampen myndighetene har ført mot geriljaen.

Nå oppretter presidenten fire nye spesialstyrker, som blant annet skal angripe geriljakommandørene på mellomnivå.

• Les: Øverste geriljaleder i Colombia drept
• Les:

Rett før den nye strategien ble lansert kom meldingen om at fire av geriljagruppas gisler var drept under et sammenstøt mellom FARC og regjeringsstyrker.

Gislene var tre politimenn og en soldat fra den kolombianske hæren, som hadde vært i geriljaens hender i opptil 13 år. De ble skutt i det som kan se ut som et redningsforsøk fra myndighetenes side.

• Les: Colombia stemmer for frihet og orden
• Les:

Krever gransking

Den tidligere kolombianske senatoren Piedad Córdoba mener myndighetene bærer mye av ansvaret for drapene på gislene, og har etterlyst en uavhengig gransking av hva som skjedde.

– Jeg sendte et brev til regjeringen i september om at FARC nå var villige til å gå med på å frigi gislene. Så hindrer myndighetene dette med å gå til en militær aksjon, sier Córdoba til NRK.

– Her er det viktig å ikke bare få klarhet i hvem som skjøt, men også om drapene kunne vært unngått dersom myndighetene hadde gått fram på en annen måte, fortsetter hun.

Rammer kvinner og barn

Córdoba var senator i Colombia mellom 1994 og 2010, og har viet store deler av sitt politiske liv til å arbeide for rettighetene til marginaliserte grupper og en fredelig løsning på konflikten som har rast i Colombias jungel i snart 50 år.

Regjeringsstyrker, paramilitære grupper og geriljagrupper har siden midten av 1960-tallet tatt livet av over 50.000 sivile kolombianere. Fem millioner er drevet på flukt fra sine hjem.

– Konflikten påfører sivilbefolkningen enorme kostnader. Mange blir drevet på flukt og drept, og de som rammes hardest er urbefolkningen, afrocolombianere, kvinner og barn, sier Córdoba.

Hun besøkte Oslo i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris, som i år satte søkelys på kvinners rolle i fredsarbeid. I 2009 var hun selv nominert til fredsprisen, og mange plasserte henne blant favorittene til å få den.

– Må snakke med FARC

Piedad Córdoba ønsker en fredelig løsning på konflikten, og mener myndighetene derfor må sette seg ned og forhandle med FARC.

• Les: FARC-lederen er død

– Jeg er overbevist over at man må snakke med FARC, sier hun, og påpeker at det også er nødvendig å endre strukturene hun mener ligger i kjernen av den væpna konflikten.

– I Colombia er fattigdommen og de sosiale ulikhetene store. Det er helt sentralt å gjøre noe også med disse tingene, dersom vi ikke bare skal oppnå fravær av vold, men en varig fred.

Omstridt fredsforhandler

I 2007 fikk Cordóba sammen med Venezuelas president Hugo Chávez mandat fra den colombianske regjeringen til å forhandle mellom FARC og myndighetene om løslatelsen av gisler.

Men det mandatet beholdt hun ikke lenge.

• Les: Colombiansk senator sparkes etter FARC-kontakt

Natt til 1. mars 2008 krysset kolombianske kampfly grensa til Ecuador, og bombet en viktig FARC-leir. Blant de drepte geriljasoldatene fant de liket av Raul Reyes, FARCs nestkommanderende.

• Les: – FARC-dokumenter avslører bånd til Chávez

Skal ha frarådet løslatelsen av Ingrid Betancourt

De fant også flere bærbare datamaskiner. På dem ligger det informasjon som colombianske myndighetene mener beviser at Piedad Córdoba brøt mandatet hun hadde da hun forhandlet mellom FARC og myndighetene.

Blant annet skal Córdoba ha rådet FARC til å vente med å løslate den tidligere presidentkandidaten Ingrid Betancourt, på grunn av hennes politiske betydning.

• Les: Ingrid Betancourt er redda
• Les: – FARC tilbyr avtale om Betancourt
• Les: - Ble slått, dratt og mishandlet

Selv mener Córdoba anklagene mot henne er falske.

– Det er de selv som har laget datamaskinene og innholdet på dem, sier hun, og sikter til colombiansk og amerikansk etterretning.

Det er noe uklarhet rundt kolombianske sikkerhetsstyrkers håndtering av datamaskinene som bevismateriale, men bevisene har vært nok til å fradømme Córdoba retten til å inneha politiske verv de neste 18 årene.

Den tidligere senatoren mener dommen ikke er legitim.

– Dette er politisk forfølgelse, et angrep på bildet av meg som forkjemper for menneskerettigheter og et forsøk på å kneble folk som tenker annerledes enn det politiske etablissementet, sier Córdoba.

Demonstrasjoner

6. desember demonstrerte titusener av kolombianere mot FARC, ti dager etter drapene på de fire gislene.

Demonstrasjonene ble arrangert med støtte fra myndighetene, som blant annet ga alle offentlige ansatte fri fra jobb for å delta.

Piedad Córdoba mener størrelsen på demonstrasjonene viser at myndighetenes strategi i kampen mot FARC ikke har tilstrekkelig støtte i befolkningen.

– Demonstrasjonene var ikke store nok til å bevise at myndighetene har nok legitimitet i måten de går fram på i søken etter fred, sier hun.