Gledesfest og champagne i Copiapo

Da redningskapselen kom opp for siste gang satt pressefolk og familer sammen og så på en TV-skjerm og fulgte ferden meter for meter.

I det øyeblikket den kom opp, eksploderte hele forsamlingen i jubel .

Klikk på bildet øverst i saken for å se bilder og høre Arnt Stefansen fortelle om det som har skjedd i San Jose-gruven i Chile.

Ellevill feiring med champagne og konfetti

De begynte å synge nasjonalsangen, de kastet seg rundt halsen på hverandre, champagnen sprutet og konfettien ble kastet rundt. Det var en helt ellevill stemning.

Det har vært et veldig sterkt drama å følge, og det har noe å gjøre med at de oppe på overflaten har ventet så lenge, har vært så fortvilet og har lidd så mye.

Den utladningen som har kommet nå det siste døgnet har vært så spesiell. Det vil si, den eksplosjonen av glede som jeg opplevde da den siste gruvearbeideren kom opp fra gruven, det var et klimaks for det hele.

For da kunne alle kaste seg inn i denne jubelen. Da var det ingen som lenger satt og ventet på sine kjære.

• Les også: Slik var dagene nede i dypet

Husker best den første arbeideren

Jeg tror kanskje det jeg vil huske best er da den første gruvearbeideren kom opp .

Frem til da var det mye frykt og usikkerhet og rykter og bekymringer for at det tekniske skulle gå feil, at noen skulle bli syke inne i kapselen. Det var veldig nervepirrende helt frem til akkurat det øyeblikket.

Og denne utrolige lettelsen som da spredte seg, ikke bare hos den ene familien som hadde fått sin gruvearbeider opp, men hos alle - for da visste man at dette trolig kom til å gå bra - den var utrolig .

En dypt menneskelig hendelse

Før redningsaksjonen begynte snakket man om at det kunne ta halvannet døgn å heise opp gruvearbeiderne, men man brukte nøyaktig 22 timer og 40 minutter. Operasjonen må kalles en kjempesuksess.

Denne suksessen er også viktig for chilenerne. Redningsaksjonen har hatt et ekstraordinært mediesøkelys på seg over lengre tid, og dette har eksplodert nå de siste par dagene.

Verden ser mot Chile, og det de ser er noe veldig flott: En nasjon som samler seg om en redningsaksjon - noe dypt menneskelig.

• Se bildene: Rørende gjenforeninger i Chile

Det menneskelige har blant annet vist seg hos presidenten, Sebastian Pinera. Han er en hardbarket businessmann og milliardær som ikke nødvendigvis er kjent som et følelsesmenneske. Men også han gråt av glede da redningsaksjonen gikk bra.

Dette gir et flott inntrykk av landet, som har vært forbundet med dystre erfaringer som for eksempel Pinochet-regimet. Og chilenerne er veldig glade for å vise verden en slik flott historie.

• Les også om redningsarbeideren Manuel Gonzalez: Han var den aller siste ut av gruven