– Wikileaks-avsløringene svekker diplomatiet

Et stort antall lekkede dokumenter fra USAs utenrikstjeneste nådde offentligheten søndag via medier som den britiske avisa The Guardian og det tyske magasinet Der Spiegel.

NUPI-direktør Jan Egeland mener avsløringene kan bidra til å svekke diplomatiet.

Les også: – Underminerer tilliten til USA
Les også: - Kan skade USA alvorleg
Les også: – Putin og Medvedev er «Batman og Robin»

– Begrenser informasjonen

Egeland har vært statssekretær i Utenriksdepartemenet i sju år og var sentral under forhandlingene om Oslo-avtalen. Han mener det som kommer fram av Wikileaks-avsløringene kan være svært skadelig for internasjonalt samarbeid.

– Poenget med å ha kostbare diplomater rundt omkring i verden er at de skal sende tilbake annen informasjon enn det journalister kan gjøre. Nyhetsflommen får man uansett, sier Egeland.

Han tror avsløringene vil føre til at diplomater begrenser informasjonsflommen.

– Hvis diplomater føler at de ikke lenger kan sette ned ting som blir forvart i fortrolighet, så vil de slutte å rapportere inn mye av det som kan være det mest verdifulle for hjemmestasjonen. Så dette vil endre diplomatiet.

Dette er noe vi har sett tegn på tidligere, mener Egeland.

– Blant annet under Carter og delvis under Reagan så fikk man en instruks om ikke å sende hjem noe som ikke kunne stå i New York Times, sier han.

– Kan bli verre

NUPI-forsker Halvard Leira mener språkbruken i Wikileaks-dokumentene ikke er overraskende.

– Det er jo stort sett personkarakteristikker som er kommet ut. Det at diplomater i meldinger hjem omtaler statsledere i de landene de opererer er ikke noe nytt. Slik at har diplomater alltid holdt på, sier Leira.

Inntil videre handler avsløringene mest om personkarakteristikker og mindre om saksforhold.

– Jeg tror amerikanerne hadde fryktet verre, men verre kan det jo bli, sier Leira.

Han mener dokumentene som er blitt lekket så langt viser det vi allerede vet.

– Når diplomater rapporterer hjem, så rapporterer de om det de tror kan være viktig for sitt lands politiske utforming. Hvilke politikere man kan stole på, hvilke man ikke kan stole på, og hvem som for eksempel er litt for glad i å drikke og hvem som snakker med mennesker de ikke burde snakke med. Dette er ting de tror er nyttig å vite når man skal utforme politikk overfor de samme lederne, sier Leira.