Dmitrij gikk forbi en demonstrasjon. De neste 15 dagene satt han fengslet.

Tirsdag 6. desember, sto Dmitrij Kozolev utenfor metrostasjonen i Christye Prudy i Moskva, da en gruppe demonstranter kom forbi. Det var to dager etter parlamentsvalget i Russland, og de første protestaksjonene mot det påståtte valgjusket var i gang. Kozolev forteller at han ble stående og se på demontrantene som ifølge ham selv nærmest danset gjennom gatene.

– Plutselig kom en mann i politiuniform bort til meg og ba meg bli med. Jeg var dum og lot være å spørre hvorfor, og ble med. Plutselig ble jeg sendt til en politistasjon 30 meter unna, sier han.

Deler erfaringer

Kort tid etter ble han ført inn for en dommer. Ifølge Kozolev varte rettsmøtet i maks fem minutter, uten at han fikk fremføre sitt eget forsvar. Dommeren forholdt seg til politierklæringen, og avsa dommen like etterpå: 15 dagers fengselsstraff.

Dermed ble han en av de rundt 1000 personene som ble arrestert under de første protestene mot parlamentsvalget 4. desember, som ble betegnet som gjennomsyret av juks. Også etter stordemonstrasjonene lørdag ble det meldt om pågripelser.

• FLERE VIL FORLATE RUSSLAND FOR GODT: Derfor vender de unge Putin ryggen

– Politiet sa at vi ikke hadde gjort noe galt, at de skjønte at det var et urettferdig valg, men at folk over dem hadde bedt dem stoppe oss ved å arrestere oss, hevder Ilijas Setdinov (25), som også ble arrestert 6. desember.

NRK.no treffer de to unge russerne under et møte i Bydumaen i Moskva. Flere representanter for sivile og politiske organisasjoner, jurister, menneskerettighetsforkjempere og demonstranter som forteller om et ublidt møte med myndighetene, er samlet for å dele erfaringer.

• OVER 100.000 DEMONSTRERTE I MOSKVA: Planlegger nye demonstrasjoner: – Putin holder maks to år til

– Forhåndsfikset

En rekke forhold ved arrestasjonene og rettsprosessen blir under møtet trukket frem som tvilsomme:

• For å stille noen for retten, må det foreligge en protokoll fra politiet innen fire timer etter pågripelsen, men mange måtte vente i opp mot to døgn. Protokollene skal ha vært ferdigutfylt på forhånd, slik at bare navn ble plottet inn. Vitneforklaringer, videoer fra pågripelser publisert på nett, og protokoller fra pågripelser foretatt på samme sted som ikke samsvarer, underbygger dette. Det skjedde blant annet da den kjente bloggeren Alexeij Navalnij ble pågrepet.
• Påstander om forhåndsavtalte pågripelser.
• Mange pågrepne skal ikke ha fått oppnevnt forsvarer, og ble stilt for dommeren uten.
• Med stappfulle fengsler, skal mange pågrepne ha blitt sittende i busser i opp til 12 timer etter pågripelsen.
• Retten bruker politimenn som vitner, men nekter ifølge jurister å la andre vitner komme til orde.
• En innsatt skal i henhold til russisk lov ha minst fire kvadratmeter til rådighet, men mange ble etter sigende sittende på to.
• I den grad pågrepne demonstranter hadde gjort seg skyldig i noe, kunne det vært løst med en bot, ikke fengsel, påpeker jurister.
• Demonstranter hevder politiet unnskyldte seg under pågripelser, men henviste til myndighetene. Politiet får i henhold til russisk lov lavere straff for falsk forklaring enn vanlige borgere.

– Det er ingen tvil om at myndighetene bruker straffesaker for å hindre aktivistene, sier advokaten Dimitrij Agronovskij.

– Det er et paradoks; Politiet bryter egne regler og prosedyrer hele tiden, sier menneskerettighetsekspert Alexandr Muzkantskij.

– Og likevel blir de straffet mye mildere enn vanlige borgere, skyter Ljudmila Alexeva fra Helsingforsrådet i Moskva inn.

• I KULISSENE TIL DEMONSTRANTENE: Han hylles som Russlands nye håp

Organisasjonen Agora gir juridisk bistand til russere som har kommet i kontakt med politi og domstol under demonstrasjonene. De siste ukene har pågangen vært enorm, og kontoret i Moskva har vært ekstrabemannet for å ta unna alle som ber om hjelp.

– Bevisst forsøk på å slå ned

– Det å demonstrere er ikke vanlig for russere, og det skal sies at mange ikke vet så mye om hvilke regler som gjelder. At man må ha tillatelse fra bymyndighetene for å samles på offentlig sted, for eksempel. Myndighetene er også veldig uerfarne i å takle slikt, sier jurist Svetlana Sidorkina, som forsvarte flere av de pågrepne i retten, til NRK.no.

Likevel varsler hun at mange av arrestasjonene, rettsprosessene og fengselsoppholdene vil bli tatt opp for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Mangel på erfaring forandrer nemlig ikke det faktum at myndighetene også bevisst har forsøkt på å slå ned på opprøret, mener Sidorkina. Selv om russiske myndigheter tradisjonelt har hatt et avslappet forhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, håper Agora på gjennomslag.

• GRO HOLM: Kan Putin tape presidentvalget?
  

– Vi samler opp en del saker nå, hvor vi ser gjentatte brudd på de samme punktene, sier hun.

Mens NRK.no besøker Agoras kontor, kommer Vsevolod Chernuzub (25) innom kontoret for å få hjelp med noen papirer. Han ble selv pågrepet under protestene 6. desember. Også han forteller om en fem minutters rettsprosess der han selv ikke kom til orde, før han ble idømt 15 dagers soning.

Likevel er han ikke skremt. Protestbevegelsen, med superbloggeren Alexeij Navalnij i spissen, har varslet flere demonstrasjoner, de første allerede i januar.

– Jeg vil fortsette å demonstrere. Det som er viktig nå, er at vi fortsetter å gå fredelig frem for å vise regimet hva vi ønsker.