Hopp til innhold

– Algerie trenger Vestens hjelp til å overvåke grensene

– Algerie trenger vestlig hjelp for å sikre grensene sine. Det sier den tidligere sjefen for Algeries statsoljeselskap til NRK.no.

Nazim Zouioueche

Nazim Zouioueche ledet det algeriske statsoljeselskapet Sonatrachvar fra 1995 til 1998. Sonatrach er det 11. største oljeselskapet i verden.

Foto: Kristian Elster / NRK

Kristian Elster i Algerie

– Vi har ressurser til å sikre grensene våre, men vi trenger nye hjelpemidler til å sikre grensene, spesielt informasjon fra satellitter og droner, sier tidligere leder for det algeriske statsoljeselskapet Sonatrach, Nazim Zouioueche, til NRK.no.

Zouioueche har arbeidet i oljeindustrien hele sitt liv og ledet det algeriske statsoljeselskapet Sonatrach fra 1995 til 1998. Det var han som skrev under den opprinnelige avtalen med utenlandske selskaper om gassproduksjon i In Amenas.

Algerie har den nest største hæren på det afrikanske kontinentet, men den tidligere oljetoppen mener at det er umulig å sikre grensene med tradisjonelle metoder.

– Vi kan ikke sikre oss ved å stille opp soldater ved siden av hverandre langs grensen. Vi har 6000 kilometer grense, mot land som Libya, Niger, Mali, Mauritania og Marokko, sier han.

  • Se kart med grensene nederst i saken.

Derfor tar han nå til orde for at vestlige land som har tilgang til informasjon fra satellitt- og droneovervåkning, deler informasjonen med algeriske myndigheter.

Vi må få tilgang til informasjon fra satellitter og droner, og vi må være i stand til å reagere raskt når vi får informasjon, sier Nazim Zouioueche.

Har tradisjonelt holdt selvstendig linje

Særlig punktet om rask informasjon slik at algeriske styrker kan gripe inn vil, dersom det blir gjennomført, være svært kontroversielt i Algerie. Det vil nødvendigvis føre til et nært sikkerhetssamarbeid mellom Algerie og de vestlige landene som har overvåkningsteknologien, særlig USA og Frankrike.

Tradisjonelt har Algerie vært nøye med å holde en selvstendig linje og ikke samarbeide for nært med vestlige militære. Under borgerkrigen 1992–2002 var det noe etterretningssamarbeid med særlig Frankrike, og etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001, men jevnt over har det vært lite samarbeid.

Laurent Fabius

Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius ble irettesatt av sin egen sjef, president François Hollande, da han tidligere i måneden avslørte at Algerie tillot franske kampfly å krysse algerisk luftrom på vei til angrep i Mali.

Foto: SIMON MAINA / Afp

Senest denne måneden skal det ha vært sterke reaksjoner innad i hæren, og blant befolkningen generelt, på at algeriske myndigheter tillater franske kampfly å krysse algerisk luftrom under kampene i Mali.

Mens terroraksjonen i In Amenas pågikk ble det meldt at USA hadde en drone over anlegget, men droner på faste patruljer over algerisk luftrom vil være et langt kraftigere brudd på tidligere praksis.

Ekstreme islamister opererer mer eller mindre fritt i fire av Algeries naboland Libya, Niger, Mali og Mauritania. For å få på plass effektiv overvåking av grensene krever det en droneoperasjon på linje med de USA opererer i Afghanistan, Pakistan, Yemen og Somalia.

Tre sikkerhetssirkler

Når det gjelder sikkerhetsopplegget ved gassanlegget i In Amenas forteller den tidligere oljesjefen at det var organisert i tre sirkler.

– Inne på selve anlegget var det selskapene som var ansvarlig for sikkerheten og som leide inn algeriske vakter. Deretter hadde grensepolitiet, GGF (Groupes de Gardes Frontières, red.anm.) ansvaret for sikkerheten i området der anlegget ligger, mens hæren er ansvarlig den totale sikkerheten, sier Nazim Zouioueche.

Artikkelen fortsetter under

Gassanlegget In Salah

Gassanlegget i In Salah, er et samarbeidsprosjekt mellom Sonatrach of Algeria, BP og Statoil. Nazim Zouioueche var mannen som undertegnet samarbeidskontrakten på Sonatrachs vegne.

Foto: STR / AFP

Han sier at angrepet mot gassanlegget kom som en stor overraskelse fordi det tidligere ikke hadde vært store angrep mot olje- og gassproduksjonen i landet

– Under vårt "mørke tiår", fra 1992 til 2002, da vi måtte slåss alene mot terrorisme, hadde vi ingen problemer med anlegg i petroleumsindustrien. Noen mindre angrep mot rørledninger og slikt, men aldri mot viktige anlegg, sier den tidligere Sonatrach-sjefen.

– Sikkerheten var blitt vanepreget

Overfor NRK leggerr Nazim Zouioueche mest vekt på at sikkerhetsarbeidet var blitt rutinepreget, som grunn til at terroristene kunne lykkes med å utføre et større angrep mot basen.

– Fra 2002 (borgerkrigens slutt, red.anm.) og frem til i dag har vi ikke hatt noen store sikkerhetsproblemer. Jeg tror hovedgrunnen var at vi følte oss trygge og at sikkerheten var blitt vanepreget, sier den tidligere sjefen for Algeries statsoljeselskap.

Samtidig peker han på at kommunikasjonen mellom de tre sirklene, private, grensepoliti og hæren, ikke var god nok.

Vil bedre kommunikasjonen

Den tidligere toppsjefen i Sonatrach tror ikke at utenlandske selskaper vil unngå Algerie i fremtiden, til tross for terrorangrepet. Til det mener han at de økonomiske sidene er for viktige.

Senest mandag denne uken ble det delt ut fire nye konsesjoner i det østlige Algerie.

Derimot er han ikke i tvil om at sikkerhetsarbeidet vil bli styrket.

– Jeg er helt sikker på at vi vil forbedre sikkerheten for olje- og gassanleggene våre nå. Jeg regner med at det vil bli brukt mer penger på sikkerhet, også av de internasjonale selskapene som er blitt mer redde for terrorisme, sier Nazim Zouioueche.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

SISTE NYTT

Siste nytt