Åpner nytt museum på 70-årsdagen for ghetto-oppstanden

I dag åpnes det nye jødiske museet i den polske hovedstaden Warszawa – samtidig som 70-årsminnet for oppstanden i byens ghetto markeres, blant med luftvernsirener og ringing med kirkeklokker.

Jøder i Warzawa-ghettoen

Ett av de aller mest kjente bildene fra 2. verdenskrig ble tatt for akkurat 70 år siden, 19. april 1943. En gruppe jøder blir marsjert ut av Warzawa-ghettoen på vei til en av nazistenes dødsleire.

Foto: AP

Morten Jentoft
Foto: NRK

Jurgen Stroops rapport er et av de de mest rystende dokumentene over nazistenes herjinger i Europa under 2. verdenskrig.

Det er en merkelig følelse å gå rundt i gatene i det som en gang var den jødiske ghettoen i Warszawa. Mesteparten av bygningene her består av grå boligblokker fra 50 og 60-tallet, bare avbrutt av moderne høyhus som stort sett huser kontorlokaler.

Dette er i ferd med å bli det nye business-senteret i Warszawa. Men når du svinger inn den korte Prozna-gaten får du en følelse av hvordan det har vært her, den gangen bydelene Mirow og Muranow var kjernen i byens tidligere jødekvarterer.

Her står ennå noen slitte bygninger, noen av dem har merker etter kuler og granater.

Bare det å se på dem kan få det til å gå kalt nedover ryggen, når vi kjenner historien om hva som skjedde med jødene i den polske hovedstaden under 2. verdenskrig.

Grep til våpen

Mordechaj Anielewicz

24 år gamle Mordechaj Anielewicz ledet oppstanden.

Foto: Wikipedia

19. april 1943 valgte noen hundre jøder med 24 år gamle Mordechaj Anielewicz i spissen nettopp i disse gatene å gripe til våpen mot de tyske okkupasjonstroppene.

Hitler-Tyskland hadde okkupert Polen høsten 1939, og allerede året etter opprettet nazistene en ghetto, et lukket område ii Warszawa, for byens jødiske befolkningen.

Før 2. verdenskrig var rundt hver tredje av de 1,2 millioner innbyggerne i Warszawa jøder. Nå ble jødene stuet sammen innenfor murer og piggtråd. I løpet av kort tid ble forholdene inne i ghetto stadig vanskeligere. Mangel på mat og medisiner gjorde at kanskje så mange som 100.000 mennesker døde de neste årene.

Sommeren 1942 satte så nazistene i gang Holocaust, den store utryddelsen av jødene i Europa, 300.000 av innbyggerne i Warszawaghettoen ble fraktet til dødsleirene, de fleste til Treblinka, nordøst for den polske hovedstaden. Likevel var det våren 1943 ca. 50.000 mennesker igjen i Warszawaghettoen.

Det var da tyskerne forberedt den endelige likvideringen av dem, Mordechaj Anielewicz og hans lille gruppe startet det som seinere bare kalles for ghettooppstanden.

I vel tre uker holdt ut mot de overlegne tyske styrkene, før de til slutt ble omringet i sitt hovedkvarter på Milagaten 18, der de til slutt tok sitt liv for ikke å falle i fiendens hender.

Artikkelen fortsetter under bildet.

SS -generalen Jurgen Stroop

SS -generalen Jürgen Stroop, fotografert i den brennende byen (med skyggelue i midten). Bildet er hentet fra den rapporten Stroop leverte til Heinrich Himmler og som ble utgitt som bok.

Foto: Wikipedia

«Det finnes ikke lenger noe jødisk kvarter i Warszawa», skrev sjefen for den tyske operasjonen mot ghettoen Jürgen Stro0p, i en rapport som skulle bli et av de mest rystende dokumentene over nazistenes herjinger i Europa under 2. verdenskrig.

Den 75 sider lange dokumentsamlingen inneholder både dagrapporter og bilder om hva som skjedde under og etter likvideringen av Warszawaghettoen, og er i sin kynisme og brutalitet ennå i dag rystende lesning.

Jürgen Stroop ble arrestert i 1945, men sa seinere at det eneste han angret på var at han og nazistene hadde vært for svake i sin behandling av sine motstandere under 2. verdenskrig og at det var derfor de tapte krigen. Stroop ble hengt i et fengsel i Warszawa i 1952.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Jurgen Stroops rapport

Jürgen Stroops rapport er et av de de mest rystende dokumentene over nazistenes herjinger i Europa under 2. verdenskrig.

Foto: JANEK SKARZYNSKI / AFP

Viktig for jødisk selvfølelse

Den heroiske motstanden til den jødiske motstandsgruppen i Warszawaghettoen kunne ikke hindre at nazistene drepte mer enn 6 millioner jøder under 2. verdenskrig.

Men den skulle få stor betydning både for jødisk selvfølelse og for polsk motstandskamp seinere under 2. verdenskrig.

Vel et år seinere gikk den polske motstandsbevegelsen til aksjon mot de tyske okkupantene i Warszawa, og selv om også denne motstanden ble slått ned, så ble den også vært svært viktig som symbol for Polen kamp for selvstendighet..

– Ønsker ikke jøde som nabo

Forholdet mellom jøder og polakker i Polen har ofte vært vanskelig. Selv nå, 70 år etter at millioner av polske jøder ble drept av nazistene, sier nesten hver annen ungdom i Warszawa i en undersøkelse som er offentliggjort denne uken, at de ikke ønsker en jøde som nabo.

Men samtidig åpnes altså nå endelig et stort museum i den polske hovedstaden om de polske jødenes historie. Og landets myndigheter har, blant annet gjennom en resolusjon vedtatt i parlamentet onsdag denne uken, sagt at de fullt ut anerkjenner jødenes plass i polsk historie og den betydning opprøret i Warszawaghettoen hadde for kampen for polsk selvstendighet.

Men det skal ikke mye til for å sette sterke følelser i sving. I forbindelse med byggingen av det nye jødiske museet i Warszawa, kom det også opp et forslag om å sette opp et eget monument på plassen utenfor til minne om de polakker som hjalp og skjulte jøder under 2. verdenskrig.

Men den kjente holocaustforskeren Barbara Engelking skrev da i Polens viktigste avis Gazeta Wyborza at dette er et dårlig forslag. «Dette er bare en liten del av Warszawa som tilhører jødene, og da er det ikke riktig å sette opp et slikt minnesmerke akkurat der».

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det nye jødiske museet i Warszawa

Det nye jødiske museet i Warszawa.

Foto: JANEK SKARZYNSKI / AFP

Et av de største i verden

Og nå kan altså alle bli kjent med ikke bare det som skjedde under ghettooppstanden i 1943, men også jødenes liv i Polen fram til Holocaust.

Rainer Mahlamaeki

Den finske arkitekten Rainer Mahlamaeki inne i det jødiske museet i Warzawa som han har tegnet.

Foto: JANEK SKARZYNSKI / Afp

Den moderne museumsbygningen, tegnet av den finske arkitekten Rainer Mahlamäki, blir et av de største jødiske museene i hele verden.

Her har den fantastiske verden, som blant annet nobelprisvinneren i litteratur Isaac Singer har skildret i sine bøker, fått plass, sammen med jødenes betydning for utviklingen av det Polen som i dag står fram som den sterkeste økonomien i Øst-Europa.

Men først og fremst handler museet og denne ukens markeringer i den polske hovedstaden om å minnes en tid de færreste håper vil komme tilbake.

«Utryddelsen av jødene appellerte til de laveste av menneskenes instinkter», sa den polske presidenten Bronislaw Komorowski i sin tale i forbindelse med markeringen av ghettooppstanden i Warszawa i april 1943.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt