Berlinmuren, et navn som dekket en rekke ulike fysiske sperringer, ble reist i løpet av få timer den 13. august 1961.
Den brå og brutale delingen av byen innebar at mange berlineres liv endret seg dramatisk bokstavelig talt fra den ene dagen til den andre. Vest-Berlin lå som en vestlig øy inne i det kommunistiske Øst-Tyskland, eller DDR som staten offisielt het.
Muren utgjorde bare en liten del av den sterkt bevoktede grensen mellom DDR og den tyske Forbundsrepublikken, til daglig kalt Vest-Tyskland.
NRK - journalisten Per Øyvind Heradstveit var reporter under de dramatiske dagene i 1961, når Berlinmuren ble reist, og Tyskland delt i to. Hør hans fortelling om inntrykkene i et radioinnslag fra 1986.
Se også:
– Den mest forferdelige dagen i mitt liv
– Den 13. august 1961 var den mest forferdelige dagen i mitt liv, forteller nå 68 år gamle Dieter Drewitz. Han havnet i fengsel denne dagen, fordi han i vanvare hadde fotografert en politistasjon ved Østersjøen, og satt i arrest i tre dager før
han fikk reise hjem til Øst-Berlin.
Men Berlin var ikke lenger den samme byen.
– Jeg kunne ikke lenger reise til fetteren min i Neukolln sør i byen. Det fantes ikke en åpning, ikke ett smutthull. Jeg sto på togperrongen og kikket over grensen, men kunne ikke krysse den. Jeg bare gråt, sier Drewitz.
Han sluttet å tro på den offisielle propagandaen der Øst-Berlin og de andre delene av arbeider- og bondestaten DDR ble framstilt som et sosialistisk paradis. For ham og for mange andre ble muren det stikk motsatte av det makthaverne framstilte den som.
«Den antifascistiske beskyttelsesmuren»
I offisiell DDR-språkbruk ble byggverket kalt den antifascistiske beskyttelsesmuren. Den ble framstilt som et vern mot aggresjon fra Vest-Tyskland, som ifølge østtysk propaganda ikke bare var medlem av NATO, men også et land der nynazister nøt stor innflytelse.
Men de fleste forsto raskt at hovedhensikten med muren ikke var å holde vestlige angripere ute. Det gjaldt tvert imot å sperre inne misfornøyde innbyggere av DDR generelt og av det østlige Berlin spesielt.
I årenes løp kom det mange til dels dramatiske meldinger om flukt, eller forsøk på flukt, over muren. Ifølge byens offisielle nettsider ble minst 136 mennesker drept under slike fluktforsøk i Berlin, mens tallet for hele den tysk-tyske grensens del var over 600.
Få biter igjen
– Herr Gorbatsjov, riv ned denne muren, sa USAs daværende president Ronald Reagan under et besøk i Berlin i 1987, med adresse til Sovjetunionens leder. Langt på vei kan man si at det var nettopp det Mikhail Gorbatsjov gjorde.
For Gorbatsjov gjorde det klart at kommunistregimet i DDR ikke lenger kunne regne med sovjetisk hjelp, hvis det forsøkte å klore seg fast til makten.
– Historien straffer den som kommer for sent, lød hans advarsel.
Så gikk alt svært fort. Den 9. november 1989 falt Berlinmuren,
og 11 måneder senere gikk selve staten DDR i graven. I dag står
bare noen få biter av den forhatte skammens mur igjen som
minnesmerker.
Les også: