I alt 44 ulver skal felles i løpet av noen vinteruker. I tre svenske fylker er hundrevis av jegere på ulvejakt.
Det betyr at hver 10. ulv i den fellesskandinaviske ulvestammen på 400 dyr, skal bort. Årsaken er at ulvene formerer seg fortere enn det myndighetene aksepterer.
Storparten av jakten foregår i områder som grenser opp mot Norge. Noen norske fagfolk tror dette kan føre til at trykket i den norske ulvesonen minker, ved at færre unge streifdyr vil krysse grensen. de tror dette kan føre til at det blir mindre skader på dyr som beiter i utmark. Andre tør ikke spå i det hele tatt.
Jakten på ulv startet 16. januar, og omfatter tre län: Värmland, Dalarna og Örebro. Onsdag morgen gjensto det bare fire lisenser av de 44 som fikk godkjentstempel av Naturskyddsverket, viser en fersk oversikt fra Statens veterinærmedisinske anstalt.
– Legger større ansvar på Norge
Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet er kritisk til den storstilte svenske jakta.
– Vi mener at det er et veldig stort antall dyr som nå felles i Sverige. Dette gir norske myndigheter et ekstra ansvar for å ta vare på en truet dyreart, sier han.
Haltbrekken mener at lisensjakt i tillegg er feil metode, og at svenskene heller burde brukt skadefelling.
– Da hadde de fått tatt ut de dyrene som faktisk gjør skade, sier han.
Andre fagfolk peker på at den svenske jakta vil lette trykket på norsk side av grensen.
– Når svenskene feller såpass mange ulv på kort tid, er det grunn til å tro at det kan bli færre skader – og dermed behov for færre skadefellinger – i Norge til sommeren, sier Sverre Lundemo som er rovviltkontakt i WWF Norge.
Han sier den årlige tilveksten i ulvebestanden har vært stor i flere år nå, og han mener bestanden sannsynligvis vil tåle denne jakten, selv om stammen er sårbar.
Færre unge ulvehanner på vandring
– Når svenskene nå tar ut hele flokker, så vil det jo bli «ledige» revir og mindre konkurranse om plassen i Sverige. Dermed kan det blir færre unge dyr som vandrer over norskegrensa, sier Lundemo.
Rovviltkontakt i Trysil, Arve Skjærbæk, er enig.
– De mange fellingene i Sverige kan føre til at det kommer færre ulver over grensa, og at trykket i de norske områdene avtar, sier han.
I det området hvor Skjærbæk passer på, har flere hunder blitt tatt av ulv det siste året. Mange elgjegere har krevd ulvejakt også inne i den norske ulvesonen, som omfatter Hedmark øst for Glomma og sør for Rendalen, Østfold, Oslo og storparten av Akershus.
Holder sau i ulverevir
En som har problemet helt inn på tunet er Merete Furuberg, som er sauebonde 3 kilometer fra svenskegrensa i Grue-Finnskog i Hedmark. Hennes eiendom ligger delvis i et ulverevir.
For fire år siden tok gråbein hele saueflokken hennes på 200 dyr. Nå beiter nye dyr inngjerdet bak et høyt elektrisk gjerde på 6000 volt, men Furuberg har likevel hjertet i halsen.
– Vi som bor her vet at det ikke går å blande ulv og næring. Jeg prøver å lage miljøvennlig, kortreist mat. Ulven ødelegger for både beite, landbruk og turisme, sier hun, og viser til at hun pleide leie ut tre hytter til jegere.
– Nå tør ingen slippe hund mer, og selv jegerne uteblir.
Furuberg tror ikke fellingen av 44 ulver på svensk side vil ha noen betydning.
– Nei, det vil ikke monne. Problemet er for stort. I beste fall tror jeg at vi vil merke det en kort periode, sier hun.
Furuberg er leder i Norges Bonde og Småbrukarlag, som ønsker hele ulvesonen bort, og revirene fjernet.
Vil utvide ulvesonen til Telemark og Agder
Naturvernforbundet mener tvert om at ulvesonen bør utvides sørvestover til fylkene Buskerud, Telemark og Aust-Agder. Og at antall norske familiegrupper bør opp i 15–20. Nå tillater reglene kun tre ulvekull i året.
I Norge har myndighetene påvist mellom 56 og 68 ulver. Halvparten av dem er ulver som lever både i Norge og Sverige. Våren 2013 ble det født valpekull i tre helnorske revir, fem kull i grenserevir og 32 kull i helsvenske revir, ifølge Miljøstatus Norge.
Våren 2014 ble det bare påvist to valpekull i Norge, begge i Hedmark.
Samtidig sliter ulven med å holde seg innenfor den politisk bestemte ulvesonen. Ulv på vandring, og ulv som slår seg ned utenfor sonen, lever farlig.
Myndighetene har godkjent lisensfelling av seks ulver i Norge denne vinteren. En ulv er skutt i Sunnfjord, og det var trolig en ung, svensk hannulv.
Norges jeger- og fiskeforbund ønsker seg mer jakt på ulv i Norge, også innenfor ulvesonen. De mener dette kan motvirke ulovlig jakt.
Annenhver død ulv er felt ulovlig
Dødeligheten i ulvebestanden er stor. Mange dør naturlig, noen blir skadefelt, og mange blir offer for ulovlig jakt. En undersøkelse fra 1999–2009 i regi av Skandulv, antyder at ulovlig jakt utgjør rundt 50 prosent av dødeligheten hos ulv i Norge og Sverige.
Førstestatsadvokat Tarjei Istad i Økokrim sier at det foregår mye ulovlig jakt på ulv innenfor ulvesonen i Hedmark, Akershus og Østfold.
I mars skal straffesaken mot seks jegere fra Elverum opp for Sør-Østerdal tingrett. De er tiltalt for å ha jaktet ulovlig på tre ulver i Hedmark.
Forskerne «kjenner» alle ulvene
Ulvene i Norge og Sverige følges tett av forskerne. Overvåkingen skjer ved at spor blir kartlagt og fulgt, og ved innsamling av hår og avføring som blir DNA-analysert.
På bakgrunn av dette kjenner forskerne i dag til DNA-profilen til alle ulvepar som har født valpekull i Skandinavia de siste 20 årene.
Halvparten av de ulvene er kartlagt på denne måten, er kun påvist i Norge. De regnes dermed som «helnorske». Den andre halvparten har tilhold på begge sider av riksgrensen mot Sverige, viser en ny statusrapport fra Rovdata.
– Trengs mer forskning
Hvilken betydning det vil få for utviklingen av ulvetallet i Norge, når svenskene feller 10 prosent av bestanden, tør ikke ulveforskerne si.
Prosjektleder Petter Wabakken på Høyskolen i Hedmark sier at det norsk-svenske forskningsprosjektet Skandulv skal forske videre på dette.
– Erfaringene fra årets lisensjakt i Sverige vil sammen med annet statistisk materiale kunne danne grunnlag for nye prognoser. Men først må vi få data om ulveforekomster fra norsk side av riksgrensa kommende sommer, sier Wabakken til NRK.
I løpet av året skal myndighetene også legge fram et nytt bestandsmål for hvor stor ulvestamme vi skal ha her i landet.
LES OGSÅ: