38 «norske» skip i risikoområde – blir advart

38 skip med norske eierinteresser befinner seg i området hvor tankeren Stena Impero ble tatt i arrest av den iranske revolusjonsgarden fredag.

Stena Impero

I ARREST: To soldater fra den iranske revolusjonsgarden holder vakt om bord Stena Impero som ligger i arrest i Bandar Abbasd.

Foto: Morteza Akhoondi / AP

Den svenskeide tankeren som seiler under britisk flagg, ligger mandag fremdeles til land i den iranske havnebyen Bandar Abbas. Iranske myndigheter opplyser at mannskapet er i god behold og befinner seg om bord i skipet.

– Oppbringingen av det britiske tankskipet var et lovlig tiltak fra Irans side. Iran konfronterte skipet for å sørge for sikkerhet i regionen, sa talsmann Ali Rabei under en pressekonferanse i Teheran mandag.

I sommer har det vært flere tilfeller av sabotasje mot skipstrafikken i Omanbukta, og fredag ble altså den svenskeide oljetankeren oppbrakt av Irans Revolusjonsgarde, mens en Liberia-registrert supertanker ble stanset midlertidig.

38 norskeide skip i området

John Hammersmark

BEKYMRET: Uvissheten for hva som blir det neste bekymrer oss, sier John Hammersmark i Norges Rederiforbund.

Foto: Norges Rederiforbund

Direktør for Beredskapsavdelingen i Norges Rederiforbund John Hammersmark sier de ser alvorlig på situasjonen i farvannet.

– Først og fremst er vi bekymret for sikkerheten til sjøfolk, skipene og lasten, sier Hammersmark til NRK.

For øyeblikket befinner det seg 38 skip med norske eierinteresser i Omanbukta og Persiabukta. Åtte av disse seiler under norsk flagg.

– Vi råder våre medlemmer til å følge rådene fra Sjøfartsdirektoratet. Å holde så god avstand til iransk farvann som mulig. Det er dog ikke så enkelt, siden dette er et smalt farvann med mye trafikk, sier Hammersmark.

Sjøfartsdirektoratet hevet i juni sikkerhetsnivået for norske skip til nest høyeste nivå (ISPS 2). Det vil si at de mener det er en viss sannsynlighet for trusler og angrep. Ved nivå 3 betyr det at det er identifisert en forestående trussel.

Driller mannskapet

Det økte trusselnivået gjør at mannskapet må iverksette flere tiltak før de tar seg gjennom stredet.

– Man må gjennomføre en god risikovurdering før seilasen. I det ligger det å vurdere skipets sårbarheter og last opp mot truslene. Skipets beredskapsplan må oppdateres og mannskapet må trene på dette. Man sørger for utkikksposter rundt hele skipet og benytter seg av alle skipets tekniske hjelpemidler som radar og samband, forteller Hammersmark.

Han understreker også viktigheten av å utveksle informasjon med andre skip i området. I tillegg rapporterer man inn til to kommandosentre på land som sprer informasjon videre om noe skjer.

Uvisshet

Til tross for at beredskapen er høynet, er det mye bekymring hos rederiene, forklarer Hammersmark.

– Jeg snakker jevnlig med rederiene for å drøfte situasjonen. Det man er mest usikre på er potensialet for at dette eskalerer ytterligere og også den totale uvissheten om hva som er det neste. Så rederiene er bekymret og alle har en høy guard nå, sier han.

Foruten skip og sjøfolks sikkerhet, er Hammersmark også opptatt av å understreke hva slags verdier som fraktes gjennom stredet.

– En tredel av verdens oljerelaterte produkter skipes ut gjennom Hormuzstredet. Denne situasjonen har en enorm effekt på varehandel og verdiskapning. En ytterligere eskalering kan føre til en voldsom krise og ramme industrien, verdenshandelen og olje og gassprisene, advarer han.

SISTE NYTT

Siste nytt