2,6 millioner barn dør av sult hvert år

Underernæring og sult gjør at 300 barn dør hver time, hver dag, ifølge tall fra Redd Barna. Enda flere blir syke av sultkrisen.

Bachari (3) og Maman (3) i Niger

Bachari (3) (t.h.) og Maman (3) i Amia, Niger. Bachari har levd med underernæring siden han var liten baby og har ikke vokst like mye som de fleste andre treåringer.

Foto: Redd Barna

I en ny internasjonal rapport fra Redd Barna kommer det frem at 2,6 millioner barn hvert år dør av sult og underernæring, og at enda flere rammes av sykdommer og veksthemming på grunn av for lite eller feil mat.

– Problemet med dårlig ernæring har vært stort i mange år uten at det blir løftet frem, sier generalsekretær Tove R. Wang i Redd Barna til NRK.no.

Gir skader for livet

Mange av barna som ikke dør på grunn av underernæring får skader som de vil bære med seg resten av livet. Mangel på næringsrik mat i kombinasjon med infeksjoner og sykdom gjør at kropp og hjerne ikke utvikles ordentlig.

Minst 170 millioner barn er rammet av veksthemming på grunn av dette, ifølge Redd Barna.

Som de fleste kriser er det de fattigste som igjen er hardest rammet. Og den globale finanskrisen har ført til at matprisene stiger, og det gjør det enda vanskeligere for fattige familier i utviklingslandene å få tak i næringsrik mat.

I tillegg gjør klimaendringer og demografiske endringer det vanskeligere for småbøndene i de fattigste landene å produsere nok næringsrik mat.

– Går for sakte

Redd Barna mener at kampen mot underernæring i verden går alt for sakte, og at problemet får for liten oppmerksomhet. Mens verdens ledere har vært opptatt av den ene økonomiske krisen etter den andre, har sult- og ernæringskrisen som rammer millioner av barn fått utfolde seg uforstyrret, hevder Redd Barna.

– Underernæring er sterkt underkommunisert. Det er stor oppmerksomhet og kampanjer rundt barnedødsfall på grunn av malaria, diaré, lungebetennelse og hiv og aids. Det er bra, men underernæring og sult gjør at barn er dårligere rustet til å takle disse sykdommene, og er derfor underliggende årsak til at barn dør, sier Tove R. Wang.

Redd Barna regner med at underernæring dødsårsaken til rundt én tredel av alle barn som dør før de er fem år.

– Problemstillingen er ikke synlig nok. Vi må få underernæring på den politiske agendaen i Norge og internasjonalt. Vi må handle nå for å hindre at krisen forverres og at flere barn blir ofre for underernæring, sier Wang engasjert.

Redd Barna i Niger

Åtte månender gamle Nazifa veide bare 4,6 kilo, og får hjelp på en klinikk i Aguie i Niger. Redd Barna støtter denne klinikken der mor og barn får hjelp med kosthold og ernæring for å hindre kritisk underernærng.

Foto: Rachel Palmer / Redd Barna

Utfordrer myndighetene

Hun utfordrer norske myndigheter til å lede an i det internasjonale arbeidet med ernæring.

– Norsk utviklingspolitikk må ta inn over seg at underernæring er årsaken til mange av dødsfallene blant små barn. Norsk bistand må sette i gang flere tiltak rundt ernæring og synliggjøre at altfor mange barn blir syke og dør på grunn av mangel på sunn mat og sult, sier Wang.

Noen konkrete råd hun nevner i den forbindelse er

  • å tilsette næringsstoffer i basismatvarer
  • hjelpe småbønder med å dyrke bedre og få mer ut av jorda
  • å følge opp helseplaner med flere helsearbeidere i utviklingsland

Hun utfordrer også Norge til å engasjere seg sterkt for barns rett til sunn mat mot FNs internasjonale konferanse om ernæring som vil finne sted i Roma neste år.

Redd Barna i Storbritannia har oppfordret deres statsminister David Cameron til å benytte anledningen unde OL i London i år til å samtidig arrangere en «sultkonferanse», siden så mange statsledere likevel er samlet.

– Bruker nesten hele inntekten på mat

Ifølge rapporten fører kombinasjonen av globale trender som klimaendringer, svingende matpriser, økonomisk usikkerhet og demografiske endringer til at den fremtidige bekjempelsen av underernæring også er i fare.

– Nå vi vet at mange fattige bruker nesten alle ressurser på å skaffe mat, sier det seg selv at de sliter når matprisene stiger og når avlingen minsker, sier Tove R. Wang.

I tillegg nevner rapporten at tre av fire afrikanske underernærte barn er fra familier som er småbønder på landsbygda.

India, Nigeria, Pakistan, Peru og Bangladesh er de fem landene som er hardest rammet av underernæring.

I dag presenterte regjeringen en stortingsmelding om global helse.

Wang sier hun er spesielt fornøyd med innholdet i denne meldingen fordi den faktisk setter ernæring på dagsorden som en del an de andre helseutfordringene.

– Redd Barna er svært glade for at regjeringen i stortingsmeldingen er tydelig på at ernæring skal ses i sammenheng med helse og at det skal prioriteres, sier Wang.

Presidentvalget kort forklart

3. november 2020 velger USA sin neste president. President Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Rekordmange amerikanere stemmer via post i år, og vi vet ikke når resultatet blir klart. Trump sier han ikke stoler på poststemmene. Samtidig mener Demokratene at man skal bruke lenger tid enn vanlig på å telle opp nettopp disse. Mange frykter kaos i ukene etter valget. Hva skjer om Trump ikke aksepterer et nederlag?
Grupper som Proud boys og Antifa har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Den ekstremistiske hatgruppen Proud boys jublet da president Donald Trump sa «stand back and stand by» i den første presidentdebatten. Samtidig forbereder Boogaloo bois seg på borgerkrig, mens medlemmer av Antifa på venstresiden er villige til å bruke vold i kampen mot rasister og fascister. Kan valget utløse en krig mellom disse gruppene? Og er de farlige?
3. november 2020 velger amerikanerne sin neste president. Donald Trump stiller til gjenvalg for Republikanerne. Joe Biden stiller som presidentkandidat for Demokratene. Ved forrige presidentvalg vant Trump til tross for at Hillary Clinton fikk flest stemmer. Hvordan kan det skje? Her er to ting du må vite for å forstå USA-valget.

SISTE NYTT

Siste nytt