Hopp til innhold

289.000 gravide kvinner døde i fjor etter komplikasjoner

Finnah Conteh (26) fra Sierra Leone var heldig som selv ble reddet etter en fødsel som gikk galt. Men hun mistet barnet.

Kvinner på kvinneklinikk i Magburaka, Sierra Leone

Finnah Conteh, 26, på fødeklinikken på Magburaka Government Hospital i Magburaka, i den nordlige provinsen av Sierra Leone.

Foto: Olivier Asselin/UNICEF

Finnah Conteh ble innlagt for et hastekeisersnitt etter at det oppstod komplikasjoner under fødselen. Den startet før hun rakk frem til fødeklinikken på Magburaka Government Hospital i Magburaka, i den nordlige provinsen av Sierra Leone. Helsepersonellet fikk reddet henne, men hun mistet barnet. Det var hennes tredje svangerskap i en alder av 26 år, men hun har i dag bare et igjenlevende barn.

En fersk rapport fra FN viser en nedgang av dødsfall blant gravide mødre på hele 45 prosent siden 1990. Anslagsvis 289.000 kvinner døde i 2013 på grunn av komplikasjoner i svangerskap og fødsel. I 1990 var antallet hele 523.000.

Av disse, viser en rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO), at en av fire av mors dødsfall er forårsaket av medisinske tilstander hun hadde alt før graviditeten, som diabetes, hiv, malaria og fedme. Disse helsetilstandene kan bli forverret av svangerskapet. En av fire dør av alvorlig blødning under graviditet og fødsel.

Bernt Apeland

– Bernt G. Apeland, generalsekretær i UNICEF Norge

Foto: Marit Kolberg / NRK

UNICEF med tiltaksplan

Bernt G. Apeland, generalsekretær i UNICEF Norge, sier til NRK at de vil komme med en tiltaksplan i løpet av juni hvor man sikter mot å ha utryddet all forebyggbar mødre- og barnedødelighet og innen 2035.

– Mødredødelighet rammer de som er aller mest marginalisert fra før. 99 prosent av disse lever sør for Sahara, i sentral- og Vest-Afrika. Det er kvinner som har minst ressurser, som ikke har skolegang og som lever i områder med konflikter, eller som er på vei ut av konflikter. Mange av dem er unge, sier han.

Halvparten av dem som dør, gjør det i det første døgnet i- og etter fødsel.

– Det å ha helsepersonell tilgjengelig er noe av det viktigste for å redde flere. Man må ha hjelpen ut hvor folk bor. Vi må derfor ha både en kortsiktig og en langsiktig plan, sier Apeland.

Den kortsiktige planen er å få gitt en kort helseutdanning til personell som kan reise ut så raskt som mulig. Rwanda og Etiopia er land som har hatt gode resultater av dette. Dette er helsepersonell som ikke har mangeårig utdannelse, men som lærer det aller mest nødvendige for å kunne redde liv, bistå og henvise til lege ved behov.

– Vi kan ikke vente til man har fått fullt utdannede folk å sende ut, sier Apeland.

Den langsiktige planen blir å få utdannet leger og høyere utdannet helsepersonell.

Kvinne lærer å gi bryst, Maradi i Niger

En helsearbeider hjelper en mor med ammeteknikken bare 30 minutter etter fødselen på et helsesenter i sentrum av Maradi, Niger. UNICEF har et mødreprogram der, for hvor de arbeider for å redusere antall dødsfall under fødsel og under barseltiden, både for mor og barn.

Foto: Tom Pietrasik/UNICEF

Høy barnedødelighet

Barnedødelighet og mødredødelighet henger sammen. Nyfødtes dødsfall står for en svimlende 44 prosent av den totale dødeligheten blant barn under fem år. Dødsfall blant nyfødte representerer en større andel av barn under fem år som dør nå, enn de gjorde i 1990.

– Dette viser viktigheten av å ha helsepersonell til stede den første tiden. Det er viktig at landene vi hjelper prioriterer dette arbeidet for å hjelpe disse kvinnene og barna. Og det er viktig at giverlandene støtter opp. Disse landene er ikke i stand til å bære kostnadene selv, sier generalsekretæren.

En serie artikler nylig utgitt av The Lancet for UNICEF, anslår at nesten tre millioner barn som dør innen de er en måned gamle kan reddes hvis de får god behandling i tiden rundt fødselen.

I tillegg til de tre millionene som dør før de er en måned gamle er ytterligere 2,6 millioner barn dødfødte. 1,2 millioner dødsfall av disse oppstår når babyens hjerte slutter å slå under fødselen.

De første 24 timene etter fødsel er den farligste for både barn og mor. Nesten halvparten av mødre og nyfødtes dødsfall skjer da.

Rapportene viser at de mest effektive tiltakene for å redde de nyfødte er, i tillegg til amming, kunnskap til å gi gjenopplivende redning, såkalt kenguru-omsorg for prematur fødte, – altså langvarig hud-til-hud-kontakt med moren, og forebygging og behandling av infeksjoner. Mer penger og tilstrekkelig utstyr er også viktig.

Kvinne kontrolleres under svangerskap

En kvinne får oppfølging under svangerskapet, på kvinneklinikken i Mangochi District Hospital i Blantyre, Malawi.

Foto: Giocomo Pirozzi/UNICEF

Livsfarlig å føde sør for Sahara

Afrika sør for Sahara er fortsatt det området i verden sjansene er størst for å dø av komplikasjoner i svangerskap og fødsel.

– En 15 år gammel jente som bor i Afrika sør for Sahara har en én til 40-risiko for å dø under graviditet eller ved fødsel i løpet av sin levetid, sier Dr. Geeta Rao Gupta, visedirektør i FNs barnefond, UNICEF

– En jente på samme alder som bor i Europa har i sin levetid en risiko på én til 3300. Dette understreker hvor ujevn fremgangen har vært rundt om i verden, sier Gupta.

Til tross for fremskritt i de siste 20 årene, har det vært for lite framgang når det kommer til forebygging av ungdomsgraviditeter, aborter, mors dødsfall, seksuelt overførbare infeksjoner og hiv. Og det er store mangler i tilgangen og kvaliteten på omfattende seksualundervisning og helsetjenester for unge mennesker, spesielt i lavinntektsland.

Mer enn 15 millioner jenter mellom 15 og 19 år føder hvert år. Mange av disse graviditetene er resultatet av påtvungen sex, ifølge rapporten.

SISTE NYTT

Siste nytt