Hopp til innhold

27 millioner europeiske barn er fattige

Finanskrisens etterdønninger rammer med full kraft de aller yngste blant oss. En ny rapport fra Redd Barna som legges frem i flere europeiske land i dag, viser at sosial utestengelse og fattigdom nå rammer 27 millioner barn i Europa, og antallet har økt kraftig den siste tiden.

Fattig jente i Romania

Denne jenta lever i et hus i Romanias hovedstad Bukarest uten nødvendige fasiliteter sammen med resten av familien på seks. Faren er arbeidsledig på grunn av dårlig helse.

Foto: Redd Barna

– Rapporten viser at det er et sjikt av barn i Europa som enten er blitt fattige, eller som er i ferd med å ramle utenfor de samfunnene de lever i. 27 millioner europeiske barn lever i fattigdom eller under veldig dårlige levekår, og det har eskalert de siste årene, sier Janne Raanes, leder av Norgesprogrammet i Redd Barna.

Det er ingen vits i å drømme om noe som koster penger.

12-årig gutt på Island til Redd Barna

Mellom 2008 og 2012, året de siste tallene som foreligger er fra, økte barnefattigdommen i Europa med 1 million barn.

Av dem var det en halv million som havnet under fattigdomsgrensen bare i løpet av det siste året, mellom 2011 og 2012.

– Vi syntes det var veldig voldsomme tall da vi så dem. Man forbinder fattigdom med andre verdensdeler enn Europa, men vi ser at det er flere og flere barn som lever på gata, blir kastet ut av hjemmene sine, ramler ut av skolen og har veldig dårlig helsestell, sier Raanes.

Over halvparten fattige i Bulgaria – én av fem svenske barn i fattigdom

Fattig jente i Italia

En jente tilbringer ettermiddagen ute i Idroscalo di Ostia, ett av de fattigste områdene i Ostia ved Roma.

Foto: Francesco Alesi / Parallelozero

I Bulgaria og Romania lever over halvparten av barna i fattigdom.

Også land som Hellas, Irland, Italia og Spania havner langt opp på den dystre statistikken, med over en tredel av barna under fattigdomsgrensen.

I Sverige lever rundt 20 prosent av barna i fattigdom, mens andelen i for eksempel Danmark og Norge er henholdsvis 15,3 prosent og 11,9 prosent.

Skam og utenforskap

Mens vi da finanskrisen rammet Europa som verst, hørte om banker som gikk konkurs, og om stadig flere som sto uten arbeid, ser vi nå hvordan dette har rammet de aller yngste.

– Er det noe barn opplever som særlig vanskelig med fattigdommen, er det at de har problemer med å henge med og leve et vanlig liv som ungdommer og barn flest i sine land gjør, sier Raanes.

Redd Barna påpeker at barnefattigdommen ofte ikke bare handler om mangel på penger. Den handler også om å måtte melde seg ut.

Jeg inviterte aldri noen av klassekameratene mine hjem til meg... Jeg tenker på alle spørsmålene jeg ikke kunne svare på. «Hvor jobber faren din?» Hva skulle jeg svare? Faren min fikk sosialhjelp, og det fikk moren min også. Jeg ble dømt etter hva foreldrene mine gjorde, eller i dette tilfellet ikke gjorde.

14-årig gutt i Norge til Redd Barna

– For barna oppleves det nok som enda verre å ikke ha råd til for eksempel å dra på påskeferie, ikke ha mulighet til å kjøpe påskeegg, ikke ha anledning til noen gang å være på hyttetur, nesten ikke ha mat på bordet og i hvert fall ikke ha varme nok klær til å være med på ting mange av oss snakker om som veldig normalt, sier Raanes.

Fattige barn forteller Redd Barna om følelsen av å være annerledes og ikke kunne delta, ikke ha noe spesielt å fortelle om når de kommer tilbake på skolen etter ferien – og så er det skammen.

– Det er ikke bare skam på egne vegne. Noe av det jeg synes er sterkest å høre, er når barna forteller hvordan de forsøker å skjule for foreldrene sine at det for eksempel har fått en bursdagsinvitasjon. De vil ikke at foreldrene skal vite om den, fordi de skjønner at de uansett ikke har penger til gave, og de synes det er vond å se sine egne foreldre ikke makte å forsørge dem. Det utenforskapet kombinert med skam er nok noe av det som oppleves som det vondeste for mange av dem som lever i fattigdom både i Norge og ellers i Europa.

Foreldrenes arbeidsledighet viktigste årsak

I EU-landene er det nå 28 prosent av barn og unge under 18 år som defineres som fattige.

Barn i familier med innvandringsbakgrunn, hvor foreldrene har et lavt utdanningsnivå, samt aleneforsørgere, er overrepresentert i fattigdomsstatistikken.

Familien min har ikke tilgang til vann hjemme. Vi må samle det når det regner, og noen ganger ligger det frosker i vannet. Søsteren min og jeg kan bare dusje på dagsenteret for barn, og det gjør meg så skamfull.

15-årig jente i Litauen til Redd Barna

Den viktigste årsaken til barnefattigdommen, er at foreldrene ikke har jobb. Rapporten peker imidlertid også på at statlige fordelingsmekanismer har stor innflytelse på barnefattigdommen.

«Politisk vilje som avgjør – ikke landets økonomi»

Det er kanskje lett å tenke at barn som lever i land med lavt bruttonasjonalprodukt, har større risiko for å leve i fattigdom, men slik er det ikke nødvendigvis.

I G8-landene, inkludert Italia og Frankrike, som har et bruttonasjonalprodukt per innbygger på mellom rundt 200.000 og 240.000 kroner, er det 20–33 prosent av barna som lever i fattigdom. I Irland, som er blant landene i Europa med høyest bruttonasjonalprodukt med over 270.000 kroner per innbygger, er det 34 prosent av barna som er fattige.

«Rapporten viser at fattigdomsraten ikke nødvendigvis korrelerer med landets BNP, men heller med politisk vilje til omfordeling av midler. Alle land har dermed mulighet til å bedre levekårene til barn,» heter det i rapporten.

Janne Raanes har en klar beskjed til dem som har politisk makt til å omfordele midler.

– Bruk denne kunnskapen til å se muligheter til å snu utviklingen for barn. Det er snakk om enkle grep, og det er mulig å omfordele og bruke pengene på en måte som kommer barna direkte til gode. Vi ser at det er land i Europa hvor utviklingen har gått i feil retning til tross for at bruttonasjonalproduktet har gått opp. Det er rett og slett mangel på politisk evne og vilje, sier hun.

– Hvis europeiske land nå også får en utdanningspolitikk som gjør at barna til disse fattige foreldrene får et bedre utgangspunkt ved å gjennomføre skolen og få seg en utdanning, hindrer vi det vi er redd for, nemlig at fattigdommen går i arv.

Fattige barn i europeiske land

Land

Andel fattige barn

Bulgaria

52,3 prosent

Romania

52,2 prosent

Ungarn

40,9 prosent

Latvia

40,0 prosent

Hellas

35,4 prosent

Irland

34,1 prosent

Italia

33,8 prosent

Kroatia

33,8 prosent

Spania

33,8 prosent

Litauen

31,9 prosent

Storbritannia

31,2 prosent

Malta

29,7 prosent

Polen

29,3 prosent

Portugal

27,8 prosent

Kypros

27,5 prosent

Slovakia

26,6 prosent

Luxembourg

24,6 prosent

Belgia

23,4 prosent

Frankrike

23,2 prosent

Estland

22,4 prosent

Østerrike

20,9 prosent

Sverige

19,4 prosent

Sveits

18,8 prosent

Tsjekkia

18,8 prosent

Tyskland

18,4 prosent

Nederland

16,9 prosent

Slovenia

16,4 prosent

Island

16,0 prosent

Danmark

15,3 prosent

Finland

14,9 prosent

Norge

11,9 prosent

Ekspander/minimer faktaboks

SISTE NYTT

Siste nytt