NRK Meny
Normal

Voldsbølge truer demokratiprosess

Myanmar er tatt tilbake i varmen av Verdensbanken, men den muslimske minoriteten i landet skyves stadig lenger ut i kulden. Med 26.000 mennesker på flukt er demokratiprosessen truet.

Myanmar rohingya

En mor trøster barnet sitt i en flyktningleir for internt fordrevne i Sittwe i delstaten Rakhine på fredag. Den muslimske minoriteten kjeppjages, og må flykte fra sine hjem som settes i brann av buddhistene i området.

Foto: Soe Than WIN / Afp

Myanmar: Anders Magnus
Foto: NRK

Fredag ble Myanmar ønsket velkommen tilbake i klubben av Verdensbanken. For første gang på 25 år får Myanmar lån og pengestøtte. Beløpet lyder på 1,4 milliarder kroner og skal bidra til å støtte reformene.

Det skjer fordi den tidligere totalitære staten den siste tiden har gjort flere grep på vei mot et mer demokratisk styre. Men i den vestlige delstaten Rakhine kaster etnisk uro mørke skygger over demokratiprosessen. FN frykter at volden truer reformprosessen i landet.

MYANMAR rohingya

Et lite barn fra rohingya-folket får medisinsk hjelp i en flyktningleir i Sittwe i delstaten Rakhine. 26.000 mennesker har måttet flykte fra sine hjem på grunn av konflikten som herjer delstaten.

Foto: Soe Than WIN / Afp

– Et eksempel på at demokrati vinner

– Det var en fin markering av et langvarig samarbeid mellom Norge, Danmark og Myanmar som handler om å fremme demokrati og menneskerettigheter.

Det sa statsminister Jens Stoltenberg til NRK etter at han åpnet ambassadekontoret i landets største by Yangon sammen med Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt. Under åpningen var også demokratiforkjemper Aung San Suu Kyi.

– Norge vil støtte gruppene som arbeider for demokrati og fred. Det som har skjedd i Myanmar de siste månedene er noe av det mest positive verden har sett når det gjelder demokrati og frihet. Det som tidligere var et militærdiktatur er nå i ferd med å utvikle seg til et demokrati. Politiske fanger er løslatt, flere partier sitter i parlamentet og de planlegger å holde frie valg.

– Myanmar er et eksempel på at demokrati vinner og at diktatur taper, sier Stoltenberg.

Nå håper han at norske bedrifter vil investere i Myanmar.

– Vi er opptatt av Myanmar skal se fordeler ved at utenlandske selskaper går inn i landet. Vi vil at de skal lære av Norge, blant når det gjelder å ha et skattesystem som gjør at landet ikke blir utnyttet.

Angriper Rohingya-folket

FN frykter dog at konflikten vest i landet kan påvirke den demokratiske prosessen i landet. Uroen i delstaten Rakhine skyldes en årelang konflikt mellom buddhistene og den muslimske minoriteten rohingya-folket. Det bor om lag 800.000 rohingyaer i Myanmar, men de er i praksis et statsløst folk. Det er fordi myndighetene i Myanmar nekter dem statsborgerskap og anser dem som ulovlige flyktninger fra Bangladesh. Bangladesh har på sin side nektet folkegruppen flyktningstatus siden 1991.

– Angrepene som er drevet frem av hat og hevn basert på religion og nasjonalitet i delstaten Rakhine, kan spre seg til andre deler av landet, sa president Thein Sein i en tale til nasjonen i juni.

På spørsmål fra NRK fortalte Aung San Suu Kyi at hun ønsker å skape trygghet for den muslimske minoriteten, men ikke nødvendigvis gi dem statsborgerskap.

– Det må utredes om rohingyaene skal ha statsborgerskap eller ikke. Men det viktigste er at de skal ha det trygt, sa Aung San Suu Kyi til NRK.

Presidenten selv forteller til NRK at han mener utdanning kan løse konflikten.

– Vi må utdanne folk så de forstår verdien av å leve fredelig side om side. Og så må vi skape flere jobbmuligheter i området. Når folk har trygge arbeidsplasser ønsker de ikke å fortsette konflikten, sa president Thein Sein.

Myanmar Norway Aung San Suu Kyi, Jens Stoltenberg

Stoltenberg og Aung San Suu Kyi.

Foto: Khin Maung Win / Ap

Hindrer bistand

I forrige uke ble flere titalls mennesker drept og et helt nabolag utslettet i nye sammenstøt mellom buddhister og muslimer i Myanmar. Situasjonen for rohingya-folket er desperat, og uroen har drevet over 26.000 mennesker på flukt.

Både muslimene og buddhistene bruker nærmest en «brent jords taktikk» ved å sette fyr på den andre partens områder og kjeppjage folket som bor der. Bare i år er skal nær 4700 hus være totalskadd, ifølge myndighetene.

Stoltenberg fortalte NRK før møtene at situasjonen ville bli et tema.

– Myanmars regjering har ansvar for beskytte befolkningen, uansett hva man mener om hvor de er hjemmehørende. Så stans i voldshandlinger og dialog er avgjørende, og det vil vi ta til orde for. Da er det positivt at presidenten nå vil nedsette en kommisjon som skal skaffe klarhet i hva som faktisk har skjedd. Og denne kommisjonen kan kanskje også være begynnelsen til en dialog som kan løse disse problemene.

MYANMAR flyktningleir

De kan ikke annet enn å vente. Kvinnene fra rohingya-folket i flyktningleiren i Sittwe. Det utspiller seg nå en humanitær krise i området, hvor nødhjelpsarbeiderne advarer om knapphet på vann, mat og medisiner.

Foto: Soe Than WIN / Afp

Human Rights Watch hevder regjeringen i Myanmar aktivt hindrer bistand i å nå frem til rohingyaene. Selv beskriver flyktningene hvordan de må ta bena fatt og løpe mot båter for å unnslippe både flammer og skudd. Mange avvises på grensen til Bangladesh og må derfor søke ly andre steder. Det fører til at en rekke flyktninger legger ut på farefulle ferder til andre trygge havner.

Diskuterte fred med presidenten

Den vanskelige fredsprosessen i Myanmar forøvrig var et viktig tema da Stoltenberg holdt samtaler med Thein Sein i presidentpalasset i Naypyitaw lørdag.

– Jeg er glad for at presidenten i møtet sa at myanmarske myndigheter nå vil starte en politisk dialogprosess, og at de varsler at de vil ha møter med de væpnede gruppene for å identifisere sakene som vil bli de viktigste i framtidige politiske samtaler, uttalte Stoltenberg etter samtalene.

Thein Sein understreket i samtalene med Stoltenberg at fred nå er innen rekkevidde etter 60 år med borgerkrig. Men landet står samtidig overfor «kompliserte og vanskelige» utfordringer, sa han.

– Ingen må undervurdere det krevende arbeidet og de vanskelige valgene som ligger foran oss, sa presidenten.

Thein Sein forsikret også om at han ville gjøre alt i sin makt for å få slutt på volden mellom buddhister og muslimer i Rakhine.

– Det var en fin markering av et langvarig samarbeid mellom Norge, Danmark og Myanmar som handler om å fremme demokrati og menneskerettigheter.

Støtter regjeringen

Verdensbanken gir nå Myanmar nær 450 millioner kroner som pengestøtte, mens knappe 950 millioner er rentefrie lån. Pengene skal brukes til fattigdomsbekjempelse gjennom mikrolån, og til bygging av infrastruktur på landsbygda.

– Vi vil at Myanmars folk, og spesielt de fattige, skal se at reformene kan føre til virkelige goder, sier Kanthan Shankar, som er landdirektør for Verdensbanken i Myanmar.

I dag lever hver tredje innbygger under fattigdomsgrensen og har fremdeles til gode å nyte godt av Myanmars enorme naturressurser.

Uklart hvordan lån skal håndteres

Verdensbanken stengte sitt kontor i Yangon i 1987 og stanset nye lån etter at den daværende militærjuntaen hadde sluttet å betale tilbake store lån som landet fikk i forbindelse med tidligere programmer.

MYANMAR flyktninger Sittwe

Forholdene i flyktningleiren i Sittwe er vanskelige. Det er allerede mangel på vann, mat og medisiner, og daglig ankommer nye flyktninger som søker ly fra volden som preger hjemstaten.

Foto: Soe Than WIN / Afp

Verdensbanken gjenåpnet sitt kontor i Yangon i august. Den asiatiske utviklingsbanken, som også har penger utestående i Myanmar, er tilbake i landet etter å ha trukket seg ut i 1988.

Det er ikke klart hvordan de gamle lånene til Myanmar skal håndteres, men Verdensbanken forsøker å finne en løsning sammen med Japan og Den asiatiske utviklingsbanken slik at gjelden kan slettes i begynnelsen av 2013.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt