Over 250 døde etter forlis i Middelhavet

Etter flere forlis melder Reuters at minst 250 flyktninger har omkommet i løpet av helgen. Samtidig har antallet migranter som er reddet langs Italias kyst i år rundet 100.000.

Så mange som 250 flyktninger kan ha omkommet da en båt forliste en kilometer fra Libyas kyst fredag, opplyser landets kystvakt.

Kystvakten trodde først at trebåten som gikk ned, hadde omkring 170 personer om bord, men oppjusterte søndag anslaget.

– Vi tror det fortsatt er mer enn 250 omkomne personer i vraket, sier Mohammad Abdellatif, som er talsmann for den libyske kystvakten.

– Da vi undersøkte under vann, oppdaget vi at fartøyet er mye større enn vi trodde, sier han, ifølge NTB.

Båten sank sent fredag øst for Libyas hovedstad Tripoli. Tusenvis av migranter, hovedsakelig fra land sør for Sahara, har de siste månedene forsøkt å krysse Middelhavet i gebrekkelige båter for å nå Europa. Mange har forlist.

Somaliere og eritreere var blant dem som var om bord i båten, tilføyer han. Ifølge Ibrahim gjorde manglende ressurser at kystvakten bare hadde en patruljebåt å sette inn i letingen fredag.

Flere forlis og tilsammen 3500 reddet

Atten lik ble funnet søndag ombord i en oppblåsbar jolle i drift utenfor Italia, har media rapportert, midt i en ny bølge av migranter som forsøker å krysse Middelhavet til Europa.

Jolla, som ble angivelig bærer 99 personer, begynte å synke samtidig med at et redningshelikopter fløy over det, forteller en kaptein i den italienske marinen til en lokal fjernsynskanal.

Kaptein Marco Bilardi på skipet Sirio forteller at hans mannskap oppdaget jolla etter at motoren deres hadde brutt ned.

-Når våre helikopter fløy over båten så vi at den var på vei ned og det var folk i vannet. Redningsvester og flyteringer ble kastet til dem, sa han til SkyTG24.

Mannskapet reddet 73 mennesker, mens de overlevende fortalte at åtte andre hadde vært ombord, og hadde ikke blitt funnet, la han til. Alle ofrene var menn, sier Bilardi.

Mer enn 3500 mennesker har blitt reddet siden fredag i havstykket mellom Sicilia og den libyske og tunisiske kysten, melder det italienske nyhetsbyrået ANSA.

I en annen redning tidlig søndag, ble 215 migranter, inkludert 55 kvinner og 38 barn, tatt ombord i det italienske marinefartøy Fenice.

I mellomtiden transportete fartøyet San Giusto av hundrevis av andre migranter plukket opp fra havet utenfor Libya til det italienske fastlandet. De fleste var syrere og libanesere, noen lider av alvorlig dehydrering.

Italias innenriksminister Angelino Alfano

Italias innenriksminister Angelino Alfano ber om mer hjelp fra EU for å takle flyktningstrømmen.

Foto: GIUSEPPE CACACE / Afp

100.000 migranter ankommet Italia

På 24 timer reddet italienske myndigheter nesten 1500 båtflyktninger i midten av august. Da passerte de også 100.000 flyktninger som har ankommet via den italienske kysten i år.

Italias innenriksminister sa han var stolt over å kunne redde livene til migrantene som har strømmet over fra Nord-Afrika i vaklevorne båter, i stadig økende antall, i årevis nå. Uten innsatsen deres ville Middelhavet ha blitt en gravplass for mange av dem.

Men Angelino Alfano gjentok Italias posisjon, og at byrden for dem som patruljerer havet og tar imot migranter fra Afrikas kyster snarest må bli et ansvar for EU, ikke hvert enkelt land.

– Italia har vært et forbilde for verden ved å redde mer enn 70.000 migranter gjennom vårt «Mare Nostrum» (Our Sea)-oppdrag med våre middelhavspatruljer som vi startet opp i oktober i fjor, sa han.

Operasjonen som patruljerer farvannet mellom Afrika og Sicilia begynte etter at 366 mennesker druknet da båten deres kantret bare en kilometer fra den italienske kysten.

UNHCR melder at Italia har fått størst antall ankomster (63884), etterfulgt av Hellas (10 080), Spania (1000) og Malta (227) første halvår i år. Ytterligere 21.000 flyktninger og innvandrere har ankommet Italia siden 1. juli. De største gruppene kom fra Eritrea, Syria og Mali, via Libya.

Dette inkluderte 10.563 barn, 3.676 fra Syria, som kom i Italia i de første seks månedene av 2014. 6.500 av barna, for det meste eritreere, var enslige eller skilt fra sine familier.

Flyktninger på vei mot Libya for å migrere til Italia

Afrikanske migranter som ble plukket opp i havet utenfor Libya, hviler i den tunisiske byen Zarzis, om lag 50 km fra den libyske grensen, den 9. august 2014. Båten var på vei til Lampedusa, ifølge Røde halvmåne.

Foto: F NASRI / Afp

Over 800 døde

Tragedien gjorde verden oppmerksomhet på den desperate risikoen som mange tar ved å forlate kysten av Nord-Afrika, hovedsakelig fra Libya, i sjøudyktige båter, og som fører til døden for mange.

I løpet av det siste året har de fleste av migrantene vært flyktninger fra Syrias og Eritrea, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

UNHCR anslo i juli at rundt 800 båtmigranter hadde dødd i Middelhavet så langt i år, sammenlignet med 600 i hele 2013, og 500 i 2012.

Men likene av mange ofre aldri funnet, noe som gjør beregninger av dødstallene svært omtrentlig og sannsynligvis grovt undervurdert.

Båtflyktninger utenfor den italienske øyen Sicilia

Et stappfull båt med flyktninger ble plukket opp av den italienske marinen utenfor Sicilia i begynnelsen av februar.

Foto: HANDOUT / Reuters

Må hjelpe mer i hjemlandet

UNICEF jobber i og ved grensen til flere av de landene båtflyktningene kommer fra. 10.563 av dem som kom til Italia første halvår var barn.

– Vi må hjelpe enda mer der folk flykter fra. De fleste vil jo bli hjemme om de kan det, sier kommunikasjonssjef Merete Agerbak-Jensen.

Situasjonen i landene rundt Syria og i Libya er situasjonen kritisk, og Agerbak-Jensen forteller at folk er desperate etter å komme seg vekk. På enkelte skoler i Jordan er det nå like mange Syriske flyktningbarn som lokale i klassene. Det gir en ekstrem situasjon også for disse nabolandene som tar imot flyktningene. Og mange reiser videre i håp om en bedre framtid.

Mange barn reiser alene. Årsakene til det kan være flere.

– Å få plass på en båt er dyrt. Noen familier klarer nok å spare penger til et barn, i håp om en bedre framtid for denne. Noen snakker også om at disse er såkalte «ankerbarn», hvor man håper å få søkt familiegjenforening senere, sier hun.

– Andre igjen har ingen foresatte, eller er kommet bort fra dem, og forsøker å få et bedre liv. Mange av områdene majoriteten av barneflyktningene kommer fra er land som benytter barn som soldater, sier Agerbak-Jensen.

Hun forteller at UNICEF arbeider mye for å gjenforene barn med foreldre eller familie.

Merete Agerbak-Jensen

– Mange av barneflyktningene kommer fra er land som benytter barn som soldater, sier kommunikasjonssjef i UNICEF, Merete Agerbak-Jensen.

Foto: Anette Skafjeld / NRK

– Norge må bidra mer

Da NRK snakket med Richard Skretteberg i Flyktninghjelpen tidligere i sommer sa han at Norge må ta imot flere overføringsflyktninger.

– Om ikke flere hjelper vil man kunne se at problemene overføres til landene rundt Syria som hjelper, sier Skretteberg.

– Norge tar imot 1.000 syriske flyktninger men Regjeringen Solberg har sagt at 500 av disse skal gå på den kvoten Norge alt har for kvoteflyktninger. Det er viktig at vi tar imot flere, også for å gå foran som et godt eksempel for andre land, sier han.

Han sier problemet med båtflyktninger ikke bare er et europeisk problem, men et globalt problem. Men med katastrofene utenfor Lampedusa i fjor fikk man satt problemet på dagsorden. Men også Australia og Jemen er eksempler på land mange prøver å nå sjøveien. Mange av dem som tilbyr overfart driver med trafficking og det er ofte politi og myndighetspersoner involvert i handelen, ifølge Skretteberg.

– De stapper båtene så fulle de kan for å tjene mest mulig penger, og i Rødehavet har Flyktninghjelpen sett at flyktningene ofte blir truet til å hoppe i havet før de når land så arrangørene av reisen kan komme unna myndighetene i landet de frakter til lettere, forteller Skretteberg.

Laster kart, vennligst vent...
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt