Mellom 15. april og 4. juni 1989 samlet store mengder av studenter seg på den himmelske freds plass i Beijing, også kjent som Tiananmen-plassen.
Der fremmet de krav om demokrati, frihet og kritiserte den kinesiske kommuniststaten for korrupsjon.
Studentdemonstrasjonen ble slått hardt ned på at militære styrker. Tallet på antall drepte er usikker, men varierer mellom flere hundre til flere tusen mennesker.
- Les også :
- Les også:
- Les også:
Minst fem fortsatt i fengsel
Protestbølgen, som også spredte seg til noen kinesiske byer i 1989, er fortsatt et ømtålig tema for kommunistpartiet i Kina.Minst fem personer sitter fortsatt i fengsel i dag for å ha deltatt i demonstrasjonene for 22 år siden. USA krever nå at Kina slipper dem fri.
– Vi ber de kinesiske myndighetene om å redegjøre for hvor mange som ble drept, pågrepet eller savnet i opprøret, sier talsmann Mark Toner for de amerikanske myndigheter.
Også presidenten i Taiwan benytter 22-årsmarkeringen til å ta bladet fra munnen.
– Når vi ser tilbake på hendelsene 4. juni, håper vi de kinesiske myndighetene vil være modige nok til å sette i gang politiske reformer og fremme utviklingen av frihet, demokrati og menneskerettigheter, sier president Ma Ying-Jeou i en offisiell uttalelse.
– Staten styrker kontrollen
Flere kritikere av staten sier myndighetene har skjerpet kontrollen over dissidentene i forkant av minnesmarkeringa.
Nøkkelpersoner i demokratibevegelsen er pågrepet eller satt i husarrest i et forsøk på å stanse enhver diskusjon eller minnesmarkering av det som skjedde for 22 år siden.
– Jeg kan ikke gå ut i dag fordi jeg blir holdt hjemme, men jeg skal faste, slik jeg gjør hver 4. juni, sier Zhou Dou til Reuters.
Han var en av de fire aktivistene i 1989 som forhandlet med soldatene om å evakuere studentene fra Tiananmen-plassen for å unngå blodbad. Han ble senere kastet i fengsel.
Zhang Xianling, som mistet sin sønn i sammenstøtene, sier hun ikke får lov til å møte de andre foreldrene som også mistet sine nærmeste 4. juni. Når hun besøker sønnens grav, blir hun forfulgt og overvåket.
– Det viser at Kina fortsatt har begrensede menneskerettigheter, selv etter alle disse åra, sier Zhang.
Horder ventet til lysmarkering
Hong Kong som ble en del av Kina i 1997, men med løfte om en stor grad av selvstyre, har blitt et valfartssted for den kinesiske demokratibevegelsen.
I Victoria-parken er det ventet at flere titusener skal samle seg for å overvære den årlige lysmarkeringa for å minnes massakren på den himmelske freds plass for 22 år siden.
Dette skal være den eneste minnesmarkeringa på kinesisk jord, ifølge AFP.
I fjor tiltrakk sermonien 150.000 mennesker.