Året da kvinner sa «Stopp!»

Ikledd lårkort paljettkjole i gull går hun frem til mikrofonen og setter hendene selvsikkert i siden. Det glitrer i vakre kvinner på scenen som med sine fysiske attributter kappes om den gjeve tittelen Miss Peru 2017.

• Fikk du med deg disse gode nyhetene fra 2017?

Dommerne betrakter nøye alt fra hårmanke til lår, men kvinnene har et annet budskap denne høstkvelden.

– Mitt navn er Camila Canicoba og jeg representerer Lima. Mine mål er 2,202 tilfeller av rapporterte drap på kvinner de siste ni årene i mitt land.

Camila Canicoba trer grasiøst til side. Kandidatene er vant med å bli kritisert for å videreføre en patriarkalsk tradisjon, og det hjelper ikke stort at kåringen i sin tid ble eid av Donald Trump.

Men i kveld gir de sine smellvakre ansikt til en bestialsk virkelighet.

En etter en går de frem i rampelyset for å liste opp den mørke statistikken som avslører omfattende vold mot jenter og kvinner i Peru.

– Almendra Marroquín, jeg representerer Cañete og mine mål er: Mer enn 25 prosent av jenter og tenåringer blir misbrukt på skolen.

1: Internasjonal mobilisering for kvinners rettigheter

«Miss Peru»-stuntet i oktober var en del av en større bevegelse i Latin Amerika kalt #NiUnaMenos, «ikke en mindre», som opprinnelig startet i Argentina i 2015.

Kvinner i Latin-Amerika og Karibia er mest utsatt for vold i verden ifølge FN, til tross for omfattende lovverk ment å hindre nettopp dette.

Med #metoo fikk bevegelsen #NiUnaMenos vind i seilene i 2017 og kvinnene på catwalken i Peru tiltrakk seg verdens oppmerksomhet.

• Les: Macron tok et oppgjør med sexistisk kultur i Frankrike

Under FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner i november, tok folk til gatene i byer verden rundt. Frankrikes president Emmanuel Macron benyttet anledningen til å presentere en rekke tiltak for å få en slutt på vold og trakassering av kvinner, og mannsdominansen i samfunnet.

– Det er på tide at skammen skifter side, sa Emmanuel Macron.

2: Forbyr vold mot kvinner

Kampen for kvinners rettigheter fikk også et politisk gjennombrudd i 2017 i landet der den arabiske våren ble tent; Tunisia. I juli skapte de folkevalgte i Afrikas nordligste land overskrifter internasjonalt da de vedtok å forby vold mot kvinner.

• Les: Tunisia gjør vold mot kvinner ulovlig
• Les: Ny lov i Tunisia: Nå kan kvinner gifte seg med ikke-muslimer

Nær halvparten av alle tunisiske kvinner oppgir at de minst en gang har blitt utsatt for vold i nære relasjoner, men inntil i sommer var rettsvernet i landet svakt.

Voldtektsmenn kunne blant annet slippe straff dersom de giftet seg med offeret. Når den nye loven trer i kraft i 2018 gjelder den både fysisk, psykisk og seksuell vold.

Tunisia åpnet også i år for at muslimske kvinner kan gifte seg med ikke-muslimske menn. Tidligere var det bare menn som hadde rett til det.

3: Tillater kvinner bak rattet

Kong Salman av Saudi-Arabia utstedte i høst et dekret som vakte oppsikt. Kongedømmet vil nå tillate kvinner å kjøre bil.

Kampen for kvinners rett til å kjøre bil har pågått i en årrekke og gjentatte ganger har kvinner aksjonert.

Internasjonalt har forbudet ført til mye harselas med landet.

• Les: Tillater kvinner å kjøre bil i Saudi-Arabia

Forbudet mot at kvinner kan kjøre bil har ikke vært nedfelt i de saudiarabiske lovene, men er likevel blitt håndhevet av politiet.

Verdens økonomiske forum plasserer Saudi-Arabia nær jumboplass når det gjelder likestilling, og man håper at dette nå vil bli starten på en ny tid der kvinner kan få reise, arbeide, studere og få tilgang til helsehjelp uten å måtte bli fulgt av en mann.

4: Utfordrer stereotyper med sykler

Pakistanske Senam Khan hadde ett mål for øye da hun i år startet et sykkel-delings foretak, kalt CYKIQ, sammen med et knippe medstudenter. De ville komme seg raskere frem på det enorme universitetsområdet til the National University of Sciences and Technology (NUST) i hovedstaden Islamabad.

Tilbudet ble raskt en suksess, og fikk dessuten en kjærkommen konsekvens i den konservative nasjonen.

«Samfunnet må rett og slett akseptere at kvinner er likestilt med menn, og at deres transportmuligheter derfor også må være de samme», forklarte 21-åringen til nyhetsbyrået Reuters.

Kvinner er lite synlige offentlig i Pakistan og det er sjelden man ser en kvinne på sykkel, men over halvparten av CYKIQs kunder er kvinner.

5: Nonner lærer kvinner å slå tilbake

I 2012 havnet India i søkelyset etter at en 23 år gammel student ble gjengvoldtatt på en buss i New Delhi.

«Nirbhaya» døde av skadene og ble for mange et symbol på den brutale hverdagen for mange kvinner i landet.

Tusenvis demonstrerte i gatene med krav om økt sikkerhet for kvinner, men siden har flere stygge voldtektssaker i verdens største demokrati blitt kjent.

• Les: Gruppevoldtekt skaper sterke reaksjoner i India

Dette vil buddhistiske nonner ved Druk Gawa Khilwa i Katmandu gjøre noe med. Når de såkalte Kung Fu-nonnene står opp kl. 5 møtes de ikke til stille bønn, men for å utøve kampsporten Kung-Fu som ble verdenskjent ved hjelp av Bruce Lee.

Kvinner er normalt menn underdanige i den buddhistiske tro, der munkene holder lederverv mens nonnene tar seg av det mer praktiske. Ved stadig flere buddhistiske templer trener nå derimot nonner på selvforsvar for å fremme likestilling og gi kvinner styrke.

«Heltene i Himalaya», som de kalles, tilbyr nå trening i selvforsvar til kvinner i India og Nepal.

De sykler og går også mye i fjellene for å øke bevisstheten rundt alt fra forurensning til menneskelig slaveri hos lokalbefolkningen.

6: Folkevalgt mangfold

Da Preet Gill i høst reiste seg fra den karakteristiske grønne skinnbenken i det britiske parlamentet skapte hun historie.

Den 45 år gamle Labour-politikeren fra Birmingham Edgbaston er nemlig den første kvinnelige sikh på tinget.

• Les: – Valget i Storbritannia er et jordskjelv
• Les: Valget i Storbritannia: Hva skjer nå?

Statsminister Theresa May mistet sitt konservative flertall i parlamentet etter valget og resultatet ble beskrevet som et politisk jordskjelv, men til sist kunne Storbritannia skilte med det mest mangfoldige parlamentet noensinne.

52 etniske minoriteter er nå representert, og antall kvinner har økt med ni prosent. Underhuset har med det 32 prosent kvinner, og parlamentet den mest balanserte representasjon av kjønn noen gang.

7: Likestilte på banen og i banken

Norge vakte også oppsikt internasjonalt i år da herrelandslaget i fotball gikk med på reduserte utbetalinger for å likestille Norges to A-landslag.

– Norges likestillingsavtale kommer i en tid da pengeforskjellene og andre vilkår mellom kvinner og menn er et høyaktuelt tema, skrev den britiske storavisen The Guardian.

• Les: Herrelandslaget tar lønnskutt for å hjelpe fotballkvinnene
• Les: Landslagsguttas gest går verden rundt

Fra 2018 får spillere på herre- og kvinnelandslaget like økonomiske betingelser. Det gir håp for idrettsutøvere i flere andre land som kjemper for bedre vilkår.