Året 2008 brakte fire ferder med romfergene til ISS. Det viktigste disse ferdene fikk utført er at romstasjonen nå har fått et internasjonale preg.
Urin til drikkevann
På den første ferden ble den europeiske romfartsorganisasjonen ESAs laboratorieseksjon ”Columbus” skutt opp og plassert.
- På de neste ferdene fikk vi opp to viktige deler fra den japanske romfartsorganisasjonen Jaxa. Først en logistikkseksjon, så en laboratoriedelen. Den fjerde turen til romstasjonen gjaldt vesentlig forsyninger, men også viktig reparasjonsarbeid på vingene som holder solcellepanelene, forteller en av norskes fremste romfartseksperter, Erik Tandberg ved Norsk Romsenter.
Her kan du se og høre Tandberg fortelle mer om arbeidet som ble gjort på den siste ferden her.
Samtidig hadde den siste ferden med seg helt nødvendige innretninger og utbedringer for å utvide mannskapet fra dagens tre til seks – noe som skjer i løpet av 2009. Blant annet ble det installert nye soveplasser, nytt kjøkken og ikke minst et system som omdanner vann, svette, kondens og urin til 100 prosent rent drikkevann.
- Utfordringene med denne maskinen ble større enn ventet. Hvor vellykket ble installeringen?
- De har prøvd den flere ganger og den ser ut til å fungere bra. Utfordringen var at den trakk for mye strøm, og at selve destilleringen, altså rensingen av vannet, ikke fungerte slik den skulle, men ser dette ut til å virke som det skal, sier Tandberg.
Fra tre til seks
For å være på den sikre siden har Nasa bestemt seg for å ta med flere prøver av vannet til Jorden for å få det analysert.
- Hvor viktig har året 2008 vært for utbyggingen av romstasjonen?
- Veldig viktig. En god del nøkkelkomponenter er på plass, ikke minst fra de ulike internasjonale partnerne. Det gjelder spesielt to laboratoriedeler som betyr at man for alvor kan sette i gang forskningen på stasjonen.
I 2009 blir det blant annet .
Vedlikehold har krevd mye ressurser hittil, og med et mannskap på tre betydd at mye tid har gått med til nettopp vedlikehold og service.
- Når mannskapet utvides til seks neste år, vil aktiviteten innen forskning bære preg av det i 2009. Jeg tror både europeerne, russerne, kanadierne og japanerne vil utvide sin forskning.
Det vil også USA, men de vil heller forske på utstyr og prosesser som skal brukes til å reise til Månen igjen og så videre til Mars, sier Tandberg.
- Det sentrale er å finne ut mer om hvordan vektløsheten virker inn på mennesker, sier Tandberg.
Her svarer Erik Tandberg på hvilke utfordringer han mener de står overfor når de skal doble mannskapet til seks.
Norge på romstasjonen
Norge leder et av de spennende forskningsprosjektene som foregår på romstasjonen. 350 kilometer over hodene våre har plantebiosenteret på NTNU i Trondheim fått utplassert flere planter.
- De jobber med å finne hvilke planter som egner seg best ute i rommet, og vil finne fram til planter som kan forsyne astronautene med noe friskt å leve av på lange ferder til Mars, sier han.
Dette dreier seg blant annet om hvordan røtter vokser i vektløs tilstand, om hvilket stell de krever og hvilke planter som egner seg best.
Her forteller Erik Tandberg om den norske planteforsøket på romstasjonen.
Romsonder rundt og på Mars
Det er fortsatt aktivitet både på og i bane rundt Mars. Nokså stor aktivitet faktisk.
Mars-sonden 'Spirit'
Foto: HO / AFP- Vi har jo fremdeles de to kjøretøyene ”Spirit” og ”Opportunity” i gang der oppe, og så har vi ”Mars Reconnaissance Orbiter” som tar glimrende bilder. Vi har fortsatt nytte av Mars Odyssey og ikke minst har vi hatt veldig stor glede av Phoenix Mars Lander som landet der i slutten av mai og som har påvist vann på to minst forskjellige måter.
Det skjedde 20. juni. Da hadde graveredskapene gravd opp noen hvite klumper som liknet på terninger. Etter et par dager ubeskyttet var de plutselig borte.
- Den beste forklaringen på det var at det var vann som hadde sublimert, altså vann som hadde gått direkte fra is til damp uten å være væske, sier Tandberg.
Her forteller Erik Tandberg om et stort og viktig funn som ”Mars Reconnaissance Orbiter” gjorde langt under overflaten av Mars.
Resten av solsystemet
Vi har opplevd mye spennende i det nære rom og solsystem, i form av utbyggingen av romstasjonen og utforskingen av Mars. Men det skjer spennende oppdagelser både lengre ut og lengre inn i solsystemet også.
- Sonden "Messenger" som skal i bane rundt Merkur, har fløyet forbi planeten to ganger i påvente av en mulighet på å komme seg i bane. Hver gang har den tatt 1200 bilder, som viser deler av planeten som vi aldri har sett før, sier Tandberg.
Cassini utforsker Saturn
Foto: NASA / APUtover i solsystemet har vi blant annet sonden ”Cassini”, som kretser rundt Saturn. På en svært liten måne rundt Saturn har den oppdaget noen sprekker på den sørlige halvkulen.
- Ut fra disse sprekkene strømmer det vanndamp og andre gasser som fryser til is, sier Tandberg.
Denne dampen har Cassini fløyet gjennom, og det tyder på at det er vann i flytende form under månens overflate.
- Det er spesielt fordi det er svært kaldt der ute og egentlig skal ikke denne månen ha flytende vann, sier Tandberg.
Av alle de spennende ting som skal skje til neste år er en "höjdare".
I høst var det en konferanse som gikk på å finne løsninger på hvordan en romheis kunne se ut og fungere. Tandberg sier at en romheis er .
