– Jakter på skogens farligste rovdyr

– Flink gutt, Loke, nå skal vi snart legge i vei, sier hundefører Ylva til sin ni år gamle jaktkamerat.

Den rutinerte sporhunden bjeffer ivrig og vil ut i skogen i Västerbotten fylke så raskt som bare mulig. Lokes fintfølende nese er mer enn klar til å lete etter spor av bjørn.

Jaktlaget består av tolv personer som er på beina klokka 04.00 den første dagen av bjørnejakta. De fleste er svensker, men fire kommer fra Norge og en fra Finland.

Høy fart innover

Loke leder an innover i de svenske skogene. Ylva holder han i et langt bånd.

Farten er ganske høy. Over myrer, bekker og kupert terreng. Sporhunden er ivrig.

– I det store området vi nå jakter i, er det registrert fem bjørner, forteller Ylva.

Og det tar ikke så lang tid før hun oppdager tegn på at bjørn har vært på stedet.

Noen steder er det avføring etter rovdyret, andre steder er det fordypninger i grass og blåbærlyng der bjørnen har ligget, andre steder har den gravd i tuer etter noe å spise.

Etter en stund blir Loke ekstra ivrig. Bjeffingen blir intens og han rykker i selen.

Da slipper Ylva han fri i håp om at han skal komme helt innpå en bjørn.

Hun følger hunden på GPSen og hører at han bjeffer en kilometer unna.

Men etter en stund kommer Loke glad og fornøyd tilbake selv om han ikke kom helt innpå en bjørn denne gangen.

Lange timer på post

Mens noen går rundt i jaktområdet med hunder i svært mange timer hver dag, sitter de fleste jegerne på post i det svært store jaktområdet.

Selv om det kan bli lange og ensomme timer, følger alle med på det som foregår i terrenget.

På GPS kan de se hva alle hundene foretar seg, og over radiosambandet gir jaktlederen beskjeder og informasjon hva som foregår.

Dersom det ser ut til at en hund nærmer seg en bjørn, får de nærmeste postene beskjed om å være klare til å skyte.

Svært spennende jakt

Erling er en av de norske jegerne som har betalt om lag 15 000 kroner for å være med fem dager på denne bjørnejakta. Han sitter på post og ser ut over et ganske åpent myrområde.

– Jeg velger å bruke ferien min på denne måten. Dette er en helt annen type jakt enn det vi har på elg, hjort og småvilt i Norge. Det er veldig spennende å jakte på bjørn, dette er jo et rovdyr som kan komme etter jegeren dersom det skulle bli skadeskutt. I denne typen jakt stilles det store krav til jegerne og måten jakta blir organisert på, sier Erling til NRK.

De fleste jegerne på jaktlaget vil ikke oppgi sine etternavn av frykt for å få problemer med aktivister som er motstandere av jakt.

Ingen av dem vil si noe som helst om uenigheten som finnes i de fleste land rundt dette med jakt.

I nærheten av bjørnen

Etter at hundeførerne har gått i terrenget i nærmere seks timer, er det tid for en matbit på et fast leirsted ved en skogsvei.

Menyen er kaffe, brus og hamburgere som er nystekte over bålet.

Alle er sultne og praten går lett. Alle lurer på hvor nære hundene har vært bjørn i løpet av denne morgenen og formiddagen.

Jaktlederen kan fortelle at jaktlaget i naboområdet allerede har skutt en stor bjørn.

Etter en times pause er jegerne igjen motiverte til en ny økt.

Kontroll fra oven

Men akkurat idet jegerne skal legge i vei, kommer et politihelikopter dundrende over tretoppene.

Det lander på et hogstfelt like i nærheten, og ut kommer fire politifolk.

– Det er bare en rutinekontroll, sier politimannen som leder gruppen.

Alle våpen, lisenser og tillatelser blir grundig gjennomgått. De som kjører biler blir bedt om å ta en alkotest.

Det blir ikke funnet noe galt.

Men de fleste av disse jegerne har jaktet i flere tiår, og de har aldri tidligere blitt kontrollert.

– Vi er litt i sjokk, helikoptre og fire politifolk virker ganske voldsomt, sier jaktleder Lisa Jacobsson etterpå. Men hun synes at det prinsipielt sett er bra at det gjennomføres kontroller.

– Foran en brølende bjørn

På bjørnejaktens andre dag får en av jegerne nærkontakt.

Ronny fra Sverige forteller hva som skjedde:

– Hunden min Nitro gikk et stykke foran, plutselig stanset den og gjødde kraftig.

Da sto den rett foran en stor og kraftig bjørn som brølte for å skremme den bort.

– Jeg var bare 25 meter fra bjørnen, og så og hørte den helt tydelig. Men det var noe bjørkeris foran, så jeg hadde ikke en helt ren skuddlinje. Derfor lot jeg være å skyte, og etter en stund klarte bjørnen å snike seg vekk fra stedet, sier Ronny om sin hittil mest dramatiske jaktopplevelse.

– Et utrolig smart dyr

I løpet av de fem dagene dette laget jaktet i Västerbotten, ble det ikke skutt noen bjørn, men to ganger ble rovdyret sett.

– Selv om vi bruker sporhunder, GPS og radiosamband, så klarer ofte bjørnene å komme seg unna, sier jaktleder Lisa Jacobsson.

Hun mener at dette er et bevis på at bjørnen er et utrolig smart dyr og en stor utfordring å jakte på.

På naboområdet ble det altså skutt en bjørn allerede på jaktens første dag.

NRK fikk lov til å ta bilder av bjørnen, men ingen på jaktlaget ville si noe foran kamera.

Om lag 3000 bjørner i Sverige

Svenske myndigheter bestemmer hvert år hvor mange bjørner som skal felles i hvert av fylkene som har disse rovdyrene.

På landsbasis består den svenske bjørnestammen av om lag 3000 dyr.

I jaktsesongen i år skal det felles til sammen om lag 200 bjørner. Når det tallet blir nådd, er jakta over for denne gang.

– I Sverige teller vi bjørnene nasjonalt hvert femte år, og neste gang er i 2018, sier Urban Johansson i Naturvårdsverket til NRK.

Statens målsetting er at det skal være minst 1400 bjørner i Sverige, men de siste femten år har tallet ligget litt over eller litt under 3000.

– Næringer som reindrift og jordbruk mener at antallet bjørn bør ned, men generelt er det ikke store konflikter rundt bjørnebestanden, understreker Johansson.