18 døde i grensekonflikt mellom Armenia og Aserbajdsjan

Til sammen er 18 soldater døde, hvorav en general og en oberst, etter bombing og sammenstøt mellom armenske og aserbajdsjanske styrker på den nordre grensen mellom de to landene.

Armensk soldat i Tavush, 14. juli

Armenske soldater inntar posisjonene sine på frontlinjen i Tavush-regionen i dag. Kamphandlingene på den nordre grensen mellom Armenia og Aserbajdsjan er den mest alvorlige episoden i konflikten siden 2016. USA har uttrykt at kamphandlingene må stoppe, og Tyrkia har sagt at de støtter Aserbajdsjan for fullt.

Foto: Pressetjenesten i det armenske forsvarsdepartementet / AP

Det er ikke klart hva som er årsaken til sammenstøtene, men begge partene anklager hverandre for å ha kastet den første sten på søndag.

Konfrontasjonen besto av skuddveksling og bombing, ifølge den tyrkiske statskanalen TRT World. Tungt artilleri og droner skal ha blitt tatt i bruk.

Hus i Armenia bombet

En aserbajdsjansk kvinne viser frem hjemmet sitt etter et bombenedslag i dag.

Foto: Ramil Zeynalov / AP

Det aserbajdsjanske forsvarsdepartementet sier de mistet en general og en oberst i oppgjøret, sammen med fem andre soldater.

Totalt er det foreløpig meldt om totalt 18 tapte liv på begge sider, skriver nyhetsbyrået AP.

FNs talsperson Stéphan Dujarric sier generalsekretær António Guterres har bedt om en øyeblikkelig slutt på kamphandlingene.

– Vi ber alle involvert om å gjøre tiltak for å roe ned situasjon med en gang, og å la være å bruke provoserende retorikk, sier Dujarric.

Grensekonflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan 2020

Kartet viser området Tavush, der flere soldater ble drept i et sammenstøt mellom Armenia og Aserbajdsjan. Landene er offisielt i krig om området rundt Nagorno-Karbakh (i grønt med rød kontur) som siden 1994 er under armensk kontroll

Grafikk: Philippe Bédos Ulvin / NRK

Over 30 år med konflikt

De to landene i det fjellrike Sør-Kaukasus, Armenia og Aserbajdsjan, har vært i krig siden 1988, i hvert fall på papiret.

Nagorno-Karabach

Oversiktsbilde over fjellene i sør-Nagorno-Karabakh. «Nagorno» betyr «høyland på russisk, mens Karabakh betyr «svart hage» på aserbajdsjansk.

Foto: Andreas Kontokanis / Flickr

Konflikten dreier seg om regionen Nagorno-Karabakh, som internasjonalt anses som en del av Aserbajdsjan, men som er under armensk kontroll.

Drøye 140.000 bor i Nagorno-Karabakh, en mineralrik region omgitt av høye fjell.

Fra 1994 har det vært en blanding av våpenhviler og bruddvise kamphandlinger.

Senest i 2016 ble rundt 100 soldater drept. Da brøt konfrontasjonene ut etter at presidenten i Aserbajdsjan krevde at Armenia trakk seg ut av Nagorno-Karabakh.

Amrenia og Aserbajdsjan toppmøte

I dette arkivbildet fra 2017 poserer president i Aserbajdsjan Ilham Aliyev (t.v.) og daværende president i Armenia Serzh Sargsvan under et fredsmøte i Genève i Sveits.

Foto: Denis Balibouse / Reuters

Skjevt maktforhold

Grunnen til at Armenia krever området, er at regionen hovedsakelig er befolket av armenere, som utgjør 95 prosent av befolkningen, ifølge Council on Foreign Relations.

I 1988 stemte nasjonalforsamlingen i Nagorno-Karabakh for å bli en del av Armenia, da regionen fortsatt var en del av sovjetrepublikken Aserbajdsjan.

De tidligere sovjetrepublikkene ble uavhengige i 1991, og konflikten var på sitt heteste i Nagorno-Karabakh-krigen. Den varte fra 1992 til 1994, og titusenvis døde på hver side.

Men maktforholdet er skjevt. Oljerike Azerbaidsjans forsvarsbudsjett er større enn hele statsbudsjettet til Armenia, ifølge TRT.

Putin og Trump, mars 2020

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og Russlands president Vladimir Putin under et møte i mars i år. Mens Russland er alliert med Armenia, er Tyrkia en stor støttespiller for Aserbajdsjan. Russlands utenriksminister har bedt lederne i landet om å starte en våpenhvile med en gang.

Foto: SPUTNIK / Reuters

Diplomatisk floke

Aserbajdsjan får også støtte fra Armenias naboland i vest, Tyrkia. Fra 1914 til 1923 sto Tyrkia for et folkemord mot armenerne, og forholdet mellom de to landene er ekstremt dårlig.

Armenerne får på sin side støtte fra Hellas og Russland, og en fredsmeklingsprosess stopper Aserbajdsjan fra å trappe opp konflikten.

Disse fredssamtalene går derimot sakte, og konflikten blusser opp periodevis.

I 2014 minnet imidlertid Aserbajdsjans president om at de to landene fortsatt offisielt er i krig i en tweet.

Laster Twitter-innhold

SISTE NYTT

Siste nytt