16 journalister, lokalpolitikere og politiske aktivister «forsvunnet» i Ukraina

Uroen i Ukraina har ført til at flere journalister, lokalpolitikere og vanlige borgere har «forsvunnet». Nå nektes ukrainske journalister å reise inn i de østlige delene av landet.

Ytringsfrihet i Ukraina

Se NRK Urix reportasjen om ytringsfrihet i Ukraina.

Mustafa Najem (t.v.) og Sergij Lesjtsjenko fra Ukrainska Pravda

Mustafa Najem (t.v.) og Sergij Lesjtsjenko kan fortelle om bedre men fortsatt veldig vanskelige arbeidsforhold i Ukraina.

Foto: Kristian Aanensen / NRK

– Jeg var i Donetsk i tre dager, og ønsket å reise lenger øst, men ble nektet å reise på grunn av sikkerhetssituasjon. Der kan bare russiske journalister jobbe fritt og det forteller mye om situasjonen i landet vårt akkurat nå, sier Mustafa Najem til NRK.

Han er i Norge sammen med sin kollega, Sergij Lesjtsjenko, fra nettavisen Ukrainska Pravda. De kan fortelle om en lettere hverdag i Keiv etter Jankukovitsj fall i februar.

– Situasjonen etter revolusjonen har blitt bedre. Før ble vi overvåket og avlyttet, mens det nå er større forståelse for arbeidet som vi journalister gjør, sier Lesjtsjenko, men slik er det ikke overalt.

På begge sider av konflikten ønsker de nå å kneble ytringsfriheten.

Minst 16 mennesker er «forsvunnet» de siste ukene, ifølge avisa Kiev Post og Komiteen for journalisters beskyttelse. De bortførte er journalister, lokalpolitikere og politiske aktivister, og bortføringene har skjedd i de øst-ukrainske byene Slavjansk og Gorlivka.

Målrettede kidnappinger

Simon Ostrowsky i Slavjansk før han ble kidnappet

Simon Ostrovsky har vært i Ukraina i en lengre periode og har dekket konflikten i landet lenge. Her er han foran rådhuset i Slavjansk to dager før han ble kidnappet i samme område.

Foto: STRINGER / Afp

Den amerikanske journalisten Simon Ostrovsky, som har skildret Ukraina-konflikten for nettstedet Vice News de siste to månedene og som er en venn av Najem og Lesjtsjenko, ble kidnappet av prorussiske aktivister i Slavjansk i forrige uke, men sluppet fri etter fire dager.

– Jeg tilbrakte fire dager i en kjeller med tre-fire andre karer. De banket meg opp, satte bind for øynene mine og kneblet meg, forteller Ostrovsky etter løslatelsen.

Han mener han ikke var noe tilfeldig offer. De siste dagene før han ble tatt hadde han begynt å undersøke hvorvidt russerne var involvert i det som skjedde, og han hadde flere ganger bedt om intervjuer med aktivistene.

– De hadde et bilde av meg ved en kontrollpost, og da jeg passerte brøt helvete løs. De dro meg ut av bilen og sa at jeg var en journalist som spredte løgn, forteller Ostrovsky.

Lokalpolitiker drept

Ostrovsky kom fra det med livet i behold. Det gjorde ikke lokalpolitikeren Volodymyr Rybak.

De siste bildene av ham i live, viser at han begynner å diskutere med prorussiske aktivister som har okkupert rådhuset i Gorlivka, i det han selv er i ferd med å forlate bygningen.

Fem dager senere, 22. april, ble han funnet torturert og drept ved elva Torets.

Ukrainas midlertidige president Oleksandr Turtsjynov klandret Russland for dødsfallet.

– Disse forbrytelsene blir begått med full støtte fra Russland. Jeg ber sikkerhetsbyråene om å gjenoppta og gjennomføre antiterrortiltak for å beskytte ukrainske borgere øst i Ukraina mot terrorister, sa Turtsjynov til pressen.

Folkets Militsgruppe i Kiev

Se NRK Søndagsrevyen reportasjen om "Folkets militsgrupper" i Kiev.

Angripes fra begge sider

Det er imidlertid ikke bare de prorussiske aktivistene som er ute etter å stanse meninger de ikke liker.

Organisasjonen Human Rights Watch rapporterer om at medlemmer fra det nasjonalistiske partiet Svoboda, som betyr Frihet, som støtter de nye makthaverne i Kiev, angrep sjefen for tv-stasjonen Kanal 1. Årsaken var at de mente kanalen hadde en prorussisk rapportering.

Da NRK var i Kiev i mars kunne vi også fortelle om selvoppnevnte militsgrupper som støttet de nye makthaverne i landet og som hadde tatt loven i egne hender.

Utstyrt med militæruniformer, skuddsikre vester og batonger opptrådte de som en slags frivillig maktstyrke.

– Vår oppgave er å erstatte politiet og gi den nye regjeringen ro og mulighet til å endre dette landet uten å bli forstyrret, sa en av medlemmene til NRK den gangen.

Da NRK var på Krim-halvøya i begynnelsen av mars ble de frastjålet utstyr av væpnede vakter på grensen mellom Krim og Ukraina.

De væpnende mennene hadde svarte ansiktsmasker på seg, og NRK-trioen opplevde situasjonen som truende.

NRk-reportere på Krim.

De tre NRK-journalistene like etter at de slapp ut av Krim. Fra venstre Bengt Kristiansen, Jan Espen Kruse og Kristian Elster.

Foto: NRK

Første offer: Ytringsfriheten

Knebling av ytringsfriheten har vært et mål helt fra konfliktens spede begynnelse i Ukraina. Allerede da NRK besøkte Kiev før jul fortalte Institutt for Masseinformasjon (IMI), som jobber for medienes rettigheter, om det nye fenomenet «titusjkier».

Ifølge IMI var dette bøller det tidligere regimet hadde leid inn for å skremme journalister fra å rapportere om demonstrasjonene. Flere av deres journalistmedlemmer hadde allerede da blitt banket opp.

Titusjkier

Se NRK Urix reportasjen om "titusjkier" i Ukraina.

SISTE NYTT

Siste nytt