NRK Meny
Normal

14.000 soldater marsjerte i Moskva

I Moskva hilste president Vladimir Putin 14.000 mann under militærparaden på den Røde Plass til minne om seieren over nazismen for 67 år siden.

Video f0920831-646d-4ed4-bc70-069cfd18e1b4.jpg

NETT-TV: Russland feiret seieren i 2. verdenskrig.

Hans-Wilhelm Steinfeld, Moskva
Foto: NRK

Putin vil bruke 4,6 trillioner kroner på forsvaret de neste åtte årene.

I Russland feires Seiersdagen, som det heter på russisk, ett døgn etter frigjøringsdagen fra nazismen i vest.

Grunnen er at det tok et døgn å oversette til russisk den betingelsesløse kapitulasjonserklæring som Hitlers etterfølger, Storadmiral Dönitz, signerte 8. Mai 1945.

Russisk krigsveteran

En russisk veteran fra Den store fedrelandskrigen deltar i markeringen på Den røde plass.

Foto: KIRILL KUDRYAVTSEV / Afp

«Nazismen har aktualitet den dag i dag», sa president Putin i dag, men uten å henvise til æresmarkeringen for Waffen SS i Riga 16. mars.

Derimot minnet Vladimir Putin om, at mistillit og ideologiske forskjeller mellom Sovjetunionen og de vestlige stormakter, gjorde det umulig å stanse nazismen i tide og dermed unngå den andre verdenskrig.

Den britiske historiker David Faber beskrev i sin bok «Münich» fra 2008 i hvor høy grad det britiske, politiske establishment hadde åpne sympatier for Hitler i 1938.

I sin bok «Hvem hjalp Hitler» skrev Stalins London-ambassadør Ivan Maiskij, at Storbritannia gjennom sin appeasement-politikk håper å få Hitler-Tyskland til et ensidig angrep mot Sovjetunionen.

Men i dag nevnte ikke president Putin at Sovjetunionen og Tyskland inngikk en ikkeangrepsavtale i 1939. Dermed kom Sovjetunionen med i krigen i 1941, da Nazi-Tyskland angrep landet 22. Juni.

Den mest berømte gjest på Den røde plass i dag var opplagt Sovjetunionens siste president, vinner av Nobels fredspris 1990, Mikhail Gorbatsjov (81).

Det tynnes i rekkene også blant russernes veteraner fra andre verdenskrig, som russerne kaller «Den store fedrelandskrigen».

«Vårt land tok på seg det største slaget under krigen», sa Putin.

Med mellom 25 og 30 millioner døde, er det få som bestrider det. Men da holdes det jødiske folks lidelser utenfor.

Putin ruster opp

Russisk krigsveteran

En marinesoldat på plass under markeringen i Moskva.

Foto: Mikhail Metzel / Ap

I dag viste russerne sine raketter og tanks som vanlig. De neste åtte årene vil Vladimir Putin bruke 4,6 tusen milliarder norske kroner på det russiske forsvaret.

Mye av dette skyldes forfallet i materiell under 1990-tallet, da for eksempel Nordflåten ikke hadde penger til bunkers.

Til stede var også Russlands nye statsminister Dmitrij Medvedev, som ble tilsatt i går. Som forrige president har han varslet NATO-landene om en ny og farlig rustningsspiral hvis ikke USA med NATO hører på russernes bekymring omkring planene for et nytt antirakettforsvar.

Selv om Vesten sier dette er rettet mot land som Iran og Nord-Korea, kan det også ramme russernes evne til å svare på et atomangrep. Dette kan ødelegge terrorbalansen mellom øst og vest som sikret fravær av storkrig i Europa etter 1945.

Forut for dagens militærparade inviterte russerne en stor gruppe offiserer fra NATO-land og nøytrale stater til sitt store senter til overvåking av rakettangrep utenfor Moskva. Målet var å vise hva Russland er i stand til å overvåke fordi Russland tilbyr NATO et samarbeid om et antirakettforsvarssystem for Europa.

Under en amerikansk-russisk test viste dette senteret seg i stand til å spore en metallbit på 5 centimeter i verdensrommet, og det kan russernes mange rakettovervåkingssentra alle klare. Bare ett slikt amerikansk senter hadde ifølge russiske medier slik kapasitet.

Russisk krigsveteran

En blomsterhyllet veteran hviler ut etter markeringen.

Foto: Mikhail Metzel / Ap

Brød eller kanoner?

I dumaen i går medga statsminister Dmitrij Medvedev at pensjonsbudsjettet er det følsomste punkt fremover i landets økonomi.

Forrige finansminister Aleksej Kudrin har gitt til kjenne, at han var skeptisk til den enorme satsingen på fornyelse av russisk militærteknologi i årene fremover før han som var Putins nære venn gikk av i september i fjor etter 11 år i jobberen.

I går sa president Putin til dumaen: «Det tjener oss ikke til ære å trygle våre partnere i vest om moderne høyteknologi, så dette skal vi utvikle selv».

Selv om Putins forsvarssatsing er stor, er likevel situasjonen helt annerledes finansielt i dag enn da NATO fattet sitt dobbeltvedtak mot de sovjetiske mellomdistanserakettene SS-20 i 1981. Den gang var Vesten økonomisk sterkt, mens Sovjetunionen var svakt.

«De vil ruste oss tilbake til hulene fra vestlig side», lød klagemålet den gang her i Moskva. Fortsatt snakker russerne ugjerne om at de reduserte varslingstiden for atomkrig dramatisk med sine SS 20-raketter og ble møtt for 31 år siden med Pershing II-raketter og krysserraketter.

I dag er spillet snudd, i det minste finansielt. Russland tjener masse penger på eksport av olje og gass, mens EU og USA er forgjeldet over mastetoppen.

Likevel kvier russerne seg for et nytt rustningskappløp, for landet trenger en meget omfattende modernisering.

«Vår økonomi er så ensidig», sa Vladimir Putin i dumaen i går.

Men det er sannelig også militarismen i russisk, politisk kultur.

Katastrofehjelpministeriets folk fikk militære grader, i retten står aktorene i uniform med militære distinksjoner.

Kanskje Arnulf Øverlands ord burde oversettes til russisk: «Uniformen er idiotens sjanse til å bli Gud».

Soldatparade i Moskva

Rundt 14.000 soldater paraderte på Den røde plass i Moskva på frigjøringsdagen.

Foto: KIRILL KUDRYAVTSEV / Afp

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt