Voldsomme skogbranner i Portugal tok nylig 64 menneskeliv. Dermed har naturen nok en gang skapt arbeid for klimaforskerne: Er det varmen som har skylden? Er det klimaendringene?
– Det er for tidlig å konkludere. Men klarvær og varme gir større risiko for selvantenning, uttørring av skogbunnen, og lynnedslag, og regnet kan fordampe på vei ned, forteller Asgeir Sorteberg, klimaforsker ved Universitetet i Bergen.
Men selv om varmen skulle vise seg å være skyldig, vil disse tallene havne i statistikken for dødsofre etter skogbranner.
Det er likevel nok av dem som dør av varmen uten at det brenner. Siden 2003 har nærmere 127 000 europeere dødd av varmen.
Selv om hetebølger rammer relativt sjeldent, så er ekstrem hete skyld i 94 prosent av alle liv tapt til naturkatastrofer. Det viser statistikk fra FN.
Eldre dør av heteslag
Den hetebølgen som har tatt flest liv i Europa, rammet spesielt Sør-Europa sommeren 2003. I overkant av 70 000 mennesker døde.
HETEBØLGE: Et sykehus i Bordeaux med enorm pågang fra folk som ble syke i hetebølgen som rammet i 2003. 70 000 europeere døde av armen den sommeren.
Foto: Patrick Bernard / AFPMens 56 000 døde i en hetebølge over Russland i 2010.
Det er stort sett eldre mennesker over 70 år som dør under hetebølger.
I 2003 var dessuten strømprisen veldig høy, fordi elvevannet som ble brukt til å kjøle ned atomkraftverkene var blitt så varmt. Mange eldre ble funnet døde i boligene sine med klimaanlegget skrudd av.
Også mange med luftveis- og hjertesykdommer dør fordi luftforurensningen blir mye høyere i varmen.
Selv om hetebølger er vanligere i Afrika og Asia, kan det fort bli mer dramatisk når de rammer Europa:
– Kroppene våre er ikke akklimatiserte, infrastrukturen er ikke tilpasset, og folk vet ikke hvordan de skal forholde seg i varmen, sier Sorteberg.
Hetere enn før
– Det mest alvorlige med heten er ikke hyppigheten, men intensiteten. Hetebølger er fortsatt sjeldne, men nå kommer de på toppen av en allerede høyere gjennomsnittstemperatur, forteller Sorteberg.
KLIMAFORSKER: Asbjørn Sorteberg er professor i meteorologi og geofysikk ved Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen.
Foto: UiBHetebølger blir hyppigere og kraftigere med klimaendringer, så dette er noe vi kan vente oss mer av, skriver CICERO, Senter for klimaforskning i en artikkel.
Hvert år rammes om lag en tredel av verdens befolkning av dødelige hetebølger. Om utslippene fortsetter i samme takt, vil det samme gjelde for tre firedeler av alle på kloden, tror forskere ved Universitetet i Hawaii.
Sorteberg påpeker at forskningen ikke tar i betraktning at mennesker trolig har blitt bedre akklimatisert i fremtiden og derfor kan komme til å tåle varmen bedre.
Når blir det varmt i Norge?
Temperaturrekorden i Norge er fra juni 1970 og står seg fortsatt. Da hadde Nesbyen i Hallingdal 35,6 grader.
Statistisk sett blir det varmere i Norge, men det merker vi mest ved at vintrene blir kortere og varmere. Men når det regner mer, føles ikke somrene varmere.
- LES:
–Det er veldig lite sannsynlig at vi får ekstremvarme i Norge. Vi snakker om temperaturer over 40 grader over lengre tid. Det ligger i så fall langt inn i fremtiden, tror Sorteberg.
Forskerne ved CICERO synes ikke det er så lett å tallfeste økningen i hetebølger i Norge, ennå. Miljødirektoratets klimarapport, «Klima i Norge 2100», snakker om økning i antall dager med døgnmiddeltemperatur over 20 grader, men sier ikke noe om makstemperaturer.
- LES:
