12 klima- og miljøframskritt som kan gi deg håp

Verdens klimagassutslipp må halveres for å nå Paris-avtalen, artsmangfoldet er truet og mengden plast i havet øker.

Det er lett å miste håpet, men noen steder har man klart å begrense utslippene. Stadig flere land kvitter seg med kull.

NRK har sammen med forskere og miljøorganisasjoner lett etter suksesshistoriene innen klima og miljø.

VERDEN:

Historisk overgang i Storbritannia

2019 var det første året da England, Wales og Skottland fikk mer strøm fra ikke-fossile strømkilder enn fra fossile.

En stor nedgang i kullforbruket og vekst i fornybarsektoren gjorde at fjorået ble det reneste hittil, opplyser Natonal Grid, som drifter strømnettverket i England, Wales og Skottland.

43 prosent av Storbritannias strømforbruk kommer nå fra fossile kilder som kull, gass og olje. For ti år siden sto disse kildene for over tre firedeler.

Kull, som for ti år siden sto for over 30 prosent, er nå redusert til rundt 2 prosent.

– Dette er et historisk øyeblikk. Når vi nå går inn i et nytt tiår, er det en anledning til å reflektere over hvor mye som er oppnådd, sier administrerende direktør John Pettigrew i National Grid til The Guardian.

Storbritannia har som mål at samfunnet skal være karbonfritt i 2050.

Nedgang i avskogingen i Indonesia

Avskogingen i Indonesias gigantiske regnskog har de siste årene vært på sitt laveste siden 2010.

I Indonesia finner vi verdens tredje største regnskog, avgjørende for overlevelsen til en stor del av jordas arter og for 60 millioner mennesker. I tillegg er denne regnskogen helt avgjørende for at verden skal klare å nå klimamålene, skriver Regnskogfondet.

Skogbranner er en viktig årsak til avskoging i Indonesia. En stor andel av palmeoljeplantasjene på Borneo er anlagt på områder som tidligere har vært ødelagt av brann.

I august 2019 undertegnet presidenten i Indonesia et varig forbud mot hugst og brenning i 660.000 kvadratkilometer av den urørte regnskogen. Det er et område større enn Tyskland og Italia til sammen.

Norge har hittil betalt over 800 millioner kroner for bevaring av denne regnskogen. Klarer landet å stanse avskogingen, har Norge lovt å bruke nærmere 9 milliarder kroner.

Reddet ozonlaget – må lykkes på nytt

Det er kanskje lett å glemme, men verden har klart å stoppe skadene på ozonlaget.

Utslippene av gasser som er skadelige for ozonlaget er blitt redusert dramatisk siden Montrealprotokollen trådde i kraft i 1989.

Men siden KFK-gassene har en halveringstid på 50-100 år, er det fortsatt flere tiår til ozonlaget er friskmeldt.

Det er beregnet at avtalen i 2050 vil ha begrenset den globale oppvarmingen med 1 grad i tillegg til å redusere antallet tilfeller av hudkreft.

FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan har omtalt protokollen som den kanskje mest vellykkede internasjonale avtalen noensinne.

Men selv om erstatningsgassene (HFK) ikke ødelegger ozonlaget, er de fortsatt kraftige klimagasser. Noen HFK-gasser er flere tusen ganger sterkere enn klimagassen CO₂ og øker tempoet på den globale oppvarmingen.

Klimagassene brukes til luftkjøling og i kjøleanlegg over hele verden.

Over 170 land ble derfor i 2016 enige om at dette også skal fases ut.

Når man målet om over 80 prosents reduksjon av disse gassene innen 2047, kan virkningen bli at man unngår 0,5 prosents økning i global temperatur ved slutten av århundret, skriver FNs orginasasjon for industriell utvikling (UNIDO).

Norge er ett av landene som har forpliktet seg til den såkalte Kigali-avtalen.

– Dette er avtalen med størst klimaeffekt som mange ikke kjenner til. Klimagevinsten per tonn er enorm, og nå finnes det gode erstatninger. Det er trolig litt optimistisk at dette alene kan begrense oppvarmingen med 0,5 grader, men uansett vil det ha en betydelig effekt, sier forskningsleder Steffen Kallbekken i Cicero.

18 land kuttet fossile utslipp

Utslipp av klimagasser fortsetter å øke globalt, men det er 18 industriland der utslippene faktisk har gått ned, viser en forskningsrapport som Cicero har vært med på å skrive.

Dette er Sverige, Romania, Frankrike, Irland, Spania, Storbritannia, Bulgaria, Nederland, Italia, USA, Tyskland, Danmark, Portugal, Østerrike, Ungarn, Belgia, Finland og Kroatia.

Norge hadde en økning i CO₂-utslipp i tidsperioden denne forskningsrapporten tok for seg. Fram til 2018 hadde Norge en liten nedgang i utslipp (0,2 prosent fra 2005 til 2018), men så nylige tall finnes ikke for alle land.

Forskningsleder Glen Peters i Cicero har undersøkt hva som gjorde at disse landene klarte å redusere utslippene av fossile brensler i perioden 2005-2015. Selv om noen av landene kan ha økt utslippene igjen etter at denne forskningen ble gjort, er endringene mindre enn nedgangen.

Peters sier det var tre faktorer som pekte seg ut i omstillingen til disse 18 landene.

1. Mange skiftet fra kull til gass, samtidig som de bygget ut fornybar energi fra sol og vind og annen teknologi.
2. De reduserte i energiforbruket.
3. De hadde mange tiltak politisk, og dette skapte en forutsigbarhet for investorer.

Utslippene sank med 2,4 prosent i gjennomsnitt for disse landene, som står for 28 prosent av verdens CO₂-utslipp fra fossile brensler, står det i forskningsrapporten som flere Cicero-forskere står bak.

«Selv om de reduserte utslippene ser bra ut for disse landene, er flertallet av dem langt under det som kreves hvis man skal oppnå Paris-avtalens temperaturmål.

Skal man hindre en temperaturøkning på to grader, må de globale utslippene i 2030 være omtrent 25 prosent under 2018-nivå.

Den ventede fornybarveksten vil bare sørge for en nedgang i CO₂-utslippene dersom man samtidig i stort omfang faser ut fossile brensler,» skriver forskerne.

Tyskland er ett av landene som har fått ned utslippene:

Grafen over viser hvordan kull erstattes av fornybare kilder. Det er også tydelig at forbruket har gått ned. For dem som mener strømprisene er for høye, og at det går ut over husholdninger og industri, er ikke dette nødvendigvis positivt. Men fra et klimaperspektiv, er det viktig at forbruket går ned.

Norge var ikke nevnt under dette punktet i den opprinnelige versjonen av artikkelen. Dette er nå lagt til.

Sterk fornybarvekst

– Utviklingen i både vindkraft og solenergi har bidratt til betydelig utslippsreduksjoner. Det internasjonale energibyrået (IEA), som ofte blir anklaget for å være alt for pessimistiske med tanke på fornybar energi, forventer sterk vekst også framover på grunn av kostnadsreduksjoner, sier Steffen Kallbekken i Cicero.

IEA venter at verdens kapasitet av fornybar kraft vil vokse med 50 prosent mellom 2019 og 2024.

«Denne økningen på 1.200 gigawatt – tilsvarende dagens strømforbruk i hele USA – er drevet av kostnadsreduksjoner sammen med politisk innsats», skriver IEA i sin siste rapport om fornybarsektoren.

Solenergi står for 60 prosent av den ventede økningen.

NORGE:

Fjernet 10.000 oljefyrkjeler

Fra 1. januar i år ble det forbudt å fyre med parafin og vanlig fyringsolje, også kalt mineralolje. Det er fortsatt tillatt å fyre med bioolje.

Enova har i sju år støttet overgang fra oljefyring til annen oppvarming. I denne perioden har foretaket støttet fjerning av nesten 10.000 oljefyrkjeler og oljetanker, og over 6000 parafinkaminer.

– Vi antar at en normalhusholdning har/hadde oljeforbruk på 10.000 kWh med en oljefyr i drift. Dette utgjør 2.64 tonn CO₂ per utfasing av oljefyr – når det byttes til en fornybar varmekilde. Dette tilsvarer gjennomsnittlig utslipp fra en bil som kjører 15.000 km i året, opplyser kommunikasjonsrådgiver Espen Sletvold i Enova.

Ved fjerning av parafinkamin og -tank er tallene om lag halvparten, da dette som oftest er mindre anlegg.

Flere utslippsfrie byggeplasser

2. september 2019 åpnet det som Oslo kommune sier er verdens første utslippsfrie byggeplass.

Alle maskiner som benyttes innenfor byggegjerdet i Olav Vs gate og Klingenberggata skal være utslippsfrie, altså drives av el-motor fra kabel, batteri eller brenselcelle, eller en kombinasjon av disse.

Utslippsfrie byggeplasser kan bidra til reduserte klimagassutslipp i Norge, og flere prosjekter er nå i gang.

På Gjøvik har de kjøpt verdens største elektriske gravemaskin for å nå klimamål.

Bygg- og anleggsnæringen i Norge står for over 1 prosent av landets totale klimagassutslipp. Dette tilsvarer 660.000 tonn CO₂-utslipp årlig.

Rekord i frivillig vern av skog

Rett før jul passerte Norge 5 prosent vernet skog. Dette har skjedd takket være ordningen med frivilig vern av skog. Før ordningen ble innført i 2004 var 1,6 prosent av skogen i Norge vernet.

– Tidligere ble skog vernet på myndighetens premisser, og det førte til mye konflikt. Mange ressurser gikk til rettsapparetet. I stedet for å bruke penger på å håndtere konfliktene, bevilges nå penger til frivllig skogvern, sier rådgiver Ida Aarø i Norges Skogeierforbund.

Norge er likevel et stykke unna målet. Stortinget vedtok i 2016 at 10 prosent av skogen i Norge skal vernes. Staten har brukt 1,3 milliarder på den frivillige ordningen.

– Skogvernet er viktig for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Det er et viktig miljøtiltak, men det regnes ikke som et klimatiltak. Så lenge skogbruk drives bærekraftig, kan man ikke si at vernet skog er bedre enn skogbruk for klimaet, ifølge Miljødirektoratet. Skogen er en fornybar ressurs, påpeker Aarø.

Vern av skog i Norge har ikke den samme effekten som vern av regnskog. Dette er fordi regnskogarealer ofte blir brukt til andre formål, og at skogen ikke vokser opp igjen.

Positiv utvikling for naturmangfold

Naturmangfoldloven (§ 33) setter mål om å verne både arter, naturtyper, økosystem og landskap. Over 17 prosent av det totale landarealet er nå vernet, men det er stor variasjon i hvordan dette er fordelt.

Det er vernet mye fjell, men som nevnt ovenfor er det fortsatt et stykke igjen til målet om 10 prosent vernet skog er oppnådd.

Målet er at et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner.

Miljødirektoratet vurderer den samlede måloppnåelsen til å være 74,2 av 100 poeng.

Noen klimagasser kraftig redusert

Klimagassutslippene fra den landbaserte industrien har gått ned med 39 prosent siden 1990, ifølge Miljødirektoratet.

Tekniske tiltak er de viktigste årsakene til nedgangen i klimagassutslipp fra norsk industri. Men også nedleggelse av industri med store utslipp har bidratt.

Selv om noen klimagasser (lystgass, PFK, SF6) har gått betydelig ned, sto utslippene av CO₂ omtrent på stedet hvil fra 1990 til 2018.

Industrien står for 23 prosent av Norges klimagassutslipp.

Færre miljøgifter fra industrien

I Norge har landbasert industri, olje- og gassvirksomhet, akvakultur, avløp og andre sektorer strenge krav til utslipp av miljøgifter. Dette har medført at utslipp fra disse kildene betydelig redusert de siste 15-20 årene, skriver Miljødirektoratet.

Men produkter er en viktig kilde til utslipp, altså det du og jeg kjøper. De senere årene har produkter blitt en av de viktigste kildene til utslipp av miljøgifter i Norge.

Mindre sur nedbør

Kampen mot sur nedbør er en av miljøpolitikkens suksesshistorier. 30 prosent av Norges areal var skadet av forsuring i 1980. I dag er det under 10 prosent.

I 1980 var forsuring et av de store forurensningsproblemene i Norge. Årsaken var lufttilførsler av svovel- og nitrogenforbindelser fra land lenger sør i Europa.

Fra midten av 1990-årene begynte forholdene i Norge å bedre seg, i takt med at utslippene i Europa gikk ned, skriver Miljødirektoratet.

Kalking av vassdrag og innsjøer i Sør-Norge bidrar til å holde forsuringsproblemet i sjakk.

Laksestammene på Sørlandet og Sør-Vestlandet ble hardt rammet av forsuringen. Minst 25 laksebestander døde ut, og minst 20 andre ble negativt påvirket. Som følge av kalking er laksebestandene i 12 vassdrag nå sikret, og det er reetablert laksebestander i ti andre elver hvor laksen var utdødd.