Drapet på åtteårige Vilja Eerika Heleen Tarkki skjedde i hennes hjem i Helsingfors i mai 2012, og opprørte hele Finland. Jenta ble funnet tapet, bundet og rullet inn i en presenning, og kvaltes til døde mens hennes far og stemor var i samme rom.
Eerikas far (mørk hettegenser) og stemor (hvitt skjerf over hodet) ble i tingretten dømt til livsvarig fengsel for drapet på datteren.
Foto: Heikki Saukkomaa / Lehtikuva / NTB scanpixI fjor ble Eerikas far og stemor dømt til livsvarig fengsel.
Rettsmedisinerne fant over 80 merker etter vold på jentas kropp. Etterforskningen viste at jenta var mishandlet i lang tid, og at det var levert 11 bekymringsmeldinger fra skolen og fra Eerika mamma.
Risikerer fengsel
I dag står 11 offentlig ansatte i tiltaleboksen. Det er tre sosialarbeidere og en sosialtjenesteleder, to leger og to sykepleiere i skolehelsetjenesten, samt tre leger på barne- og ungdomssykehuset i Helsingfors.
Sosialarbeiderne er tiltalt for brudd på tjenesteplikten fordi de ikke undersøkte hvordan jenta hadde det. Helsepersonellet er tiltalt for ikke å ha reagert på tegn på mishandling og for vanskjøtsel.
Brudd på tjenesteplikten kan ifølge finsk lov gi bøter eller fengsel i inntil ett år.
Ifølge aktor i saken burde Eerikas ansvarlige sosialarbeider ha slått alarm 6 måneder før jenta ble drept. Men allerede i april året før drapet kom de første bekymringsmeldingene fra Eerikas mamma.
Skylder på ferie og systemfeil
Alle de 11 tiltalte nekter straffskyld, ifølge Yle. Sosialarbeiderne peker på systemfeil og ferieavvikling som årsaker til at bekymringsmeldinger ikke nådde fram. De oppgir også at det var vanskelig å få Eerika i tale.
Ada Sofie Austegard er prisbelønnet for sitt arbeid for barns rettssikkerhet, og mener det fortsatt er langt fram.
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpixSkolehelsetjenesten sier at Eerikas pappa forklarte datterens blåmerker med at hun hadde spilt fotball og slått seg.
– Rettssaken i Finland viser at finnene har kommet mye lenger enn oss i Norge når det gjelder barns rettssikkerhet, sier Ada Sofia Austegard i Stine Sofies stiftelse. Hun peker på at norsk lov har en tilsvarende lovbestemmelse, men at ingen er dømt.
Stine Sofies Stiftelse arbeider for at dagens foreldelsesfrist på 2 år først kan begynne å løpe når barnet er 18 år.
– Vi unnskylder altfor mye når det gjelder barn. Unnlatelsessynderne finnes både i skole, barnevern, helsevesen og politi. Slik det er i dag, er slike saker ofte ikke ferdig etterforsket før fristen er ute. Resultatet er at ansvaret ikke blir plassert der det burde være, sier Austegard.
