– Det er helt hjerteskjærende at barna våre er redde for at de ikke er trygge på skolen. De skal kunne lære og leke uten bekymringer, men det kan de ikke, sier Tone Holmen.
Uttalelsen fra dansken som bor i Charleston i delstaten South Carolina, kommer i kjølvannet av skyteepisoden på en skole i Florida 14. februar.
– Jeg har bodd her i 25 år og elsker det, men det er tøft å ikke kunne fortelle barna sine at de er trygge, sier Holmen til NRK over telefon.
Begynte å gråte på vei til skolen
Dagen etter skyteepisoden på Marjory Stoneman Douglas High School i Parkland, hadde Holmen en vond opplevelse da hennes 11 år gamle datter skulle på skolen.
– Kvelden før hadde barna mine og jeg sett skoleskytingen på nyhetene. Vi gikk gjennom hva de skal gjøre hvis lignende skulle skje på deres skole. Neste morgen da jeg kjørte datteren min til skolen, begynte hun å gråte, forteller Holmen.
Datteren så på moren i bilen og sa: «Mamma, jeg er redd».
– Det var veldig tøft å ikke kunne forsikre henne om at lignende ikke kunne skje på hennes skole, for det kan det. Jeg fortalte henne at sjansene var små, men at om noe skjedde så måtte hun følge lærerens beskjeder. Frykten ligger i barnas bevissthet nå, sier Holmen.
- Les også:
Vanlig med skyteøvelser på skolen
Selv om skolen til Holmens barn ligger et godt stykke unna skolen i Florida, har de tidligere fått oppleve skyteepisoder på nært hold.
For tre år siden ble ni personer skutt i en afroamerikansk kirke i byen, også omtalt som kirkemassakren i South Carolina.
– Man kan aldri vite når eller hvor det skjer. Skolen i Florida ligger for eksempel i et fint område, sier Holmen.
Videre forteller hun at det er helt vanlig at amerikanske skoler gjennomfører skoleskytingøvelser.
– De gjør øver på hvor elevene og lærerne skal gjemme seg dersom noen skulle begynne å skyte. De bruker også fargekort. Hvis en lærer har samlet alle elevene sine på et trygt rom, skal de legge et grønt kort under døren. Politiet vil da vite at læreren har kontroll på elevene, forklarer hun.
For ikke lenge siden ble det også arrangert en større øvelse i kommunal regi.
– Lærere ble innelåst i klasserommene, så skjøt politiet med ulike våpen ute i gangene. Lærerne må være i stand til å høre forskjellen på våpnene og hvordan de skal avverge og koble dem fra hverandre, sier Holmen, og legger til:
– Tenk – dette bruker de tid på istedenfor å utdanne elevene.
Syns noe er blitt annerledes
Det har vært store demonstrasjoner og sterkt engasjement for strengere våpenlover i USA i kjølvannet av skyteepisoden i Florida.
Blant annet har flere av de overlevende elevene holdt sterke taler og appeller rettet mot våpenlobbyismen og president Donald Trump.
Holmen understreker at aktørene som forsvarer retten til å eie og bære våpen, som National Rifle Association (NRA), er sterke, men synes likevel at noe har skjedd i etterkant av den siste skoleskytingen.
– Den siste uken har vært veldig interessant fordi samtalene ikke har dødd ut. Elevene snakker ut om hva de opplevde og hva de mener. Disse har så langt lyktes i å legge press på både politikere og organisasjoner, og de reiser rundt og oppsøker lovgivere i Florida, sier hun.
Likevel tror hun forandringene vil bli marginale.
– Vil folk ha større forandringer, må de stemme annerledes ved mellomvalget i november. Man må stemme på politikere som ikke støtter den liberale våpenpolitikken, sier Holmen.
Skiller seg ut
Are Tågvold Flaten er statsviter og redaktør for nettstedet AmerikanskPolitikk.no.
På spørsmål om amerikanere er mer engasjerte nå sammenlignet med ved tidligere skytemassakre, svarer han at reaksjonene i ettertid vanligvis pleier å komme i et fast mønster.
– Det er gjennomgående etter hver tragedie: Man snakker om at ting skal endres, så blir det vanligvis en debatt, noen lovforslag, så ser det ut til at det skal bli endringer, men så er det noe annet som tar fokus og overskrifter, så saken blir glemt, sier Flaten.
Likevel er det noe som er spesielt med reaksjonene etter den siste skoleskytingen i Florida. Han peker på det samme som Tone Holmen.
– Det som skiller seg ut nå er at elever som var på skolen har gått offentlig ut, fortalt sin historie og lagt premisser for hva de krever av endring. Tidligere har det ikke vært noen som har tatt denne rollen. De benytter muligheten til å tale for en sak som vi ikke har sett tidligere, sier han.
– Kan føre til symbolsk endring
Flaten viser til Sandy Hook-massakren i 2012, hvor 20 førsteklassinger og seks voksne ble drept. Massakren fikk demokratene til å ville innføre strengere våpenlover, men til tross for engasjementet og foreldrenes oppfordringer førte det aldri til noen endring.
– Det blir sagt i ettertid at når ikke engang Sandy Hook kunne endre noe, så er det ingenting som kan det. Men foreløpig ser det ut til at elevenes engasjement holder på medias søkelys, så det er en del som tyder på at dette kan føre til en symbolsk endring, sier han.
Stor seier med en liten endring
– Hvor sannsynlig er det da at elevene og våpenmotstandere vil få viljen sin?
– Det kommer an på hvor man legger listen. De fleste tingene de krever blir nok ikke noe av. Men får man for eksempel en innskjerping i bakgrunnssjekk før man kjøper våpen, vil dette være en stor seier selv om det er en liten endring, sier Flaten.
Trump gikk hardt ut mot FBI etter skyteepisoden, og hevdet at den kunne vært avverget dersom de hadde brukt mindre tid på Russland-etterforskningen.
Denne uken ble det også kjent at presidenten kan være positiv til å stramme inn bakgrunnssjekkene for våpeneierskap.
Han har også beordret justisdepartementet til å forby såkalte «bump stocks», et tilleggsutstyr som omgjør halvautomatiske våpen til helautomatiske. Det var dette massedrapsmannen Stephen Paddock tok i bruk under Las Vegas-massakren i fjor høst.
Men elevene stiller strengere krav enn som så, og vil blant annet ha forbud mot visse typer våpen, som AR-15 – eller totalt våpenforbud. Dette er lite realistisk, forteller Flaten.
– Grunnlovstillegget står sterkt i USA, og saken er sterkt politisert av begge sider. De to partiene er så splittet og uenige at selv små endringer sitter langt inne. Dette til tross for at meningsmålinger viser at det skulle vært mulig med endringer, sier han.
Samle opp «good will»
– Jeg tenker at Trump er en politiker som har endret standpunkt og blitt mer konservativ sammenlignet med når har var businessman. Dette kan føre til at han går tilbake til gamle posisjoner, men han følger nok også nøye med hvor sterke stemmene til elevene er, sier han.
Flaten tror også at Trump kan benytte seg av muligheten til å samle opp «good will».
– Det vil nok være grunnen til at han vil samarbeide på tvers av partilinjer for å få til en eventuell endring. Jeg tror også han vil avvente reaksjoner på forslag og hvordan disse utspilles blant hans egne i partiet, sier Flaten.