Viktig 1
En presidentvalgkamp i USA dreier seg ikke om landets drøyt 200 millioner stemmeberettigede. Kandidatene henvender seg utelukkende til et fåtall uavhengige velgere i en fem-seks vippestater der resultatet ikke er gitt på forhånd.
Derfor driver verken Obama eller McCain valgkamp i de store og viktige statene. California og New York går til den demokratiske kandidaten uansett, mens Texas er solid på republikansk side.
Slik er det også med drøyt 40 andre store og små stater. Og teller man opp etter meningsmålingene i de sikre og nesten sikre Obama-statene, så har han allerede vunnet!
Viktig 2
Siden det ikke er antall stemmer på landsbasis som teller, men antall valgmannsstemmer i hver enkelt stat, så blir det viktig å kapre de største vippestatene.
Florida, Pennsylvania og Ohio er gjengangere.
De har henholdsvis 27, 21 og 20 valgmannsstemmer. Når det magiske tallet er 270 forstår man raskt hvorfor disse delstatene veier tungt, så lenge ”winner takes all”.
Da George W. Bush vant Florida med 537 stemmer i 2000-valget fikk han alle valgmannsstemmene, bare Nebraska og Maine fordeler valgmannsstemmer proporsjonalt.
Med 55 i California, 31 i New York og 21 i hjemstaten Illinois er Obama nesten halvveis før opptellingen har begynt.
Siste:
Les:
Viktig 3
Amerikanerne har et begrep de kaller ”October surprise”, gjerne en styrt begivenhet – som regel fra den sittende presidenten – for å påvirke opinionen.
Men det kan også være en overraskelse den andre veien, som i 1992 da president George H.W. Bush’ forsvarsminister Caspar Weinberger ble siktet i Iran-Contrasskandalen bare fire dager før valget.
Tilhengere av president Bush var overbevist om at den uavhengige granskeren Lawrence E. Walsh timet avgjørelsen for å redusere Bush’ sjanser til å bli gjenvalgt.
Noen dager senere ble da også Arkansas-guvernør Bill Clinton valgt til USAs 42. president.
Video: Reagan-epoken over
Lite tyder på at president Bush kan hjelpe sin kandidat, eller at kandidaten ser seg tjent med den type hjelp fra presidenten.
Viktig 4
Den internasjonale finanskrisen kan sies å være årets "October surprise". Det er fremdeles mulig for president Bush å ta et betydningsfullt politisk initiativ som gir Republikanerene god PR, men når hus og hjem, arbeidsplasser og bankkonti er truet er velgerne seg selv nærmest.
Nå vil de ha orden på økonomien, alt annet får vente.
Da McCain-kampanjen forsøkte å dreie oppmerksomheten vekk fra økonomien og over på en historie om at Obama for flere år siden hadde perifer kontakt med en universitetsprofessor som en gang i tiden hadde ekstreme politiske holdninger, så slo det tilbake på McCain selv.
Mer enn i 1992 gjelder Bill Clintons slagord: It’s the economy, stupid!
Viktig 5
I en amerikansk presidentvalgkamp, som i alle lands valgkamper, er det svært viktig hvordan kandidatene ter seg og fremstår; hvilket inntrykk de gir og hvordan de kler rollen.
Men i USA, som andre steder, har også standpunktene en viss betydning.
Nå er selv konservative kommentatorer i USA oppgitt over den manglende helheten i McCains politikk. Han har en serie av enkeltstandpunkter, men mangler en sammenhengende politikk, sier selv vennligsinnede analytikere, som mener det var et stort feilgrep av McCain å benytte seg av ”negative campaigning”.
Det er i strid med alt han har stått for, han er ikke slik og får det derfor ikke til! Hvorfor kan ikke McCain gjøre det han er best til – være jovial og likandes, spør stadig flere av han nærmeste politiske allierte som tror han er i ferd med å tape.
Viktig 6
Den tredje og siste debatten blir derfor uhyre viktig for republikanerenes kandidat den 72-år gamle John McCain.
Han har gjort det bra i de to foregående, men observatører – og TV-seere - flest mener at Barack Obama har vært bedre.
Video: Høydepunkter i debatt nummer to
Tidlig i valgkampen innrømmet McCain at han var svakere på økonomi enn han burde være, og for to uker siden – lenge etter at problemene hadde tårnet seg opp – uttalte han at USAs økonomi var sterk og at landet ikke var på vei inn i en ”recession”.
Nå finnes det flere tolkningsmuligheter hva nedgangstider angår, men uttalelsen ga Obama et billig poeng, den provoserte velgere som er rammet av krisen og den forferdet McCains støttespillere.
På Hofstra Universitetet utenfor New York, der debatten finner sted er det nettopp økonomi som står på dagsorden. McCain skal opp i muntlig i det faget han er svakest i, når aller mest står på spill.
Viktig 7
Formatet passer heller ikke John McCain særlig godt. Denne gangen skal de to sitte og svare på spørsmål fra en utspørrer. McCain er best når han kan smårusle rundt, være tett på de tilstedeværende og i dialog med velgerne.
McCains problem er at et uavgjort resultat er en forspilt sjanse. Han må ikke bare overbevise, han må briljere og sette Obama i skyggen.
Velgerne har størst tillitt til McCain hva forsvarspolitikk, nasjonal sikkerhet og Irak-krigen angår. Men disse temaene er nesten borte fra den politiske dagsorden. Når det gjelder den økonomiske krisen har velgerne – på samtlige meningsmålinger – størst tillit til Barack Obama.
Viktig 8
Selv vippestater er ikke lenger hva de var.
Ifølge meningsmålinger ser det ut til at Obama kan vinne alle statene som John Kerry vant i 2004, og at han vil seire i Colorado, Iowa og New Mexico som Bush vant for fire år siden.
McCains virkelig store utfordring er at han må bruke tid, krefter og penger i blant annet i Virginia og North Carolina. Dette er tradisjonelt solide republikanske bastioner, men som plutselig nå er innenfor meningsmålingenes feilmarginer.
Og motsatt – stater som demokratenes kandidat John Kerry vant hårfint i 2004, er milevis utenfor McCains rekkevidde i år.
John Kerry fikk for eksempel 51 prosent av stemmene i Michigan, som lenge var ansett som en mulig gevinst for Arizona-senatoren. Nå har McCain suspendert sin kampanje i den bilproduserende staten med 17 valgmannsstemmer, fordi den er så godt som ”blå”, altså demokratisk også denne gang – men med mye større margin.
Viktig 9
USA snakker om Bradley-effekten. I 1982 var Los Angeles borgermesteren Tom Bradley kjempefavoritt til å bli ny guvernør i California.
Meningsmålinger og såkalte exit-polls viste at han var valgets seierherre. Likevel så tapte han.
Bradley var svart og rase hadde spilt en rolle. Hvite velgere svarte – politisk korrekt, men uærlig – at de hadde stemt på Bradley, mens de i virkeligheten – når de sto der alene i det lille avlukket - hadde gitt sin stemme til republikaneren George Deukmejian.
CNN offentliggjør en ”måling” der gjennomsnittet av alle nasjonale målinger blir presentert. Der leder for tiden Obama med 49 prosent mot McCains 41 prosent. Spørsmålet er hvor mange av disse 8 prosent er offer for Bradley-syndromet og dermed bidrar til at alle målinger er misvisende.
Viktig 10
USAs 43. president George Walker Bush er nå inne i sine siste 100 dager,. og han er mer upopulær enn noensinne. I enkelte målinger er han mindre populær enn president Richard Nixon var i augustdagene i 1974 da han ble tvunget til å gå av, og nesten 3 av 4 spurte (CNN 74 årosent) sier de mener han gjør en dårlig jobb.
Ingen annen president har noen gang vært over 70 prosent misnøye.
John McCain forsøker å distansere seg fra den sittende presidenten, men han representerer det samme partiet og de to står hverandre nær i en rekke spørsmål.
Barack Obama hevder at McCain har stemt med George W. Bush i 90 prosent av tilfellene, og at fire år med McCain blir fire nye år med ”Bush”.
Der tar Obama feil, sier denne ukens vinner av Nobels økonomipris, Paul Krugman.
Princeton-professoren er en meget skarp kritiker av president George W. Bush, men basert på McCains uttalelser om økonomi i valgkampen vil McCain bli langt verre enn Bush har vært, er Nobelprisvinnerens påstand.