– Tyskland har tjent mest på EUs store utvidelse mot øst

BERLIN (NRK): 10 år etter «Det store spranget mot øst» går ikke skillelinjene i EU lenger mellom øst-vest. Nå er det størst forskjell mellom Sør-Europa og Nord-Europa, mener EU-ekspert.

Mange fryktet kaos og handlingslammelse i EU etter den store østutvidelsen, men det har ikke skjedd. Foto: AFP/EU-kommisjonen

Mange fryktet kaos og handlingslammelse i EU etter den store østutvidelsen, men det har ikke skjedd.

Foto: HO / AFP
Den viktigste økonomiske skillelinjen i Europa går i dag mellom nord og sør, sier EU-eksperten Tanja Börzel. Foto: NRK/Arnt Stefansen

Den viktigste økonomiske skillelinjen i Europa går i dag mellom nord og sør, sier EU-eksperten Tanja Börzel.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

Med champagne og fyrverkeri ble den store dagen feiret: Den 1. mai 2004 fikk EU 10 nye medlemsland – åtte av dem fra den tidligere kommunistiske Østblokken. Men det manglet ikke på advarsler: «Den store østutvidelsen vil føre til kaos og handlingslammelse for Den Europeiske Union», spådde kritikerne.

Det var den største EU-utvidelsen noensinne.

Men det var først og fremst «det store spranget» over det tidligere Jernteppet i Europa. 15 år tidligere var Berlin-muren falt, og nå – våren 2004 – ble de tidligere kommunistlandene Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Estland, Latvia og Litauen tatt opp som medlemmer i Europas viktigste organisasjon. I tillegg ble Malta og Kypros nye EU-land denne historiske maidagen i 2004.

Men selv om utvidelsen ble markert med storslått feiring over hele Europa, så var det mange kritiske røster.

Enkelte eksperter mente at flere av de nye medlemslandene ikke var godt nok forberedt – at økonomiene var for svake, at deres rettsvesen ikke fungerte og at de hadde for mye korrupsjon. Det var også stor frykt for at en økning i EUs medlemstall fra 15 til 25 land ville føre til at organisasjonen ble handlingslammet.

– EU fungerer

Professor Tanja Börzel ved Freie Universität i Berlin er en ledende tysk ekspert på Den Europeiske Union.

Hun husker godt de mange advarslene som kom foran EU-utvidelsen for ti år siden, og hun slår fast at dommedagsprofetiene i svært liten grad har gått i oppfyllelse.

– Frykten for at EU skulle bli handlingslammet har ikke vist seg å være begrunnet. Det er ingen grunn til å hevde at EUs evne til å fungere og å ta avgjørelser har endret seg i negativ retning etter utvidelsen i 2004, sier hun.

– Når det gjelder de nye medlemslandene, så er det nok et visst grunnlag for å si at noen av dem ikke var helt «modne» for medlemskap. Det er fortsatt omfattende korrupsjon i flere av disse landene og rettssikkerheten er ikke den beste over alt. Men alt i alt har utviklingen vært positiv, og mange av problemene i disse landene ser vi jo også i det vestlige Europa, sier hun.

Polakker feiret medlemskapet i EU i Wroclow i 2004

Mange tusen polakker feiret at landet med medlemmer av EU i 2004, som her i den sørpolske byen Wroclaw.

Foto: PIOTR HAWALEJ / AP

Tusk i Berlin

Polens regjeringssjef Donald Tusk møtte forbundskansler Angela Merkel i Berlin fredag. Foto: Reuters/Thomas Peter German Chancellor Merkel arrives with Poland's Prime Minister Tusk for news conference before talks at Chancellery in Berlin

Polens regjeringssjef Donald Tusk møtte forbundskansler Angela Merkel i Berlin fredag.

Foto: THOMAS PETER / Reuters

I Berling på fredag tok Tysklands forbundskansler Angela Merkel imot sin polske kollega, statsminister Donald Tusk til samtaler i Kanzleramt.

At lederne fra Tyskland og Polen møtes til politiske samtaler er en selvfølge i det nye Europa. Men det er også et symbol på en ny tid og en ny orden. Etter hundreår med bitre konflikter er vennskapet og samarbeidet mellom de to store nabolandene en nøkkel til en positiv fremtid for hele vårt kontinent, sier EU-eksperten Tanja Börzel.

– Jeg mener at Polen har funnet en plass i EU som står i forhold til landets størrelse og viktige strategiske beliggenhet. Den tysk-franske aksen er selvsagt bærebjelken i EU-samarbeidet, slik den alltid har vært. Men Polen er kommet til som en viktig tredje kraft i det nye og utvidede EU. Dette handler blant annet om at det historiske forholdet mellom Tyskland og Polen har fått en kvalitet som vi aldri tidligere har opplevd. La meg si det slik: Den fransk-tyske motor er og blir den viktigste drivkraften i EU, men motoren har nå fått en sylinder til, og denne sylinderen er Polen, sier hun.

Fordel for Tyskland

De aller fleste eksperter en enige om at «det store spranget» østover var riktig og viktig for Europa. Selv om enkelte land, som for eksempel Frankrike, ser sin maktstilling i EU svekket gjennom denne prosessen, så er de aller fleste EU-stater i dag positive til utvidelsen. Siden 2004 har EU fått ytterligere tre medlemsland fra det østlige Europa: Bulgaria og Romania i 2007, og Kroatia i fjor.

Og resten av landene i det tidligere Jugoslavia, samt Albania, banker nå på EUs dør.

Hvem har profittert mest på EU-utvidelsen?

– Det kommer an på hvordan man definerer ordet «profittert»? Økonomisk sett har Tyskland profittert mye. Jeg vil kanskje si at vi tyskere har størst grunn til å glede oss over EUs utvidelse østover. Dette til tross for at mange her i Tyskland er mest opptatt av at det kommer flere innvandrere fra disse landene. Tyskland har fått store nye hjemmemarkeder, samtidig som vårt næringsliv har hatt fordel av billig arbeidskraft fra Polen og de andre nye EU-landene. I tillegg har Tyskland oppnådd store politiske fordeler. Vi er i dag omgitt av venner og allierte, og i tillegg har vi økt vår innflytelse i verden ved at EU har vokst i økonomisk styrke og folketall, sier hun.

Den store EU-krisa

Bare drøyt tre år etter den store EU-utvidelsen ble Europa rammet av den internasjonale finanskrisa.

Finanskrisa har rammet EU-landene hardt, men de nye medlemslandene i øst har klart seg bra. Foto: NRK/Arnt Stefansen

Finanskrisa har rammet EU-landene hardt, men de nye medlemslandene i øst har klart seg bra.

Foto: Arnt Stefansen / NRK

Den dype krisa har overskygget alle andre spørsmål i Den Europeiske Union det siste tiåret, og truet i en periode Eurosamarbeidets eksistens. Men de nye EU-landene har taklet krisa bedre enn mange av de gamle EU-medlemmene i Sør-Europa, sier professor Tanja Börzel.

– De fleste landene i øst er kommet relativt godt gjennom krisa. En av grunnene er at de fleste av dem ennå ikke har innført Euro-en. Men de har også vist større evne til å takle omstilling enn landene i Sør-Europa. Et hovedproblem i Europa nå er at landene i nord er langt mer konkurransedyktige og produktive enn landene i sør, sier hun.

– Krisa har gjort øst-vest-skillet mindre viktig, og ti år etter østutvidelsen er det riktig å si at nord-sør er den viktigste delelinjen i Europa. At Slovakias hovedstad Bratislava nå har høyere gjennomsnittlig levestandard enn Paris sier for øvrig mye om utviklingen det siste tiåret, sier Börzel ved Freie Universität i Berlin.

Ny kald krig?

Ti år etter EUs utvidelse mot øst er det ikke finanskrisa, men situasjonen i Ukraina som først og fremst bekymrer europeerne.

For mange, særlig i de tidligere kommunistlandene i øst, er det et sjokk at den kalde krigens språk og maktmidler igjen står på dagsordenen i Europa. Polens tidligere ambassadør i Berlin, Janusz Rejter, slår fast at det som har skjedd den siste tiden er et voldsomt tilbakeslag for vår verdensdel.

– Russlands opptreden i Ukraina er et angrep på den europeiske ide. Og for oss polakker, som har lidd så mye under dominansen fra Moskva, har dette ført til en dyp bekymring for fremtiden. Etter 1989 har vi opplevd vår kanskje beste periode i historien. Vår økonomiske og politiske fremgang ble belønnet med medlemskap i Europas to mektigste organisasjoner, EU og NATO. Men etter det som har skjedd de siste ukene må vi dessverre spørre oss: Var disse 25 gode årene det hele? spør den tidligere polske ambassadøren.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt