Korrespondentbrev

10 år gammel ble Jefke gitt i gave til dyrehagen

Kaptein Meyer donerte sjeldne fugler og en ti år gammel gutt fra Afrika i gave til Antwerpen Zoo. I bytte fikk han gratis inngang til dyrehagen livet ut.

Foto av Jefke , Jozef Moeller

Jefke ble raskt en av Antwerpens celebriteter. Et normalt liv var aldri innen rekkevidde for gutten som kom til Europa 10 år gammel.

Foto: Felixarchief, Antwerp/ kmda

Jefke klarte fint å lage sin egen mat.

Det var etter natten Jefke grillet en av dyrehagens flamingoer over et åpent bål at direktør Jacques Kets skjønte at han måtte ta tak i guttens situasjon.

Uten større vanskeligheter hadde guttungen også plukket fjærene av en ganske komplett samling av hanene blant dyreparkens eksotiske fugler. De var gjort klar for senere måltider.

En lite nøyaktig historie

Dette er slik beretningen om Jefke er gjenfortalt. Hvor presist alt er gjengitt og nedskrevet er usikkert, men historien til Jefke har aldri handlet særlig mye om nøyaktighet.

Det er mysterier som aldri vi bli oppklart i livet til gutten som kom til Antwerpen 10 år gammel. Det var likevel aldri noe egentlig slør av mystikk knyttet til Jefke. Guttens liv og senere den voksne mannens virke handlet om utilslørt dyrking av det eksotiske.

I 1845 legger skipskaptein Meyer sin skute til havn i Antwerpen. Om bord har Meyer en samling eksotiske fugler. Han har også en 10 år gammel gutt, en «boy», som under seilasen jobbet som kapteinens tjenestegutt.

«Den sjeldneste fuglen kaptein Meyer hadde ombord var en liten negerunge» står skrevet i et brev fra rundt 1850. I dag er brevet bevart i Antwerpens arkiver.

Et maleri av Jefke og en dyrehagens fugler

Et motiv av Jefke og en av fuglene han var satt til å passe i dyreparken.

Foto: Felixarchief, Antwerp/ kmda

Kaptein Meyer gir fuglene og gutten i gave til Antwerpen Zoo. I bytte får kaptein Meyer gratis inngang til dyrehagen ut livet.

Antwerpen Zoo er en av verdens eldste dyrehager. Det åpnet i 1843 og ligger ennå på samme sted i midten av byen rett ved togstasjonen Central.

I oppstarten ble de stilt ut både levende og utstoppede dyr. De fleste gitt i gaver av seilere som hadde med seg dyrene da de la til i en Europas travleste havner.

Jefke ble kjøpt som slave i Nigeria av kaptein Meyer, men kom opprinnelige fra det som i dag er Sierra Leone.

Dyrehagedirektør, Jaques Kets var en anerkjent zoolog og botanist, men hadde også kommersiell teft.

En ekte afrikaner i porten

Episoden med den grillede flamingoen skjedde kun noen dager etter at Jefke hadde tatt bolig i dyrehagen. Direktør Kets mente at Jefke måtte få litt mer meningsfylte oppgaver.

«Svarte Jefke skal i tillegg til å være oppasser for de eksotiske fuglene stå i porten. En ekte afrikaner ved inngangen til dyrehagen vil forsterke hagens eksotiske karakter» skrev Kets i instruksen til sin nærmeste underordnede.

Jefke ble ikledd uniform og fikk lange hvite hansker. Mange kjøpte billett to ganger for å kunne se dyreparkens største attraksjon på kloss hold mer enn en gang.

En billett for fem kostet en belgisk franc. Det samme som en dagslønn for en arbeider.

Dyrehagen var først og fremst en tumleplass og et sted å bli sett for de borgerlige.

Jefke ble en suksess og en av Antwerpens celebriteter.

Antwerpen Zoo

Porten til høyre i bildet hvor Jefke kontrollerte billetter ligger på samme sted i dag. Antwerpen Zoo er fremdeles en av byens største attraksjoner og stoltheter. Dette postkortet er fra 1907.

Foto: Felixarchief, Antwerp/ kmda

«Jefke van de Zoologie»

Året etter i 1846 ble Jefke døpt i Sint Willebrodus kirke med direktør Kets som verge og gudfar. Han ble innskrevet i kirkebøkene som Jozef Moeller, men blant folk var han kun «Zwarte Jefke» eller «Jefke van de Zoologie».

Endingen «ke», uttalt /kø/ i Jefke, er en verkleining. Dette er en ending flamsktalende legger til for å gjøre noe lite eller søtt. At den lille afrikanske gutten Jef ble Jefke er i seg selv et bevis på at han var en person de rundt han tok til seg. En yndling.

Likevel var livet til Jozef Moeller et liv i utenforskap. Satt opp imot dagens offentlige ordskifte stod Jefke ganske alene om å håndtere sin annerledeshet.

Rasisme var knapt et begrep. Egentlig ikke noe en person kunne bli anklaget for å være. Rase, derimot, var et begrep.

Fant sin kvinne ved porten

Da Jozef Moeller giftet seg var det med en kvinne som i likhet med han stod litt utenfor. Den 9. mai 1860 står Jozef Moeller og Joanna Catherina Claes ved alteret.

Joanna Caterina, eller Katrientje, som hun ble kalt, var jevngammel med sin mann og en prostituert. Hennes faste plass var rett ved inngangen til dyreparken, der Jefke kontrollerte billetter.

Bryllupet ble betalt av assisterende dyrehagedirektør Vekemans. Den nå litt aldrende dyrehagedirektør Kets og en annen av Jefkes beskyttere, Baron de Caters sørget for nok pengestykker i lommene til Jefke for til å lage et hjem.

En svart og en hvit due

Bryllupet var en av årets hendelser i Antwerpen og det var stor fest inne i dyrehagen. Det ble danset på bordene. Da de løftet lokket av den enorme bryllupskaken fløy en svart og en hvite due opp fra kaken.

Det smalt i champagnekorker og det var ellevill jubel.

Ekteskapet ble feiret som det første på tvers av rase i Belgia. Kaken var pyntet med en brud i hvitt sukker og en brudgom i svart.

Jefke og Katrientje fikk en datter sammen. Og Jefke fortsatt i sin jobb som billettkontrollør.

En dekorert borger

Da en tiger rømte fra dyrehagen deltok Jefke i det som ble beskrevet som en modig offensiv gjennom byens gater i jakten på villdyret.

Tigeren rakk å drepe en eldre mann på sin flukt før den ble skutt, og stoppet ut. I mange år var den utstoppede tigeren og dens historie en annen av dyrehagens store attraksjoner.

Jefke fikk en medalje for sitt mot.

Belgia + Afrika er ikke helt lett

I Belgia står det på mange vis et likhetstegn mellom landets bånd til Afrika og Kongo, men Jefke døde tre år før Belgia innledet sin tid som kolonimakt.

I 1885 fikk kong Leopolds Kongo som sin personlige eiendom. I 1882 krevde en sykdom Jefkes liv. Han gikk bort ganske brått kun 47 år gammel. Og med Jefke forsvant også en epoke i Belgias forhold til Afrika.

Den offentlige appetitten på svarte Jefke og hvordan ledende borgere i byen lagde en historie rundt guttens og mannens liv til sin egen fortjeneste er på ingen måte uskyldig.

Den står likevel i sterk kontrast til et kolonivelde preget av utbytting og ekstrem brutalitet. Debatten om Belgias fortid som kolonimakt er fremdeles vond og preget av dyp uenighet.

Kanskje derfor er det heller ikke så mye snakk om den lille gutten som gikk land som skipskapteins Meyers eiendom.

I de få artiklene jeg har kommet over finner jeg ikke noe som om hva Jefke selv tenkte eller sa om sitt liv.

Kanskje sa han ikke så mye, men det er vanskelig å tenke noe annet enn at han ikke konstant følte på sitt utenforskap.

Kanskje kjendisstatusen og kompenserte for noe av dette. Kanskje hadde han i sitt tidlige liv sett nok til å vite at det fantes liv som var langt verre for en gutt som han.

Det står ingen statue av Jefke ved porten til Antwerpen Zoo.

Keiserens konkubine

Jefke og hans lille familie forsvant nesten like brått ut Antwerpens historie som han entret byscenen 10 år gammel.

Det finnes ingen etterkommere. Datteren etterlot seg ingen sikre spor.

En versjon er at også hun gikk bort på grunn dårlig helse. En annen versjon sier at Jefke hadde kontakter med keiseren av Kina. Et medlem av keiserens hoff hadde besøkt Antwerpen Zoo på en Europareise, Gjennom dette bekjentskapet endte Jefkes datter som konkubine til Kinas keiser.

I det minste etterlot datteren seg en historie sin fars liv verdig. En historie som var upresis, men med en lærdom. Den bar i seg vissheten om at også i din egen samtid handler din egen historie om myten rundt din person. Kanskje er myten viktigere enn det rent faktiske.

SISTE NYTT

Siste nytt