Verdens matvareprogram er vinner av Nobels fredspris 2020

Da Nobelkomiteen startet arbeidet i år, lå det 318 kandidater på bordet. 107 av dem er organisasjoner, 211 personer.

Nobelkomiteen hadde sitt første møte for året i slutten av februar. Siden har komiteen jobbet helt tett opptil tildelingsdagen med å finne årets fredsprisvinner. Valget falt altså på Verdens matvareprogram.

– Nobels fredspris for 2020 tildeles Verdens matvareprogram (WFP) for deres innsats for å bekjempe sult, for deres bidrag til å bedre forholdene i konfliktområder, og for å være en drivende kraft i arbeidet med å forhindre at sult brukes som et våpen i krig og konflikt, sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen.

Hun trakk frem at sammenhengen mellom sult og væpnede konflikter er en ond sirkel.

– Krig og konflikter kan forårsake sult, akkurat slik sult kan skape konflikter og bruk av vold. Vi kommer aldri til å nå målet om null sult, med mindre vi får slutt på væpnede konflikter, understreket Nobelkomiteens leder.

– Tuller du med meg?

Matvareprogrammet, som er verdens største humanitære organisasjon, er en av FN-organisasjonene som aldri har fått fredsprisen.

Organisasjonen har i flere år vært nominert til fredsprisen, og har vært blant de forhåndsnevnte favorittene de siste to-tre årene.

Direktør for Matvareprogrammet David Beasley er på reise i Niger.

– Jeg må innrømme at det var litt av et sjokk og en overraskelse. Jeg har ikke ord. Det er fantastisk, sier Beasley leende på telefon når NRK får tak i den ferske fredsprisvinneren.

– Hva var din første reaksjon?

– Tuller du med meg?! Du spøker! Det var min første reaksjon.

Hans rådgiver Daniel Roholm, som NRK først fikk tak i, sier at det er overveldende og fantastisk å bli belønnet for det arbeidet man gjør.

– Den største anerkjennelse er at komiteen ser at det er en sammenheng mellom det å gi mat for å oppnå fred, sier Daniel Roholm.

• Marit Arnstad nominerte Matvareprogrammet:
  – Kampen mot sult er også fredsarbeid

– Tusen takk til Norge og Nobelkomiteen

Den nordiske direktøren for Matvareprogrammet, Anne Poulsen, er like glad.

– Jeg satt og fulgte med på live-streamen på fredsprisen sine sider. Det var jo så mange gode kandidater i år. Da jeg hørte dem lese opp oss, ble jeg helt overveldet. Helt stum.

– Dette er den beste arbeidsdagen jeg noen gang har hatt, sier Poulsen til NRK fra kontoret i København.

– Nobelprisen er en kjempestor anerkjennelse av våre kolleger verden over, som hver dag setter livet på spill for å nå ut til 100 millioner mennesker og gi dem mat. 690 millioner mennesker i verden sulter. Så dette er også en anerkjennelse av de menneskene som hver eneste dag går sultne til sengs.

– Det at vi i dag får Nobels fredspris vil bidra til en større forståelse og større støtte for de utfordringene de står overfor. Jeg tror dette er den høyeste og mest prestisjefulle anerkjennelse som mennesker som sulter og er underernærte, kan få. Jeg har ikke ord.

– Jeg er overrumplet og overveldet. Tusen takk til Norge og Nobelkomiteen, sier Poulsen.

• Urix forklarer: En trygg og solid pris

Følg reaksjonene i NRKs Nyhetssenter:

Vil snu verdens øyne mot sult

I Nobelkomiteens begrunnelse heter det at Matvareprogrammet har tatt en ledende rolle i å kombinere humanitært arbeid og fredsarbeid.

Organisasjonen var en aktiv deltager i diplomatiske prosesser som i mai 2018 kulminerte i FNs sikkerhetsråd resolusjon 2417, som peker på sammenhengen mellom konflikt og sult.

– Med dette årets pris ønsker Nobelkomiteen å snu verdens øyne mot de millioner av mennesker som lider av sult og er truet av sult. WFP spiller en nøkkelrolle i multinasjonalt samarbeid og har gitt et sterkt bidrag til å bekjempe sult som et våpen i krig og konflikter, sier Berit Reiss-Andersen.

Sulten kryper nærmere mange

FN selv har pekt på at ikke siden andre verdenskrig har så mange mennesker vært på flukt i verden som ved inngangen til 2020. Mange av dem som flykter, flykter fra sult.

Med den pågående koronapandemien har situasjonen blitt ytterligere forverret.

Matpriser har skutt i været. Stengte landegrenser, fly som har stått på bakken, og containerskip som har ligget til kai – alt har gjort det mye vanskeligere og dyrere å frakte mat på tvers av landegrenser. Land som ikke har egen matvareproduksjon og dermed er avhengig av å få importert varer, er på vei mot en sultkatastrofe.

– Vi kan få flere hungersnøder av bibelske proporsjoner i løpet av få måneder, sa David Beasley, lederen for Matvareprogrammet, da han talte til FNs sikkerhetsråd i april.

Etterhvert som pandemien har spredt seg, har oppgavene til Matvareprogrammet blitt flere.

Organisasjonen leverer store mengder smittevernutstyr og testutstyr til land som er særlig sårbare. De har utviklet nye, teknologiske løsninger som gjør at folk kan unngå smitte samtidig som de får mat.

Siden mange flyselskaper har innstilt flyvningene sine, har organisasjonen – som driver en lufttransporttjeneste – også fraktet helsepersonell og humanitært mannskap til land i nød.

Har tatt en rolle i pandemien

– Verdens matvareprogram ville ha vært en verdig fredsprisvinner uten pandemien, men pandemien og utfordringene den fører til, styrker definitivt kandidaturet, understreket Nobelkomiteens leder.

Hun sa at pandemien har økt behovet for mathjelp, men at den også har vist behovet for internasjonalt samarbeid dersom man skal overvinne globale utfordringer.

– Det har vært en mangel på respekt for multinasjonalt samarbeid for tiden, og vi vil understreke viktigheten av det, sa Reiss-Andersen.

– Mangel på mat skaper definitivt konflikter, for kampen om ressursene er en av de vanligste årsakene til krig og konflikt.

– Mat er en av våre mest grunnleggende behov. Mat brukes også som et våpen, og selvfølgelig gjør mangel på mat at konflikter øker.