Takket være Frp kan Mohamed få asyl i Europa

I september tok Rwanda imot de første 75 migrantene og flyktningene av i alt 500 fra mottak i Libya. 500 mennesker som har gitt opp håpet om å få komme seg i en båt til Europa. De holdt ikke lenger ut forholdene i Libya.

• Vil du ha ukesbrev fra Urix? Klikk her

Blant dem var Mohamed Daul Ali. Han flyktet fra Darfur i Sudan etter å ha sagt fra om grove menneskerettighetsbrudd.

– Jeg prøvde å krysse Middelhavet to ganger, men ble returnert begge gangene.

I Libya så han ikke solen på ett år og var stort sett stengt inne. Mohamed forteller at nesten alle kvinner ble voldtatt. Mennesker ble solgt som slaver mellom interneringsfengsler og smuglere.

– Noen kom og plukket ut to eller fire personer de likte og betalte for dem. Så ble de banket til de kontaktet familien og ba dem om sende penger. Så fikk de reise, forteller Mohamed Daul Ali.

«Rwanda-modellen»

Gahsora-leiren er et samarbeid mellom Rwanda, FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR og Den afrikanske union.

Flyktninger og migranter som transporteres hit, vil bli intervjuet av UNHCR og få sine asylsøknader behandlet i Rwanda. Om de har krav på beskyttelse vil de kunne få asyl i et EU-land, et annet Schengen-land eller Canada. De som ikke får asyl, vil kunne sendes tilbake til sitt hjemland.

Totalt kan Rwanda komme til å ta imot opp til 30.000 mennesker gjennom denne ordningen.

Norge har betalt 50 millioner kroner av det leiren koster.

Vil transportere migranter også fra Europa

Norges nå avgåtte justisminister, Jøran Kallmyr (Frp) håper hans arvtager fortsetter hans politikk og forsøker å bygge ut «Rwanda-modellen».

Da Siv Jensen på en pressekonferanse mandag kunngjorde at Frp går ut av regjering satt Kallmyr i samtaler med flyktninger i Gashora-leir.

Planen var å reise videre til justismøte i EU for å overtale EU til å satse mer og utvide «Rwanda-modellen»

– Vi verdsetter at Rwanda har tatt initiativ til å løse et afrikansk problem på afrikanske grunn, sa Kallmyr da han – ennå på jobb og fortsatt statsråd – møtte internasjonal og rwandisk presse i Gashora.

Kallmyr vil at også migranter og asylsøkere som blir reddet i Middelhavet, eller har klart å komme til Europa skal kunne få sendes til mottak som Gashora.

– Det hadde vært det aller beste, om EU hadde klart å få til en sånn løsning, men det er langt lerret å bleke, men jeg synes dette er en god start.

– Det er flere land i EU som nå er med på å ta kvoteflyktninger fra Rwanda, og det er flere land som tenker som Norge og ikke sier ja til båtflyktninger.

• Dette føles galt. Det er det eneste jeg tenker.

Vil betale

I 2016 la EU tre milliarder euro på bordet for å få Tyrkia til å stanse flyktninger fra å komme fra Syria, Irak og andre land i regionen.

På EU-toppmøtet i juni 2018 ble EU regjeringssjefer enig om arbeide for å opprette asylmottak utenfor EU.

Det har vært liten interesse for dette fra land i Nord-Afrika.

Norge var med Kallmyr som justisminister villig til å bidra med penger for å få dette til lenger sør i Afrika.

– Det er kommer til å koste Europa litt penger, men det er bare småtteri i forhold de pengene vi bruker på integrering i Europa i dag.

Stanser ikke økonomiske migranter

Mohamed Yahya i FNs utviklingsfond tror ikke Rwanda modellen gjøre at migranter slutter å komme til Europa.

Den 12. februar legger Yahya frem UNDPs rapport om innvandring fra Afrika til Europa i Oslo. Rapporten heter «Scaling the fences».

Rapporten gir det mest nyanserte bilde FN noen gang har utarbeidet av hvem det er som forsøker å ta seg til Europa irregulært.

Det store flertallet av de som er i Libya og de som kommer seg over til Middelhavet er økonomiske migranter.

• De kommer fra familier på rundt ti personer som ser en mulighet til å skaffe seg flere inntektskilder ved å sende et familiemedlem til Europa. Gjennomsnittsfamilien i Afrika består av fem personer.
• De kommer ikke fra de fattigste landene eller landene med best økonomi i Afrika. De kommer fra byer.
• De har ofte noe utdanning.
• De har en gjennomsnittsalder på 24 år.

– Ekstremt fattige land produserer ikke økonomiske migranter. Migrantene kommer fra de landene som gjør det litt bedre. De skaper en appetitt, men klarer ikke tilfredsstille den appetitten.

Vil prøve nye veier

Det kan være at noen økonomiske migranter vil takke ja for å komme seg ut av en fastlåst situasjon i Libya eller et annet sted, men de eller andre vil fortsette å forsøke å komme seg til Europa via andre veier mener forfatteren av UNDP-rapporten.

– Jeg klarer ikke å se hvordan transittmottakene i Rwanda vil gjøre noe som helst for økonomiske migranter, med mindre Rwanda kan tilby dem jobber som er godt betalte. Det tror jeg ikke Rwanda har midler til.

– Irregulær innvandring til Europa fra Afrika vil gå opp de neste årene, sier Yahya.

Norge har sagt nei til å omfordele migranter og asylsøkere som krysser havet og havner for eksempel i Moria-leiren i Hellas eller i Italia.

• «Ocean Viking» setter igjen kursen mot Libya
• Foran toppmøte i Berlin: Frykt for fullstendig kaos i Libya

For å vise vilje til å støtte opp om «Rwanda-modellen», sa Norge i forkant av Kallmyrs besøk ja til å ta imot 600 personer som ble overført fra Libya til Rwanda.

Dette har fått ganske stor internasjonal oppmerksomhet.

Håper Norge fortsetter politikken

Rwandas justisminister er en av dem som håper «Rwanda-modellen» ikke forsvinner ut av norsk politikk sammen med Kallmyr.

– Hvis den neste norske justisministeren vil gjøre noe stort, så må det etter min mening være å fortsette dette programmet, sier Johnston Busingye.

Afrika har et ansvar, mener Rwandas justisminister.

– Det bør være en måte å stanse dette fenomenet, illegale migranter som krysser Sahara, og krysser Middelhavet. Som afrikanere har vi en hjemmelekse å gjøre. Vi må gjøre det som er nødvendig for å stanse dette. Risikoen er for høy. Noen tall sier at kun én av fire kommer seg over. Mange går til grunne.

Ifølge UNDP-rapporten er det eneste som nytter på sikt å skape en lovlig vei å søke til opphold i Europa på. Dette kombinert med rask vekst og handel.

– En legal vei hvor Europa kan få de migrantene fra Afrika de ønsker basert på kvalifikasjoner og i kontrollerte former. Dette kombinert med et styrket økonomisk samarbeid som skaper raskt vekst. To til tre prosent er ikke nok. Bistand er ikke nok.