Krigen i Irak har tatt en ny og dramatisk vending de siste dagene, etter at irakiske styrker tok posisjon utenfor oljebyen Kirkuk.
Byen har vært kontrollert av kurdere siden 2014, og er et svært viktig strategisk område i Nord-Irak.
- Les også:
Tidligere har irakiske regjeringssoldater og den kurdiske peshmarga-militsen samarbeidet på slagmarken i kampen mot terrorgruppen IS.
Men etter at IS har mistet landområder i Irak, vender nå de tidligere allierte seg mot hverandre – i kampen om byen Kirkuk.
Mandag morgen gikk irakiske soldater inn mot den kurdisk-kontrollerte byen. Den irakiske hæren skal blant annet ha tatt over en militærbase, flere strategiske veier og broer, og industriområder, melder flere nyhetsbyråer.
Det meldes også om at flere skal være drept i kampene, men dette er ikke bekreftet fra offisielt hold.
Les også: Irak på bristepunktet
Begge trent av Norge
Men kampene som nå utspiller seg i den irakiske byen, har også en annen dimensjon:
Begge de to partene – som står på hver sin side av konflikten – er blitt trent opp av norske soldater.
Som en del av innsatsen for å stanse IS, bestemte regjeringen i 2014 at Norge skulle sende norske soldater til Irak for å trene opp lokale styrker til å ta opp kampen mot terrorgruppen.
Soldater fra forsvarets spesialkommando (FSK) har trent opp irakiske soldater i Bagdad, mens eksperter fra Telemark bataljon (TMBN) har trent opp kurdiske styrker i Erbil.
- Les også:
Forsvarsdepartementet: – En uoversiktlig situasjon
Det er blitt advart tidligere om konflikter som kan oppstå når parter som mottar opptrening av norske soldater, senere kan ha kryssende interesser på slagmarken.
– Norge bidrar til å trene og rådgi ulike lokale styrker og grupper slik at de kan bekjempe IS. All norsk støtte til slik kapasitetsbygging har vært og er fokusert på bekjempelsen av ISIL, skriver forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) i en e-post til NRK.
På spørsmål fra NRK om hvordan regjeringen ser på at kurdiske og irakiske styrker nå kjemper mot hverandre i Kirkuk, svarer forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) slik:
– Vi har hele tiden vært klare på at konfliktlinjene i regionen er uoversiktlige. Situasjonen på bakken er krevende. Aktørbildet er komplisert. Men alternativet – å ikke bidra til kampen mot internasjonal terrorisme – er ikke regjeringens politikk. Å ikke delta er også et valg som har konsekvenser, skriver Søreide.
Hun viser til at FN og verdenssamfunnet ba om bidrag for å stanse kampen mot IS.
– Norge valgte da å stille opp. Vi mener fortsatt at dette er et riktig valg, skriver Eriksen Søreide.