NRK Meny
Normal

- Alt vi ønsker er å ikke være redde

Arven etter 11. september en glede og forbannelse for et splittet Irak. - Vi er redde, slitne og ønsker oss mest av alt et vanlig land og et vanlig liv, sier Ali Ahmad, baker i Bagdad.

Ali Ahmad

28 år gamle Ali Ahmad driver et bakeri i bydelen Felahiye. Som mange andre preges han av den usikre hverdagen, men i motsetning til mange andre tør han å snakke og la seg intervjue.

Foto: Husam Khalid

Hvis noen har betalt prisen for 11. september-angrepene, er det vanlige irakere. Landet, som viste seg uskyldig i terroren som rammet USA for 10 år siden, er endevendt.

Irak sliter med å bygge seg opp igjen og irakerne sliter med tilliten til hverandre.

For med den amerikanske invasjonen eksploderte landet i religiøs og sekterisk vold, sjiamuslimer mot sunnimuslimer og folkegruppe mot folkegruppe. Det var som å åpne en trykkoker da Saddam Husseins regime falt.

– I mange år har vi drømt om en bedre fremtid, men alt som kunne gå galt, er gått galt i Irak. Det har gått fra vondt til verre, sier den 28 år gamle bakeren Ali Ahmad til NRK.

Han bor i Bagdad sammen med sin familie og driver et lite bakeri bydelen Felahiye, som han startet for noen år siden.

Da han var 20 kom de utenlandske styrkene, i kjølvannet av 11. september-angrepene. Selv visste han lite om hva som utspilte seg i New York og Washington, høstdagen som skulle få så stor betydning for Iraks - og hans egen - fremtid.

– Vi hadde vært isolert fra omverden i mange år. FN "blokkerte" Irak etter Saddams okkupasjon av Kuwait, og vi visste derfor veldig lite om det som hadde skjedd i USA, sier han.

Frykten rådet

Ali Ahmad forteller at store deler av befolkningen levde i konstant frykt - da som nå - men på en annen måte.

- Vi fryktet Saddam Hussein, som styrte landet med jernhånd. FN-sanksjonene mot landet førte til at vi hadde problemer med å skaffe oss nok mat og hverdagen var tøff.

Selv om verdenssamfunnet var splittet i synet på invasjonen i Irak, ble den hilst velkommen av mange irakere.

– Vi var veldig glade da de kom og fjernet Saddam og hans menn. Men så gjorde de så mye feil - så istedenfor at vi fikk oppfylt en vakker drøm snudde det til et mareritt, sier bakeren i Bagdad.

– Vi er redde - som før. Vi mangler sikkerhet, strøm og en sterk stat. Om kvelden er gatene tomme, folk holder seg hjemme i frykt for å bli drept, sier han oppgitt.

Bagdad

Irakere er som andre nødt til å gå ut, men vet aldri når neste bombe rammer.

Foto: Husam Khalid

Summetonen forsvinner når amerikanerne passerer

Bakeren i Bagdad er ikke imponert over de som forsøker å styre dagens Irak - selv om utgangspunktet var vanskelig. Det er fortsatt store mangler i samfunnet.

– Jeg mener våre politikere har sviktet oss, vi har eksempelvis strøm bare seks timer i døgnet. Slike ting er ikke bra, forteller han.

Strømkrisen for vanlige folk fører også til krise på toppen. Iraks siste elektrisitetsminister måtte gå av i august på grunn av mistanke om korrupsjon, omgåelse av anbudsregler og kraftstasjoner som eksisterte kun på papiret. Og den siste ministeren var ikke den første som gikk fra posten.

I tillegg var valgresultatet så jevnt etter siste valg, at det førte til ni måneders dragkamp i nasjonalforsamlingen om hvem som skulle styre landet. Det endte med at statsminister Nuri al-Maliki fikk en ny periode som regjeringssjef

Den manglende strømforsyningen har ført til store protester og en het sommer, med temperaturer opp mot 50 varmegrader og lite aircondition. De private generatorene brukes til andre helt livsnødvendige ting.

Telefonforbindelsen forsvinner jevnlig i likhet med strømmen.

– Når amerikanske militærkonvoier passerer, blokkerer de alle telefonsignaler i frykt for fjernstyrte bomber. Dette skjer flere ganger daglig, forklarer Ali.

Men manglende strøm og summetone er lite i forhold til alle de som mister livet av bombene, enten de er plassert i veien, i en bil eller festet på kroppen til en landsmann som er villig til å ofre livet.

Bare i juni ble 271 mennesker drept, de fleste av bomber. 155 var sivile, 77 var politimenn og 39 var soldater. Over 450 ble registrert såret.

Bagdad

Her, midt på denne plassen stod den berømte statuen av Iraks mektige hersker Saddam Hussein. Åtte år senere står sokkelen der fortsatt som et minne.

Foto: Husam Khalid

Saddams tunge arv

– Det er Saddams politikk som har ført til at Irak har havnet i den situasjonen som vi er i nå, sier Mustafa Alkazwini.

Også han bor i hovedstaden og driver en frivillig organisasjon som hjelper barn og unge.

Mustafas bror ble drept i 1991 av Saddam Husseins fryktede etterretningsapparat fordi han arbeidet for opposisjonelle, som ønsket forandring i landet.

– Saddam skapte så mye hat mellom de forskjellige gruppene gjennom 30 år. Nå betaler vi prisen, sier han.

– Små barn roper «Død over USA», men når jeg spør dem hvorfor de hater USA, får jeg ikke noe svar. De har bare blitt lært opp til å si det. Det er ikke USA som er skyld i hvordan vi har det nå. Dette er Saddams arv, sier Mustafa Alkazwini.

Mustafa Alkazwini

Mustafa Alkazwini mener man ikke har noe annet håp en å håpe at Irak blir et bedre sted.

Foto: Husam Khalid

Freden i nord

Noen fikk det imidlertid bedre etter Saddam-regimets fall. For i nord er situasjonen en annen enn i Bagdad og de sørlige delene av landet.

Kurderne, som var undertrykt gjennom Saddams mangeårige regime, har klart å holde kontroll og stabilitet i sitt selvstyrte område. De har egen hær, eget parlament, egen president og fungerer i praksis som en egen stat.

Ved hjelp av oljeressurser og ditto penger, har de klart å utvikle regionen.

En del av inntektene brukes på å forbedre infrastrukturen. I regionhovedstaden Arbil bygges det overalt, veier, hoteller, boliger og restauranter. Dette fører til at også investorer strømmer til byen.

Når irakere i sør sliter med sikkerhet og mangel på strøm, har irakere i nord nærmest et helt annet liv.

– Kort sagt, den enes nød er den andres brød, sier Hasan Slevani.

Hasan Slevani

Hasan Slevani tilhører dem som definitivt har fått det bedre.

Foto: Privat

Han er leder av den kurdiske forfatterforeningen og en kjent poet. Han sitter også i det lokale bystyret i Duhok.

– Mange kurdere mistet livet på grunn av Saddam Hussein og hans krigsmaskin. Vi levde i konstant frykt inntil USA fjernet Saddam og vi ble fri, sier Slevani.

Deres drøm er ikke blitt til et mareritt.

Frykter borgerkrig

USA har for alvor startet tilbaketrekningen fra Irak, åtte og et halvt år etter at de marsjerte inn, på jakt etter Saddam og masseødeleggelsesvåpen som ikke fantes.

Det står fortsatt 47.000 amerikanske soldater i landet, men etter planen skal alle være ute i løpet av desember i år. Kun et fåtall såkalte rådgivere skal være igjen.

Men selv om det nå er Iraks eget forsvar og politi som formelt har kontrollen og er bygget opp for å kunne takle oppgaven, frykter mange at en borgerkrig vil bryte ut når de amerikanske soldatene er borte. Valget i fjor - og dragkampen i etterkant - viste tydelig de dype politiske, religiøse og geografiske skillelinjene.

Ali Ahmad er en av dem som frykter hva som kan skje.

– Jeg er imot at USA skal ha soldater i mitt land, men vi er ikke klare ennå til selv å styre Irak. Vi har fremdeles mange konflikter, og våre politikere krangler seg i mellom og klarer ikke å bli enige.

– I tillegg blander nabolandene seg stadig inn, de ønsker ikke at vi skal ha et fritt og et demokratisk Irak, sier Ali.

Han forteller om en sliten befolkning og en sliten hovedstad.

– Alle kundene som kjøper brød hos meg, er slitne av situasjonen. Vi snakker om politikk og om fremtiden til det nye Irak, men frykter for hva den vil bringe, sier bakeren i Bagdad.

Ikke lært noe

Kurderne i nord er også engstelige for den amerikanske tilbaketrekkingen og frykter at landet kan komme til å havne i en langvarig borgerkrig.

Kampen om de store oljeressursene mellom nord og sør er blant annet ikke løst.

– Problemet er at politikere i Sør-Irak ikke har lært noe av historien vi har vært gjennom under Saddam. De tenker akkurat slik han gjorde, og det var å bruke rå makt. Derfor har vi fortsatt frykt for fremtiden, sier Hasan Slevian.

Likevel velger han å være optimist.

– Jeg tror det kommer til å gå bra med Irak. Vi må bare være flinkere til å tilgi og se fremover. Vi trenger hverandre nå, sier

'I Bagdad tenker bakeren på sin lille sønn og håper at han får en god fremtid.

– Det må bli bedre! Vi vil ikke og kan ikke gi opp håpet om et trygt Irak.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt