Hopp til innhold

- Vi må gjøre store ofre

Regjeringen i Hellas har kommet til enighet om en økonomisk krisepakke med EU og det internasjonale pengefondet, IMF.

Hellas' statsminister George Papandreou

- Dersom ikke grekerne er villige til å gjøre store ofre, vil Hellas gå konkurs, sa Papandreou da han offentliggjorde avtalen. - Ofrene vil gi oss pusterom og den tiden vi trenger til å gjøre forandringer

Foto: TATIANA BOLARI / AFP

Hellas' statsminister George Papandreou bekreftet ved 10-tiden norsk tid at landet har inngått en avtale med EU og IMF for å unngå konkurs.

- Vi må gjøre store ofre for å få hjelpen som de store lånene fra EU og IMF innebærer sa Papandreou da han bekreftet låneavtalen på et regjeringsmøte i Aten.

- Kollaps eller frelse

- Hellas har nå valget mellom kollaps og frelse, sier finansminister George Papaconstantinou.

Hellas planlegger budsjettkutt på 30 milliarder euro, nesten 240
milliarder kroner, de neste tre årene for å få ned gjelden til mindre enn tre prosent innen 2014.

Finansministeren sier han venter at den greske gjelda vil toppe seg på 140 prosent av Bruttonasjonalprodukt per innbygger (BNP) i 2013, før den begynner å synke i 2014.

I fjor var gjelden på 115,1 prosent av BNP, i alt 273,4 milliarder euro. Det greske finansdepartementet tror landets økonomi vil krympe med fire prosent i 2010. Tidligere har har anslagene for resesjonen vært på to prosent.

Se video:

Video EU presser Hellas til å kutte

- Det eneste som kan redde Hellas

Det har den siste tiden vært store demonstrasjoner mot innsparingstiltakene i Hellas hver eneste dag, og det knytter seg naturligvis spenning til hvordan befolkningen i Hellas vil reagere nå som sparetiltakene iverksettes. På pressekonferansen fikk Papaconstantinou spørsmål fra BBC om regjeringen blir sittende hvis protestene vedvarer.

- Dette er den eneste måten vi kan redde landet, og vi er overbevist om at vi har flertallet i befolkningen bak oss, svarte finansministeren.

Papaconstantinou sier det internasjonale markedet ikke gir Hellas den tiden de trenger til å gjøre endringer, og tror krisepakken vil skjerme Hellas fra finansmarkedene lenge nok til at de kan få orden på økonomien.

Mer enn et norsk statsbudsjett

Avtalen innebærer at det frigis mange millioner euro i hjelp til det kriserammede landet. Kriselånet er antydet å bli på til sammen 120-135 milliarder euro, eller rundt 1.000 milliarder kroner, over tre år. Det tilsvarer mer enn et norsk statsbudsjett. Det er første gang euro-landene går inn og redder økonomien til et av medlemslandene i valuta-samarbeidet.

Eurosonens finansministre møtes i Brussel klokka 1600 norsk tid for å bekrefte avtalen.

Må redusere budsjettunderskuddet

EU og IMF har bedt Hellas kutte budsjettunderskuddet de neste to årene med 10 prosentpoeng sammenlignet med årets underskudd på 13,6 prosent. Hellas må trolig fjerne to ekstra årlige månedslønner som offentlig ansatte og pensjonister får nå, og fryse lønningene deres i tre år.

LES OGSÅ: - Kontroll med Hellas i ti år

LES OGSÅ: 135 milliarder euro til Hellas over tre år

Hever pensjonsalderen

Statsminister George Papandreous regjering har allerede begynt det økonomiske opprydningsarbeidet, som er ventet å ta mange år.

Den reelle pensjonsalderen skal økes fra 53 til 67 år, og generøse jule- og påskebonuser er redusert. Men grekerne ønsker ikke å gi fra seg alle sine fordeler uten kamp, og det er daglig store demonstrasjoner mot innsparingstiltakene som de mener at EU med Tyskland i spissen tvinger igjennom.

LES OGSÅ: Politi påtent av demonstranter

1. mai Hellas

Sinnet er fortsatt rettet mot regjeringens innstrammingstiltak i forbindelse med den vedvarende økonomiske krisen i Hellas. Demonstranter bevæpnet med kjepper og bensinbomber gikk til angrep på politiet i den greske hovedstaden i forbindele med 1. mai-feiringen i går.

Foto: LOUISA GOULIAMAKI / Afp

Demonstranter i Hellas

DALTONBRØDRENE: - Stopp dem, står det på dette banneret som demonstranter i Hellas viste frem i går. Fra venstre: Den greske finansministeren George Papaconstantinou, Hellas' statsminister George Papandreou, Tysklands forbundskansler Angela Merkel og presidenten for den europeiske sentralbanken, Jean-Claude Trichet.

Foto: THANASSIS STAVRAKIS / Ap