Av
- Det kan få stor betydning, fordi Tyskland har samarbeidet godt med Frankrike i det siste, sier Tønneson, og peker på at Tyskland for tiden også har plass i FNs sikkerhetsråd.
- Tyskland skal lede Sikkerhetsrådet neste måned. Frankrike gjør det denne måneden. Hvis begge de to statene er klare på at de ikke vil støtte noen krig i dagen situasjon, reduserer det sterkt sannsynligheten for at vi får et vedtak i Sikkerhetsrådet i januar eller februar som åpner for krig, sier Tønneson.
Presset
- Og da stiller det USAs presiden George W. Bush overfor en valgsituasjon. Enten må han da utsette krigen, og da blir utfordringen å opprettholde presset mot Saddam Hussein utover sommeren uten krig. Eller så må han gå til krig alene, og da må han finne et påskudd, sier Tønnesson.
Han tror den økende kritikken av den amerikanske Irak-politikken også er påvirket av opinionen i andre land, og viser til økende krigsmotstand i mager land, og særlig i Europa.
Opinionen
- Betydningen for Bush går i samme retning. Enten må han da finne et påskudd for å gå til krig veldig raskt, for da kan han regne med å snu opinionen igjen. Eller så må han bøye seg for opinionen, og håpe på at den snur senere, ved at situasjonen endrer seg i Irak.
Det som skal til for at det ikke skal bli krig i Irak, ifølge Tønneson, er at det skjer noe positivt i landet, ved at våpeninspektørene finner noe, og at Irak går med å samarbeide.
- Da kan Bush si at vi har hatt en suksess ved hjelp av presset. Da kan det lette presset en stund, og kanskje bringe resultater som gjør krigen enda mindre sannsynlig, sier Stein Tønneson.