NRK Meny
Normal

- Farlig for miljøet, farlig for menneskene

– Norge har verken kompetanse eller anlegg til å uskadeliggjøre kjemiske våpen. Det er rett og slett pussig at vi er spurt, mener forsker Asle Toje. Han peker på andre som er nærmere til å gjøre den jobben.

En palle med raketter fylt med nervegass på vei til destruksjon

En palle med raketter fylt med nervegass på vei til destruksjon i et forbrenningsanlegg i USA, som ligger 11 år etter skjemaet med ødeleggelsen av våpnene som ble forbudt i 1993.

Foto: CMA, US Army

Asle Toje

Forsker Asle Toje

Foto: Tron Trondal

Norge er i dialog med FN om destrueringen av de kjemiske våpnene i Syria. Gammel og ny regjering må telle på knappene, be om analyser og vurdere konsekvenser. Men forsker Asle Toje mener det er pussig at det pekes på Norge som et naturlig land til å gjennomføre dette.

– For vi har verken kompetanse, erfaring eller innsikt i å destruere kjemiske våpen, påpeker forskeren ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Heldigvis har vi ikke hatt noe lager med kjemiske våpen her. Derfor har vi heller ikke denne kompetansen. Det finnes ikke noe anlegg her i landet som kan ta imot mange hundre tonn kjemiske våpen, sier han.

– Russland og USA kan

– Derimot er det to andre land som har alt som trengs av kompetanse, erfaring og infrastruktur. Det er USA og Russland, de samme to som har inngått avtalen om å kreve at Syria avvæpnes, sier Toje.

– Men bør ikke Norge også påta seg sin del av det vanskelige og kostbare arbeidet når FN spør?

– Jeg har ikke hørt noe om at Syrias kjemiske våpen skal spres i FNs medlemsland etter folketall, sier Toje tørt.

Forskeren viser til David Koplows bok om destruksjon av kjemiske våpen, «By fire and ice», fra 1997. Den handler om problemene med å destruere kjemiske våpen og samtidig beskytte miljøet. Her beskrives blant annet USAs smertefulle erfaringer med ødeleggelsen av disse våpnene etter at konvensjonen om kjemiske våpen ble vedtatt i FN i 1992.

– Amerikanerne måtte bygge opp fasilitetene og kunnskapen fra grunnen, påpeker han.

JACADS forbrenningsanlegg for kjemiske våpen

I ovnene på dette forbrenningsanlegget på en atoll i Stillehavet destruerte USA mange av sine kjemiske våpen, bl.a. Sarin. Anlegget ble stengt i 2000.

Foto: CMA, US Army

– Det kostet om lag 6 milliarder kroner per tusen tonn å destruere USAs kjemiske våpen. Hvis vi legger til at Norge trolig er verdens aller dyreste land å utføre en slik jobb i, og plusser på transportkostnader, kan prisen på et slikt oppdrag bli det tredobbelte.

I boka påpeker forfatteren to forhold som etter Tojes mening er høyst relevante: Kjemiske våpen er rett og slett veldig farlige – for miljøet, og for menneskene.

– Derfor er de tre nevnte faktorene kompetanse, erfaring og infrastruktur svært viktige, sier Asle Toje.

Gift lekker fra havbunnen

Fortsatt ligger store mengder kjemiske våpen dumpet etter 2. verdenskrig på havbunnen. Fiskerne i Skagerrak kjenner godt til dette. Men også på store havdyp utenfor kysten av Florida og Alaska ble det dumpet kjemiske våpen etter krigen. De lekker sakte, men sikkert ut i miljøet, beskriver Koplow i boka.

Tidligere brukte USA kjemisk nøytralisering av våpnene. Men det viste seg at de ikke ble ødelagte nok, restene etter destrueringen kunne fortsatt brukes. Den vanligste metoden nå er avbrenning.

– Faren for lekkasjer og uhell er alltid til stede. USAs største anlegg for dette ligger i Tooele i Utah, langt fra folk – et tegn på hvor potensielt farlig denne virksomheten er.

Russlands laboratorium for ødeleggelse av kjemiske våpen

Et laboratorium for ødeleggelse av kjemiske våpen ble åpnet i Moskva i 2000.

Foto: VIKTOR KOROTAYEV / REUTERS

Anlegget i Tooele ble for øvrig gjort om til et depot i fjor, etter å ha drevet med destruksjon av kjemiske våpenlagre i 70 år. Nå er det USAs største sikre lager for restene av kjemiske våpen. Fortsatt lagres det kjemiske våpen andre steder i USA. De skal være ødelagt innen 2013, ifølge planen.

– I teorien er den kjemiske prosessen helt ufarlig. I praksis er den veldig farlig, sier Toje.

Derfor tviler Toje på at Norge kommer til å takke ja til det han ironisk kaller «det sjenerøse tilbudet» fra Russland og USA. Også fordi det er langt fra Syria til Norge, de kjemiske våpnene må ut på en risikabel reise helt hit i nord.

– Fordi vi har råd

Han påpeker at det er tenkelig at stormaktene vet at Norge ikke har kompetansen, men håper med sitt tilbud å presse Norge til å betale regningen for tilintetgjørelsen.

– På den positive siden er Norges ønske om å være et konstruktivt medlem av FN-familien. Vi har økonomiske ressurser som en del andre land mangler. Hadde vi hatt anleggene som trengs, og kompetansen hadde vært på plass, hadde dette selvsagt også vært et pluss, påpeker Toje.

– Derfor er det flere punkter på minussiden enn på pluss-siden. Det er de tre faktorene som går igjen: Vi mangler anleggene, vi har ikke kompetansen, og ikke infrastruktur for å destruere store mengder kjemiske våpen, sier Asle Toje.

Toje tviler på at det har vært lagt så mye tankearbeid i våpenforespørselen fra Russlands side som det har vært antydet. Han tror ikke at beslutningen om å spørre Norge dreier seg om så mye annet enn at vi har penger til det.

Norge har allerede brukt betydelige midler på Syria-konflikten – gjennom å bidra med våpeninspektører, penger til nødhjelp etc.

Midlertidig oppbevaringskonteiner for kjemiske våpen

USA har flyttbare anlegg for ødeleggelse av kjemiske våpen – her er et midlertidig lager for våpen som er funnet.

Foto: CMA-US Army

Kan bli terrormål

– Ville det ikke være naturlig at USA og Russland, som forhandlet fram denne avtalen, også gjør jobben med følge den opp? spør han.

– Det er de som både har anleggene og kunnskapene, og det er liten grunn til å tro at de ikke er til å stole på – at noen skal være ute etter å gjemme unna deler av kjemi-arsenalet.

Begge landene har drevet med våpendestruksjon siden konvensjonen ble signert i 1992.

– Hvis avstanden er så viktig, kan det være aktuelt å destruere de kjemiske våpnene i nabolandene?

– Det vil være risikabelt. Det er uro, angrep og bombing i grenseområdene. Anlegget vil også kunne bli et interessant terrormål, mener Toje.

Seneste i går hevdet da også en kilde i nabolandet Libanon at deler av det kjemiske våpenlageret, inkludert kjemiske stridshoder til langtrekkende raketter, allerede er på avveie. Rundt 4 tonn av den dødelige nervegassen Sarin skal være smuglet ut og over til Syrias allierte, Hizbollah-bevegelsen i Libanon.

Kilden som sier dette, er ikke kjent. Det er heller ikke bekreftet av andre kilder.

Tror på rask avgjørelse

Toje tror beslutningen om et «ja» eller «nei» fra Norge kan bli tatt av denne regjeringen, det er jo en hastesak.

– Hvis man ønsker å si nei, og det er enighet om dette i alle partiene, kan beslutningen bli tatt raskt, sier han.

Hvis ikke, havner saken kanskje hos den nye regjeringen.

– Det store spørsmålet er hva regjeringen vil legge i begrepet «norske interesser». Velger de å si ja til å ta imot våpnene på vegne av den norske befolkningen, må begrepet forklares kontra-intuitivt, mener Toje:

– At det å framstå som gode internasjonale borgere er en vel så viktig faktor som norske borgeres helse og miljø.

FN-inspektørene på jobb i Damaskus

FNs inspektører var i Damaskus for å etterforske bruk av kjemiske våpen i august i år.

Foto: MOHAMED ABDULLAH / Afp
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt