NRK Meny
Normal

- Tror Russland presser Syria

Nærmere 100 mennesker ble drept under urolighetene i Syria i går, oppgir menneskerettighetsaktivister. I dag skal FNs sikkerhetsråd diskutere hva som kan gjøres.

Demonstranter og opprørssoldater i Syria

Syriske desertører som har sluttet seg til Den frie syriske hæren, sammen med demonstranter under en demonstrasjon mot president Bashar al-Assad i Kafranbel nær Idlib søndag. Urolighetene i Syria dagen etter skal ha kostet nærmere 100 menneskeliv.

Foto: HANDOUT / Reuters

Blant de drepte var det 55 sivile, oppgir Det syriske menneskerettighetsobservatoriet med tilhold i Storbritannia.

Også 25 soldater fra det syriske regimet, samt ti opprørssoldater og seks medlemmer av det regulære sikkerhetsapparatet ble drept. Verst var det i den urolige regionen Homs, ifølge organisasjonen

Syriske sikkerhetsstyrker slo også til mot opprørere som hadde tatt kontroll over enkelte forsteder i hovedstaden Damaskus, og opprettet kontrollposter.

Gårsdagen var en av de blodigste siden opprører mot Bashir al-Assad startet i mars i fjor.

Sikkerhetsrådet

Sikkerhetsrådets forslaget til resolusjon inneholder blant annet et krav om at president Bashar al-Assad må dele makten, men det vil neppe Russland støtte og truer med å legge ned veto.

Også EU-toppmøtet i Brüssel i går ba Sikkerhetsrådet øke presset mot Syria for å få slutt på undertrykkelsen og voldshandlingene i landet.

– Vi er opprørt over det syriske regimets grusomheter og undertrykkelse og vil innstendig oppfordre medlemslandene i FNs sikkerhetsråd til å ta de nødvendige steg for å få slutt på undertrykkelsen, noe som for lengst burde ha vært gjort, sa EU-president Herman Van Rompuy.

Herman Van Rompuy

EU-president Herman Van Rompuy ber Sikkerhetsrådet legge press på Syria.

Foto: GEORGES GOBET / Afp
Fafo-forsker Kjetil Selvik

Fafo-forsker Kjetil Selvik tror Russland presser Syria bak lukkede dører.

Foto: Fafo
Sergej Lavrov

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov vil ikke være med på kravet om at Bashar al-Assad må gå av.

Foto: SERGEI KARPUKHIN / Reuters

- Innholdet underordnet

– Situasjonen i Syria er svært alvorlig. Alle ser vel egentlig at det er nødvendig å gjøre mer, men er i villrede om hva, både fordi de gode grepene ikke står i kø, og fordi det internasjonale samfunnet er splittet, sier Fafo-forsker Kjetil Selvik.

- Hva går FN-resolusjonen ut på?

- Det kommer an på hva medlemslandene blir enige om. Det viktigste er i hvilken grad Sikkerhetsrådet kan gi regimet i Syria en klar beskjed som også involverer regimets venner med Russland i førersetet.

- Dersom det er mulig å få med seg Russland, er det nesten underordnet hva man vedtar. Det er den psykologiske effekten som er avgjørende og muligens kan man skremme det syriske regimet til å handle, sier Selvik.

Les også: –Grunnlegger av Den frie syriske hær er drept

Les også: Blodbadet nærmer seg Damaskus

Les også: Gjenerobret Damaskus-forsteder

- Tror Russland presser Syria

- Hvordan få med seg Russland?

- Det er et stort spørsmål. Russland er ikke helt avvisende til å gjøre noe. Det er mye som tyder på at Russland øver press på Syria bak lukkede dører, og forteller dem at dette ikke kan fortsette, og at Syria må strekke seg lenger enn hittil.

- Også Iran og Irak og andre venner av Syria er nok misfornøyd med hvordan landet har håndtert denne krisen, sier Selvik.

Fafo-forskeren mener en løsning kan være en overgangsregjering som involverer deler av regimet og opposisjonen.

- Da blir spørsmålet hvilke garantier man kan gi både minoriteter og regimenære grupper i Syria, og hvilke garantier man kan gi internasjonale spillere med interesser i Syria, slike som Russland, om at det nye Syria også vil forsvare deres interesser.

- Er det mulig å få på plass en slik overgangsregjering?

- Alt dette er vanskelig, men ikke helt umulig. Man tenker seg noe av det samme som har skjedd i Jemen. Der har man samlet en overgangsregjering med blant andre mennesker knyttet nært til presidenten. Det samme er det muligå se for seg i Syria, at man gir garantier til regimets støttespillere, definert som andre enn Bashar al-Assad og hans familie, om at Syria er på vei mot noe som kan fungere for dem i framtida.

- Neppe militært angrep

- Hvor nært er et militært angrep?

- Det virker ikke som et militært angrep er nært forestående fordi ingen egentlig ivrer etter det, med unntak av kanskje den syriske opposisjonen, og noen av demonstrantene. Det ser ikke ut til å internasjonal vilje til et militært angrep nå.

- Hva skiller situasjonen i Libya, der man gikk inn, fra situasjonen i Syria?

- Syria er et større land som befinner seg midt i en regional kruttønne, midt mellom Iran og Israel. Det er også en stor forskjell at intervensjonen i Libya allerede har skjedd, og for Russland er dette takk for sist.

Selvik sier at Russland er svært misfornøyd med at Vesten, etter deres mening, tok seg til rette i Libya etter Sikkerhetsrådets vedtak. Russland er veldig misfornøyd med med måten det skjedde på, og er ikke imponert over det som kom ut av Libya-aksjonen.

- Russland vil ikke legge til rette for at det samme skal skje i Syria, sier Kjetil Selvik.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt