- Vi har våknet til ett nytt Egypt

Stemningen i Kairos ulike nabolag er anspent. Alle er usikre på hva som blir neste trekk i spillet om makten i Egypt - og hvem som vinner: folket eller den sta presidenten.

Tahrir-plassen

Det egyptiske folket nekter å gi seg, og protestene vokser landet rundt. Her fra Tahrir-plassen i Kairo.

Foto: PEDRO UGARTE / Afp

- Jeg har ikke vært på Tahrir-plassen de siste dagene. Men jeg har vært rundt i deler av Kairo i går og foregårs. Alle er spent, absolutt alle.

- Og stemningen ble enda mer anspent etter president Hosni Mubaraks tale i går kveld, forteller Sherin Wahab på telefon fra Kairo til NRK.

Wahab som er et kontaktpunkt for utenlandske pressefolk i Kairo, har fulgt de to siste ukene tett.

Ingen gir seg

Ingen vet hva stillingskrigen mellom presidenten og folket ender med,

- Folk vet at Mubarak er sta, at han ikke gir seg så lett. Det så vi jo i går. Det er derfor folk på Tahrir-plassen heller ikke gir seg så lett.

- Frykten er at hvis de reiser hjem, så går alt tilbake til slik det var. At alle løfter om reformer og endring glemmes - slik som mange ganger før. Demonstrasjonene på Tahrir-plassen blir en garantist for at de må foreta seg noe, at noe skjer. sier Wahab.

Flere av hennes kjente holder ut på plassen for andre uke på rad.

I likhet med mange av sine landsmenn, følger hun time for time Nilen-revolusjonen som internasjonale medier har døpt demonstrasjonen.

- Analytikere her i Egypt diskuterer nå intenst fullmaktene som visepresident Suleiman skal ha fått. De prøver å forstå hvorvidt dette er fullmakter til å utføre alt av presidentens arbeide, eller om det bare er snakk om en liten del.

- De drøfter også om Mubarak vil være en del av de politiske prosessene fremover, eller om de klarer å holde han unna.

- Problemet i Egypt er at Mubarak har samlet alle politiske tråder i sin hånd. Hele regimet er nå bygget rundt én person. Det er han som formelt sitter med alle de høye posisjonene.

- Samtidig mener analytikere at han de siste 6-7 årene har overlatt mye av de innenrikspolitiske prosessene til sin sønn Gamal og en krets av ministre rundt ham. Selv har han tatt det utenrikspolitiske. Så mange mener Mubarak er litt ute av "touch" med hva som har rørt seg blant sitt folk.

Soldater i Kairo

Soldater i Kairo vokter en inngang til Tahrir-plassen.

Foto: PATRICK BAZ / Afp

Militære som garantist

Egypts generaler kom i dag med en kunngjøring om at de stiller seg bak gjennomføringen av Mubaraks lovede reformer.

I uttalelsen heter det også at de stiller seg som garantister for at det gjennomføres frie og rettferdige valg til høsten. Og de lover at de forhatte unntakslovene, som har vært i funksjon siden 1981, skal heves så snart den nåværende situasjonen er over.

Mange egyptere setter sin lit til det militæret - som utgjør nasjonens ryggrad - til slutt fullt og helt velger folkets side og løser den nåværende stillingskrigen mellom presidenten og hans folk.

Foreløpig har det forsøkt seg på en balansegang mellom folket og regimet - som jo springer ut av det militære. Både presidenten, visepresidenten, statsministeren, forsvarsministeren og flere andre er generaler.

Hvor lenge de velger å opprettholde balansegangen, vet ingen. Men alle tror at de på ett eller annet tidspunkt presses til å velge side.

- Det folk frykter mest av alt, er sammenstøt mellom folket og soldatene. At forsvaret vil ta regimets parti, si «nok er nok, vi må få Egypt tilbake til det normale igjen» og rydde Tahrir-plassen.

- Det vil utløse et kaos som vil snu opp ned på hele samfunnet. Det som eventuelt vil følge, er skremmende å tenke på, sier hun.

- Alternativet er at forsvarsledelsen og det øverste militærrådet velger folket, sier «nok er nok til Mubarak» og griper makten formelt, sier Wahab.

Mange trodde i går at Mubarak ville overlevere makten til det militære, men det skjedde ikke.

- Det kan være vanskelig å forstå i Norge, men for egyptere er det militære det eneste faste holdepunktet i staten. Mye annet er så korrumpert, inkludert politiet og det politiske systemet, sier Wahab.

- Men vil generalene gi fra seg makten igjen til demokratisk valgte personer og institusjoner?

- Det er vanskelig å si. Personlig mener jeg de vil ønske å beholde sin nåværende status i Egypt, det indikerer at de ikke vil beholde makten over en lang periode, kun i en overgangsperiode.

- Men både visepresidenten og statsministeren kommer fra det militære, i likhet med presidenten og andre. Hva er egentlig forskjellen?

- Folk flest vil ikke ha militæret inn i den politiske styringen, slik det har vært frem til nå. Men militæret står som garantisten for Egypt, sier Wahab.

Visepresidenten uønsket

Demonstrantene på Tahrir-plassen roper fortsatt sine slagord om at «Mubarak må gå» og «Mubarak er ferdig». Men de har også startet å rope at visepresident Suleiman må gå.

I går kveld var det ingen tvil om at den nyutnevnte visepresidenten stilte seg bak sin president, som han i mange år som etterretningssjef hadde ansvaret for å beskytte.

- Dette er en farlig tendens. For to - eller til og med en uke siden - ville det blitt jubel hvis Suleiman hadde overtatt som president. Han er svært respektert, selv om han har vært en del av det sittende regimet som etterretningssjef. Han kunne blitt en overgangsfigur mange hadde tillit til.

- Nå har han kompromittert seg, ved å stille seg så tydelig bak Mubarak samt i et TV-intervju med ABC News si at det egyptiske folk ikke er modent for demokrati. Folk hadde håpet noe annet fra ham, sier Sherin Wahab.

- Statsminister Ahmed Shafiq kan fortsatt ha en viss tillit igjen - hvis han spiller sine kort riktig og klarer å distansere seg nok fra presidenten. Han har som luftfartsminister vist seg som en dyktig reformator og administrator og kunne vært en brobygger mellom det gamle regimet og det nye som kommer.

- Det som skaper den urolige situasjonen nå, er Mubaraks urokkelighet. Det er HAN som skal avslutte dette, ingen andre.

Mubarak-karikaturer

Folket benytter sin nye frihet til å uttrykke en kritikk mot regimet som de ikke tidligere kunne.

Foto: STEVE CRISP / Reuters

Politisk masseoppvåkning

Politisk er det bokstavelig talt en ny politisk vår i Kairo som man ikke har sett maken til siden revolusjon til Gamal Abdel Nasser i 1952.

Wahab sier nå «alle» i Kairo nå diskuterer politikk - i et samfunn som var gjennomsyret av resignasjon og frykt for statens langørede sikkerhetsapparat.

- Det har vært en politisk masseoppvåkning de siste to ukene. Alle har kommet til en politisk bevissthet, det gjelder ungdom, husmødre, analfabeter. Det har skjedd et helt utrolig skifte, og denne nye bevisstheten blir en utfordring for de som styrer, sier Wahab.

På Tahrir-plassen slutter stadig flere yrkesgrupper seg til demonstrantene. Leger kommer i sine frakker, dommere møter opp i sine kapper. I aviser og TV streiker journalister for å få lov til å rapportere fritt - uten diktat om hva de skal si og skrive om opprøret.

Selv den statlige nasjonale TV-kanalen har endret sin dekning av demonstrasjonen, til et noe mer sannferdig bilde.

- Det blir også mer og mer klart at det er et stor generasjonsgap mellom Mubarak, regjeringen og demonstrantene. De unge har et helt nytt språk, helt nye krav om hva som bør være selvfølgelig rettigheter.

- Regimet - som aldri har anerkjent at unge har en mening - har egentlig ikke klart å følge med på at verden har endret seg på de siste 30 årene.

- Derfor er det en stor språkbarriere, ingen farbar kommunikasjon mellom de unge og de styrende. Det så vi på TV i går. Alt det tørre snakket, er ikke hva de unge vil ha i et land som de ser mye må endres i.

- Hvem som vinner stillingskrigen, vet jeg ikke, sier Sherin Wahab.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt